Det er skatteplikt på fordel ved privat bruk av fast- og mobiltelefon, bredbånd og andre elektroniske kommunikasjonstjenester som arbeidsgiver dekker for ansatte. Fordelen beskattes etter en sjablonmetode. Arbeidsgivers fradrag for inngående merverdiavgift på slike tjenester er avhengig av den faktiske bruken. 

 
Fordel ved privat bruk av alle former for arbeidsgiverfinansierte elektroniske kommunikasjonstjenester (EK-tjenester), herunder fasttelefon, mobiltelefon, bredbåndabonnement og internett-tilkobling skal beskattes etter en sjablonmetode. Skatteplikten gjelder adgangen til privat bruk av slike elektroniske kommunikasjonstjenester utenfor ordinær arbeidssituasjon. 

 
Den skattemessige fordelen settes til inntil kr 4 000 ved dekning av én EK-tjeneste og til inntil kr 6 000 ved dekning av to eller flere EK-tjenester. Det gjelder et skattefritt grunnbeløp på kr 1 000. Arbeidsgivers dekning av kostnader under kr 1 000 og over kr 5 000 for én EK-tjeneste eller under kr 1 000 og over kr 7 000 for to eller flere EK-tjenester vil dermed være skattefri. 

 
Forutsetningen for skattefritaket er at den ansatte har tjenstlig behov for å disponere EK-tjenesten. Foreligger ikke et tjenstlig behov, skal slike tjenester betalt av arbeidsgiver skattlegges etter de alminnelige reglene for naturalytelser. Dette gjelder f.eks. dekning av både fasttelefon og mobiltelefon, uten at det er spesielle forhold som gjør fasttelefonen nødvendig av tjenestemessige grunner. Det samme gjelder privat bruk av innholdstjenester.

 
Fradrag for inngående merverdiavgift på arbeidsgiverfinansierte EK-tjenester gis for den del av utgiften som gjelder tjenstlig bruk (tjenestesamtaler mv.). Det vil dermed normalt måtte foretas en fordeling av utgiften mellom privat bruk og tjenstlig bruk ved fradragsføring av merverdiavgift. Det er ingen sammenheng mellom den skattemessige sjablonregelen og den avgiftsmessige vurderingen.
 
Les mer inngående om elektronisk kommunikasjon betalt av arbeidsgiver her.