Årsregnskap: Er det greit for styret å stole på regnskapsføreren?

Årsregnskap: Er det greit for styret å stole på regnskapsføreren?

Styremedlemmer sitter sjelden med tung regnskapskompetanse og overlater ofte utarbeidelsen av årsregnskapet til fagfolk. Men hvilket ansvar har styret for at årsregnskapet gir et rettvisende bilde av situasjonen, og at resultatet disponeres forsvarlig?

Brynhild Bakken Kvernmo, rådgiver i Sticos

I mange små og mellomstore bedrifter er regnskapet satt bort til en ekstern regnskapsfører. I Regnskapsførerlovens § 2 regnes regnskapsføring som «utføring av oppdragsgivers plikter etter regnskaps- og bokføringslovgivningen og utarbeidelse av oppgaver og opplysninger for oppdragsgiver som denne skal gi i henhold til lov eller forskrift.» En skulle da kanskje tro at det er regnskapsføreren som har ansvaret for at årsregnskapet gir et rettvisende bilde av den økonomiske situasjonen? I denne artikkelen belyser vi hvem/hvilket organ som har ansvar for hva i forbindelse med årsregnskapet.

Årsregnskapet fastsettes på ordinær generalforsamling

Årsregnskapet og eventuell årsberetning skal godkjennes av generalforsamlingen innen seks måneder etter utgangen av regnskapsåret. Generalforsamlingens myndighet er imidlertid begrenset til å godkjenne eller avvise styrets forslag til årsregnskap og årsberetning. Den kan ikke selv fastsette endringer i regnskapet. Det er styret som er ansvarlig for utarbeidelsen av årsregnskapet, og det skal signeres av samtlige styremedlemmer og daglig leder.

LES OGSÅ: Dette må du gjøre for å unngå gebyr på årsregnskapet

Styrets ansvar ved disponering av årets resultat og utdeling av utbytte

Det er også styrets ansvar å påse at virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll, og det skal fastsette planer og budsjetter, sørge for forsvarlig organisering, og holde seg orientert om selskapets økonomiske stilling. Selskapet skal til enhver tid ha en egenkapital og likviditet som forsvarlig ut fra omfang og risiko med virksomheten, og styret har en handleplikt dersom egenkapitalen er lavere enn hva som anses forsvarlig. I forbindelse med disponering av årets resultat og avsetning til utbytte har styret ansvar for at selskapet etter utdeling av utbytte har forsvarlig egenkapital og likviditet.

LES OGSÅ: Hvor mye utbytte er det lov å dele ut, og hvilke konsekvenser kan det få om det deles ut for mye? 

Usikkerhet om fortsatt drift

Årsregnskapet skal utarbeides under forutsetning om fortsatt drift så lenge det ikke er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet. Er det sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet, skal eiendeler og gjeld vurderes til virkelig verdi ved avvikling. I årsberetningen skal det gis opplysninger om forutsetningen om fortsatt drift. Ved usikkerhet om fortsatt drift, skal små foretak som ikke utarbeider årsberetning omtale dette i note. Styret er ansvarlig for utarbeidelsen av årsregnskapet og er dermed også ansvarlig for å vurdere om det foreligger usikkerhet om fortsatt drift som det må opplyses om.

Autorisert regnskapsførers ansvar

Selv om aksjeloven tydelig gir styret ansvaret for forsvarlig egenkapital, likviditet og utbytteutdeling, så må man vel som styremedlem kunne stole på at en autorisert regnskapsfører sørger for at dette er «på stell»? I God regnskapsføringsskikk står følgende: «Oppdragsgivers eget ansvar for å overholde plikter gitt i eller i medhold av lov hviler fullt ut på oppdragsgiver selv. Oppdragsgiver kan ikke ved avtale fraskrive seg plikter som påhviler oppdragsgiver, for eksempel overfor tredjemann eller offentlige myndigheter. De tjenester som regnskapsførervirksomheten tilbyr seg å utføre på vegne av oppdragsgiver skal reguleres i en oppdragsavtale.»

Regnskapsførers ansvar er å følge regnskapsførerloven, regnskapsførerforskriften og god regnskapsføringsskikk ved utarbeidelsen av årsregnskapet. Profesjonsansvaret innebærer at regnskapsførers aktsomhet og eventuelle klanderverdige forhold vurderes i forhold til hva en gjennomsnittlig kompetent og dyktig regnskapsfører ville ha gjort. Profesjonsansvaret er et strengt uaktsomhetsansvar som i takt med regnskapsførernes økende kompetanse også stiller stadig større krav til regnskapsfører som tjenesteleverandør.

Men styret kan altså ikke bare lene seg tilbake. Styret har et tilsynsansvar og skal sørge for løpende kontroll med virksomheten. Styret har ansvar for at selskapet har gode rutiner som gjør at regnskapsfører får de opplysninger som er nødvendige for å utarbeide regnskapet. Styret bør synliggjøre at de har hatt en gjennomgang av regnskapene, både perioderapportene og årsregnskapet. Og de har et selvstendig ansvar for å påse at selskapet til enhver tid har forsvarlig egenkapital og likviditet, og styret har et særlig ansvar for at selskapets disponering av årsresultatet (utbytteutdeling) lar seg forene med at selskapet skal ha forsvarlig egenkapital og likviditet.

LES OGSÅ: Reisetid er arbeidstid, hva betyr det for privat og kommunal sektor?

Erstatningsansvar

Hvert enkelt medlem av et styre kan bli erstatningsansvarlige overfor selskapet, aksjeeier eller andre (f.eks. kreditor) hvis vedkommende forsettlig eller uaktsomt har voldt skade og/eller tap. Ansvaret omfatter både aktiv deltakelse i beslutningsprosessen og unnlatelse av å følge opp denne eller informasjon som kommer frem underveis i prosessen. Handlingen eller den manglende handlingen må dessuten ha vært forsettlig eller uaktsom, og noen må ha blitt påført et tap. Aktsomhetskravet er spesielt strengt på de områder hvor aksjeloven presiserer styrets plikter og ansvar.

Jobber du med regnskap, lønn, merverdiavgift, skatt eller personal? Da er Sticos Oppslag er et uunnværlig verktøy. Du får også gratis tilgang til vår fagsupport, hvor du får hjelp av landets beste eksperter innenfor fagområdene. Prøv gratis her

 

 

Print

Navn:
E-post:
Emne:
Din melding:
x

Sticos Fagstoff


Vårt fagteam holder deg oppdatert med nyheter og aktuelt fagstoff innen regnskap og økonomi, HR og HMS, lønn og personal og Personvern/GDPR. 

Sticos gir deg trygghet og smarte løsninger.

TEMA