Falske identiteter har blitt et økende problem, og skattemyndighetene skjerper nå praktiseringen av registerreglene ved innflytting til Norge.

Fødselsnummer eller D-nummer

Reglene er slik at personer som skal være i Norge mindre enn 6 måneder regnes som ikke-bosatt, og skal tildeles D-nummer (midlertidig nummer).  Personer som skal oppholde seg lengre enn 6 måneder, må melde innflytting som bosatt i Norge. Disse personene skal tildeles et ordinært fødselsnummer. 
 

I en pressemelding utgitt 13. januar 2011 skriver Skattedirektoratet at de har sett at D-nummerordningen har blitt utnyttet for å skaffe falsk identitet i Norge. Samtidig er det mange med D-nummer som skulle hatt fødselsnummer. Det presiseres at det bare er de som skal være i Norge under 6 måneder som skal ha D-nummer, mens personer med opphold lengere enn 6 måneder må bostedsregistreres med fødselsnummer.

Konsekvenser for nordiske borgere

Dette er ikke en endring av regelverket, men kun en endring av rutinene. Før denne innstrammingen har nordiske borgere sluppet å melde innflytting til Norge, også ved opphold lenger enn 6 måneder dersom familien bor i et annet nordisk land. Av de nordiske borgerne vil dette i størst grad ramme svenske arbeidstakere, i og med at de utgjør den største andelen av nordiske arbeidsinnvandrere. På grunn av at det nå legges opp til at arbeidstakerne må melde innflytting til Norge ved opphold her lenger enn 6 måneder, blir de dermed sett på som utflyttet fra Sverige selv om familien fortsatt bor der. 

Praktiske konsekvenser

Innstrammingen i registerreglene ved at svensker med opphold i Norge over 6 måneder blir “tvangsflyttet” til Norge selv om de har familie som bor i Sverige, vil ha store konsekvenser ved at de blant annet:

• ikke har rett på behandling i Sverige dersom de blir syke

• mister retten til fri tannpleie frem til de er 21 år i Sverige 

• mister stemmeretten ved lokalvalget

• mister retten til å kjøre bil med svenske skilter i Norge

Etter at innstrammingene ble gjort kjent, har det kommet sterke reaksjoner fra svenskene.  Norske myndigheter er imidlertid opptatt av at det skal være et fritt arbeidsmarked mellom Norge og Sverige. Finansdepartementet har derfor sendt brev til det svenske Finansdepartementet for å få en avklaring på ulike problemstillinger og konsekvenser knyttet til innstrammingen av registerreglene. 

Kartleggingen av de konsekvensene den norske innskjerpelsen medfører for de svenske arbeidstakerne, kan medføre enkelte regelendringer i det norske regelverket. Det kan også medføre at svenske myndigheter må iverksette tiltak ovenfor sine borgere for ikke å ta fra dem rettigheter selv om de blir folkeregistrert med bosted i Norge.

Strakstiltak for svenske pendlere

Som nevnt over har det kommet sterke reaksjoner fra blant annet svenske pendlere og arbeidsinnvandrere på den nye praktiseringen. Dette har nå ført til at Finansdepartementet har satt ned en arbeidsgruppe som skal se på bostedsregistreringen av utenlandske arbeidstakere.

Arbeidsgruppen er blitt enige med Skattedirektoratet om at saker om bostedsregistrering som har oppstått som følge av at personer med D-nummer søker om skattekort for annet år på rad, stilles i bero inntil videre.
 

Dette innebærer at utenlandske pendlere inntil videre bare vil bli bostedsregistrert i Norge dersom de selv ber om det. Skattedirektoratet har allerede gitt instruks om at denne gruppen skal få skattekort uavhengig av spørsmålet om bostedsregistrering. Bostedsregistrering av svenske arbeidstakere i Norge har kommet på dagsordenen som følge av rutineendringer i Skattedirektoratets kontroll av personer med D-nummer. Arbeidsgruppen skal komme med nye forslag til løsninger innen første juni.