Hold deg oppdatert med aktuelt fagstoff fra Sticos Meld deg på nyhetsbrev

Ikke glem disse notekravene

Ikke glem disse notekravene

Det er lett å benytte tidligere notemaler og gjøre som i fjor, uten å tenke over endringer som har skjedd i løpet av året, eksempelvis nye balanseposter eller andre vesentlige forhold.

Elin Petersen og Henrik Karlsvik, rådgivere i Sticos

I denne artikkelen vil vi ta for oss noteopplysninger som vi ser at ofte er avglemt eller mangelfulle. Regnskapsloven og norske regnskapsstandardene stiller en rekke krav til noteopplysninger som skal gis. 

Forenklinger for små foretak

Etter endringer i regnskapsloven og regnskapsstandarden for små foretak, er det gjort flere forenklinger som gjør at flere notekrav utgår for små foretak for årsregnskapet for 2021. Det er viktig å være klar over at regnskapsloven stiller krav til at årsregnskapet skal gi et rettvisende bilde. I enkelte tilfeller vil derfor minimumskravene i regnskapsloven ikke være tilstrekkelig, og det kan være nødvendig å gi mer utfyllende opplysninger for å ivareta kravet om rettvisende bilde. Vi oppfordrer også små foretak å vurdere om noteopplysninger bør med selv om loven ikke direkte krever det. 

Les også: Endringer i regnskapsloven

Sticos Oppslag er et uunnværlig verktøy for deg som jobber med regnskap, lønn, merverdiavgift, skatt eller personal. Du finner svar på dine problemstillinger, og har i tillegg gratis tilgang til vår fagsupport. Prøv gratis! 

Prinsippnoten

Prinsippnoten skal omtale alle anvendte regnskapsprinsipper, her under prinsipper for inntektsføring og omregning av utenlandsk valuta. Det skal ikke være en generell omtale som f.eks. å vise til regelverket for små foretak. Det skal spesifikt opplyses om anvendte regnskapsprinsipper. Det vil si at prinsipper som ikke er aktuelle for selskapet heller ikke skal omtales i prinsippnoten. Foretak som ikke er små må opplyse om endringer i regnskapsprinsipp og virkningen må også tallfestes. Endringer av regnskapsprinsipp skal også begrunnes. For små foretak er det ikke et eksplisitt krav om å opplyse om endringer i regnskapsprinsipp, men omtale bør vurderes dersom endringen er vesentlig og omtale derfor er nødvendig for at årsregnskapet skal gi et rettvisende bilde.

Tilskudd

Mange selskaper har i løpet av pandemien mottatt tilskudd. I henhold til NRS 4 Offentlige tilskudd skal det opplyses om hvilke typer tilskudd foretaket har, varighet, betingede forpliktelser knyttet til tilskuddet, regnskapsmessig behandling (herunder brutto- eller nettoføring), tilskuddsbeløpets størrelse og opplysninger om tilskudd som ikke direkte fremgår av regnskapet. For små foretak er det ingen eksplisitte krav om å opplyse om tilskudd i noter. NRS 8 inneholdt tidligere et krav, men etter den siste endringen i standarden er kravet om tilskuddsnote tatt bort. Det må imidlertid vurderes om informasjon er nødvendig for å gi et rettvisende bilde.

Aksjer

Regnskapet kan inneholde både kortsiktige og langsiktige aksjeinvesteringer. Hvilke noteopplysninger som skal gis vil avhenge av både klassifisering og hvilke vurderingsregler som er lagt til grunn.

Aksjer klassifisert som anleggsmidler - datterselskap, tilknyttet selskap og felleskontrollert virksomhet

Utgangspunktet er at alle konsern skal utarbeide konsernregnskap, men det finnes en rekke unntak fra konsernregnskapsplikten. Morselskap i underkonsern eller i konsern som går inn under grensen for små foretak kan unnlate å utarbeide konsernregnskap. Morselskapet er da pliktig til å gi noen tilleggsopplysninger om aksjer i tilknyttet selskap og datterselskap som er innarbeidet etter kostmetoden. Tilknyttet selskap er selskap der man har betydelig innflytelse (20 - 50% eierandel). Datterselskap er selskap der man har bestemmende innflytelse (over 50%). For at leser at regnskapet skal få god informasjon, skal det opplyses om årets resultat og egenkapital i hvert av selskapene. I tilfeller hvor det ikke utarbeides konsernregnskap er dette av vesentlig betydning for å kunne få mer informasjon om status i selskapene.Etter endringene i regnskapsloven er dette ikke lengre et krav for små foretak. Små foretak plikter nå kun å gi opplysninger dersom investeringene regnskapsføres etter egenkapitalmetoden. Vi mener at opplysninger om investeringer i datterselskaper og tilknyttede selskaper som føres etter kostmetoden ofte vil være av vesentlig betydning og må vurderes opp mot kravet om rettvisende bilde.

Forslag til inndeling i noten kan være:

Foretaksnavn Forretningskontor Eierandel Årets resultat Egenkapital

 

Aksjer klassifisert som omløpsmidler - vurdert til markedsverdi

Følgende tabell vil dekke krav til tilleggsopplysninger for denne balanseposten:

Kategori Anskaffelseskost Markedsverdi Resultatført verdiendring

 

Kategori kan for eksempel være norske aksjer, utenlandske aksjer, aksjefond. Små foretak må ikke opplyse om anskaffelseskost.

Andre aksjer - notekrav for øvrige foretak (som ikke er små)

Aksjer som ikke går innunder det som er nevnt over vil være andre aksjer. Her vil det være et notekrav hvis eierandelen er over 10 prosent eller 50 prosent av den regnskapspliktiges egenkapital. Opplysningene kan presenteres på følgende måte.

Foretak Balanseført verdi Eierandel Markedsverdi

 
Markedsverdi oppgis hvis det er aksjer i et regulert marked, typisk børsnoterte aksjer. Noten er ikke pliktig for små foretak, så her blir det igjen en vurdering med bakgrunn i rettvisende bilde.

Få aktuelle nyheter innen personal, regnskap, økonomi og personvern. Følg Sticos på FacebookLinkedIn og meld deg på vårt nyhetsbrev

Immaterielle eiendeler

Goodwill skal spesifiseres for hvert kjøp. Er avskrivningsplanen lengre enn fem år skal det begrunnes.

Etter regnskapsloven skal det opplyses om årets utgifter til forskning og utvikling uavhengig av om utgiftene er kostnadsført eller balanseført. Det skal også opplyses om forventet samlet inntjening vil motsvare medgått samlede utgifter. Små foretak må ikke opplyse om dette i regnskap avlagt etter 1. juli 2021.

Andre fordringer og annen gjeld

Andre fordringer eller annen gjeld er ofte vesentlige poster i en balanse. Derfor anbefales det å spesifiseres nærmere i note hva postene består av. Det gir en god informasjon til leser av regnskapet. Det er ikke et notekrav i regnskapsloven, men bør vurderes ut i fra krav om opplysningsplikt pga at det er vesentlige beløp og postene gjerne er sammensatt av forskjellige type poster.

Det skal opplyses om hvor stor del av selskapets fordringer som forfaller senere enn ett år etter regnskapsårets slutt, samt gjeld som forfaller til betaling mer enn fem år etter regnskapsårets slutt.

Ytelser og forpliktelser til ledende personer

Her er en del usikre på hva og hvor mye som skal opplyses. Når det gjelder lønn og ytelser er det arbeidsgiveravgiftspliktige ytelser vi snakker om. Utgiftsrefusjoner som eksempelvis reisekostnader, bilgodtgjørelse skal ikke med. Det skal også opplyses om avtaler om sluttvederlag/etterlønn. Utbetalt bonus inngår i opplysningene om lønn. I tillegg må det informeres om bonusavtaler både om grunnlaget for beregning og beløpsstørrelse.

Har foretaket hatt flere daglige ledere i løpet av regnskapsåret, skal samlede utgifter opplyses. Hvis daglig leder har flere jobber i et firma og rollen som daglig leder er satt til en prosentandel, må samlet godtgjørelse oppgis. Hvis daglig leder ikke har mottatt lønn eller annen godtgjørelse må øvrige foretak bekrefte det i note.

For små foretak utgikk dette notekravet i forbindelse med endringene i regnskapsloven som trådte ikraft 1. Juli 2021.

Godtgjørelse til styret

Det skal oppgis samlede utgifter til lønn, pensjonsforpliktelser og annen godtgjørelse til styremedlemmer. For ansatterepresentanter kan man velge å begrense opplysningene til styrehonorar. Det betyr at f.eks. lønn til eiere som også gjerne sitter i styret, skal oppgis. For styremedlemmer som ikke er ansatt i bedriften har nok praksis vært at man oppgir det de mottar for styrevervet. Ordlyden i loven tilsier imidlertid at all godtgjørelse skal oppgis dvs. at også godtgjørelse for f.eks. konsulenttjenester skal med.

Hvis styremedlem ikke har mottatt lønn eller annen godtgjørelse må øvrige foretak bekrefte det i note.

For små foretak utgikk dette notekravet i forbindelse med endringene i regnskapsloven som trådte ikraft 1. Juli 2021.

Utsatt skattefordel

Behandlingen av utsatt skatt skal omtales i prinsippnoten. Små foretak kan unnlate å balanseføre utsatt skattefordel, men må presisere dette valget i prinsippnoten til regnskapet. I skattenoten skal det uansett opplyses om størrelse på utsatt skattefordel. Forutsetningen for å balanseføre en utsatt er at foretaket kan sannsynliggjøre en skattepliktig inntekt gjennom fremtidig inntjening eller gjennom realistisk skattetilpasning som gjør det mulig å utnytte fordelen. Dette skal bekreftes i noten.

Les også: Årsoppgjør for et AS - Har du kontroll på skatteberegningen

Mellomværende og interne transaksjoner i et konsern

Morselskap som ikke utarbeider konsernregnskap skal opplyse om transaksjoner med og mellom datterselskaper og interngevinster i denne sammenheng. Når det gjelder mellomværende oppgis samlet beløp fordelt på kortsiktige og langsiktige fordringer og gjeld.

Lån til ledende personer eller aksjeeiere

Lån til eller sikkerhetsstillelse til fordel for daglig leder og leder av styret skal spesifiseres. For hvert lån skal det opplyses om hvilke vilkår som gjelder, herunder rentesatsen og avdragsplanen. Små foretak kan fra 1.juli 2021 oppgi dette samlet med inndeling i styret og ledelse.

Usikkerhet om fortsatt drift

Forutsetningen om fortsatt drift skal omtales i årsberetningen. Små foretak plikter ikke å utarbeide årsberetning og må derfor kun opplyse dersom det foreligger usikkerhet knyttet til fortsatt drift. Omtale bør også vurderes i tilfeller hvor ledelses vurdering er at det ikke er usikkerhet om fortsatt drift, men hvor regnskapet gir indikasjoner på det motsatte. Dette kan feks være tilfelle dersom selskapets egenkapital er svak eller negativ, men hvor det foreligger andre forhold som gjør at det ikke vurderes å være usikkerhet. Slike andre forhold kan feks være garantier fra eier om tilførsel av nødvendig kapital og likviditet.

Øvrige foretak bør også omtale usikkerhet knyttet til fortsatt drift i note. Årsberetning og årsregnskap er separate informasjonskilder noe som innebærer at reglene om årsregnskapets innhold ikke kan oppfylles ved å kun gi opplysninger i årsberetningen eller omvendt.

Covid-19 og bærekraft

Mange selskaper har fått merke følgene av pandemien. For mange selskaper vil det kunne være risiko for verdifall av selskapets anleggsmidler. Er det gjort nedskrivninger krever det noteopplysninger. Regnskapsloven krever at det opplyses om hvilke forutsetninger som er lagt til grunn for nedskrivning og reversering av nedskrivning av varige driftsmidler.

Bærekraft er også et tema som har fått en oppsving i året som har vært. Både kunder, leverandører, offentlige myndigheter og andre interessenter stiller strengere og strengere krav til at selskaper driver på en bærekraftig måte. Selv om det er svært få selskaper i dag som er pliktig å rapportere på bærekraft vil de fleste på en eller annen måte være påvirket. Et eksempel på dette kan være endringer i forbrukernes forbruksmønster som til slutt vil kunne påvirke selskapets inntjening og verdi på driftsmidler. Ethvert selskap bør ha bærekraftsproblematikken i bakhodet både når balanseposter vurderes, men også vurdere om det skal gis opplysninger om eventuell usikkerhet.

Opplysningsplikt

Regnskapsloven krever at årsregnskapet skal gi et rettvisende bilde. At årsregnskapet skal gi et rettvisende bilde innebærer at regnskapet skal gi en tro gjengivelse av selskapets underliggende virksomhet og økonomiske forhold. Loven inneholder også en bestemmelse om generell opplysningsplikt. Det vil si at skal gis noteopplysninger ut over minimumskravene i regnskapsloven §§ 7-2 - 7-46 dersom dette er nødvendig for å bedømme den regnskapspliktiges eller konsernets stilling og resultat.

Det er derfor viktig å gjøre en totalvurdering når man utarbeider regnskapet. Etter vårt syn blir dette spesielt viktig for små foretak som etter de siste endringene i regnskapsloven har fått enda flere forenklinger i kravene til noteopplysninger.

Lær mer om temaet med vårt nettkurs Forberedelser til årsoppgjøret 


Sticos holder deg oppdatert: