• Hold deg oppdatert med

  • STICOS FAGSTOFF

  • Regnskap og Økonomi -
  • HR og HMS -
  • Lønn og Personal
Forvikling med regjeringens forenklinger

Forvikling med regjeringens forenklinger

Nærings- og fiskeridepartementet hevder at forenklinger i perioden 2011-2017 har medført besparelser på 16 970 000 000 kroner. Men har det blitt vesentlig enklere?

Brynhild Bakken Kvernmo, rådgiver i Sticos

Regjeringen hevdet i juni at næringslivets kostnader med å oppfylle lover og regler er kuttet med 15 milliarder kroner sammenlignet med 2011, og at regjeringens forenklingsmål dermed ble nådd. Endringene i regnskapsloven og aksjeloven som ble vedtatt før sommeren ble alene anslått til å gi besparelser på 1 milliard kroner hvert år. Særlig opphevelse av plikten for små foretak til å utarbeide årsberetning ble fremhevet som en betydelig forenkling.

I rapporten «Forenklingsarbeidet for Næringslivet 2011-2017» oppsummerer Nærings- og fiskeridepartementet hvilke forenklinger som er gjennomført, og hvilke besparelser som er estimert for tiltakene. Vi har sett nærmere på hvilke besparelser departementet mener tiltakene har gitt, og har gruppert tiltakene og besparelsene i følgende kategorier:

 

Kategori Beløp i millioner kroner

Digitalisering

Digitalisering av statlige skjema, elektronisk kommunikasjon gjeldsinndrivelse, samtykkebasert lånesøknad, elektronisk tilbud ved offentlige anskaffelser, elektronisk resept, fulldigitalisert samordnet registermelding, a-ordningen, nytt system for elektronisk tinglysing, elektronisk faktura i stat og kommune, mv.

5781

Revisjonsplikt

Bortfall av revisjonsplikt for små og mellomstore aksjeselskap og morselskap i mindre konsern.

4263

Andre endringer aksjelov

Enklere saksbehandling, teknologinøytral deltakelse, kommunikasjon, dokumentasjon og signering, opphevet krav til åpningsbalanse og redusert krav til minste aksjekapital.

2289

Reiseregning og utleggsoppstilling

Krav til originalbilag ved reiseregninger og utleggsoppstillinger opphevet, opprydding i diettsatser for reiser innenlands.

1400

Bokføring

Halvering av oppbevaringstid for regnskapsmateriale, forenklinger fra bokføringsstandardstyrets rapporter II og III, samleposter i kunde. Og leverandørspesifikasjon, endring i spesifikasjonskravet.

899

Regnskap

Små foretak slipper å utarbeide årsberetning, opphevelse av kvartalsrapportering for børsnoterte selskaper, begrenset regnskapsplikt for små og ansvarlige selskaper og enkeltpersonforetak.

847

Merverdiavgift ved innførsel

Import-mva. innberettes som utgående avgift i den nye mva.-meldingen.

577

Diverse regelendringer

Antatt effekt av om lag 70 ikke-kalkulerte tiltak.

350

Gebyr

Reduserte gebyrer i Brønnøysundregistrene.

213

Plan og bygningsloven

205

 

Revisjonsplikt

Bortsett fra digitaliseringstiltakene utgjør endringene i revisjonsplikt for mindre aksjeselskap (og morselskap i mindre konsern) den klart største besparelsen, totalt kr 4 263 millioner kroner. Men hvor enkelt er det egentlig for en næringsdrivende å finne ut om virksomheten har revisjonsplikt eller ikke? For å vite om en har revisjonsplikt må man se hen til en rekke bestemmelser, blant annet:

  • revisorloven § 2-1

  • regnskapsloven § 1-2 første ledd nr. 1-13

  • aksjeloven § 7-6

  • forskrift om terskelverdier for beslutning om å unnlate revisjon etter aksjeloven § 7-6

  • eierseksjonsloven §§ 64-65

  • advokatforskriften kapittel 3A

  • apotekforskriften § 28

Grensen for når en virksomhet har revisjonsplikt er ulik for ulike selskapstyper, og både regnskaps-, revisor- og aksjeloven opererer med ulike terskelverdier for blant annet salgsinntekter og driftsinntekter. Et ansvarlig selskap, for eksempel, har revisjonsplikt dersom det har regnskapsplikt, og i tillegg enten har driftsinntekter på fem millioner kroner eller mer, eller antall deltakere er over fem. Eller at selskapet har regnskapsplikt, samtidig som ingen av deltakerne har personlig ansvar og balansesummen er høyere enn 20 millioner kroner og antall ansatte er høyere enn ti årsverk. Regnskapsplikt har de i utgangspunktet, men ikke dersom de ikke er partrederi og har hatt mindre enn fem millioner kroner i salgsinntekt og et gjennomsnittlig antall ansatte færre enn fem årsverk dersom antallet deltakere ikke overstiger fem og ingen av deltakerne er juridisk person med begrenset ansvar.

Er det nødvendig å ha ulike regler for ulike selskapstyper, og hvorfor skal ikke revisjonsplikten for et selskap kunne leses fra én lov, uten å måtte sammenholde flere lover med ulike terskler for regnskaps- og revisjonsplikt? Det hadde også vært en fordel om terskelverdiene kan forholde seg til enten salgsinntekter eller driftsinntekter når terskelverdier skal si noe om aktiviteten.

Andre endringer i aksjeloven

Besparelser som følge av endringer i aksjeloven er anslått til 2 289 millioner kroner, dette gjelder:

  • Teknologinøytral saksbehandling, meldinger, signatur og oppbevaring

  • Forenklet generalforsamlingsbehandling

  • Bortfall av krav til åpningsbalanse

  • Redusert krav til minste aksjekapital

Reglene om forenklet generalforsamling er mindre formelle saksbehandlingsregler som er best egnet for de små aksjeselskapene med én eller svært få eiere. Disse reglene har kommet i tillegg til de eksisterende reglene, slik at det er flere valgmuligheter. Flere valgmuligheter for en «riktig måte» å dokumentere et vedtak på, gjør det ikke alltid enklere, da det også kan skape forvirring og tvil om man har håndtert saken på lovlig vis.

Reiseregninger og utleggsoppstilling

Oppheving av krav til originalbilag til reiseregninger og utleggsoppstilling er estimert til 1 200 millioner kroner, og opprydding i diettsatser for reiser innenlands er anslått til 200 millioner kroner. Førstnevnte forenkling har nok gjort det enklere for ansatte å kreve refusjon for reiser og utlegg, ikke minst på grunn av at endringen har muliggjort effektivisering ved hjelp av apper og programvare. Men for den som jobber med reiseregninger og diettsatser har nok ikke endringene i regelverket for diettsatser med tilhørende skattesatser i sum gitt særlig forenklinger de siste to årene. Tidligere var grensen for skatteplikt for diett og bilgodtgjørelse i overensstemmelse med statens satser. Fra og med 2017/2018 har hhv. statens satser og skattesatsene for bilgodtgjørelse og diett «skilt lag». Dette har medført mye ekstra arbeid, og tvil og usikkerhet om hvordan dette skal håndteres, både for arbeidsgivere og arbeidstakere. Selv om særavtalen har fått færre satser har regelverket i sum blitt mer kompleks.

TRENGER DU PÅFYLL? Ta vårt nettkurs om arbeidsmiljølovens ulike bestemmelser om arbeidstid

Regnskap

Opphevelse av krav til årsberetning for små foretak, innføring av begrenset regnskapsplikt for små ansvarlige selskap og enkeltpersonforetak, samt opphevelse av kvartalsrapportering for børsnoterte foretak er estimert til henholdsvis 35 millioner kroner, 43 millioner kroner og 69 millioner kroner.

Årsberetningen for små foretak skulle blant annet gi opplysninger om forutsetningen for fortsatt drift og redegjøre for likestilling og diskriminering. Opplysning ved usikkerhet om fortsatt drift ble i stedet et nytt notekrav, og i juli ble det sendt høringsforslag om at små foretak likevel skal redegjøre for likestilling og ikke-diskriminering etter regnskapsloven § 3-3c første og tredje ledd. Forenklingsregnskapet inneholder imidlertid ingen estimater som sier noe om nettoeffekten av at gamle regler oppheves og erstattes med nye krav.

Regnskapsregisteret er foreløpig ikke rigget til å ta imot årsregnskap etter modell for begrenset regnskapsplikt, det vil si årsregnskap basert på skatterapporteringen. Reglene er dessuten uklare, da det ennå ikke er utarbeidet utfyllende regnskapsstandard. Sånn sett er det kanskje litt tidlig å konkludere med at dette har gitt besparelser på 43 millioner kroner? Videre har denne «forenklingen» medført at vi har fått enda et regelsett som regnskapsførere og brukerne av regnskapet skal holde rede på. For det første må man vite om foretaket har full regnskapsplikt, begrenset regnskapsplikt eller ingen regnskapsplikt. Dette avhenger av en hel rekke kriterier som selskapsform, salgsinntekter, antall årsverk, balansesum, antall seksjoner, antall deltakere, type virksomhet (bransjer). Dersom selskapet har full regnskapsplikt, må man vite om selskapet plikter å følge internasjonale regnskapsregler (IFRS), eller om det kan følge de ordinære reglene for norske foretak, eller om de kan velge å følge unntaksreglene for små foretak. Alle disse regelsettene har ulike verdsettings- og behandlingsregler som medfører ulike verdier og resultat i regnskapene, og ikke minst ulike krav til noteopplysninger. For den som skal utarbeide regnskapet har det blitt enda mer komplisert å holde regelverkene fra hverandre, slik at en unngår å «mikse» ulike verdsettelsesmetoder. Og brukerne av regnskapene får enda mindre relevante regnskap, da det er enda vanskeligere å sammenligne ulike selskap i samme bransje, men som følger forskjellige regelsett.

Merverdiavgift ved innførsel

Import-mva. må ikke lenger innbetales på importtidspunktet, men innberettes som utgående avgift i den nye mva.-meldingen. Det er hevdet at dette «medfører en rentefordel samt administrative besparelser for de næringsdrivende ved at den inngående og utgående mva. kan føres i samme mva.-melding.», og besparelsen er anslått til 577 millioner kroner. Sjelden har en regelendring medført så mye behov for kursing og veiledning av regnskapsførere som denne. Endringen har medført betydelige internadministrative kostnader i forbindelse med import. Dette gjelder kontroll og beregning av tollverdi og avgiftsgrunnlag, omberegninger, herunder ekstra kontakt opp mot speditører og leverandører, osv. Det er riktignok en rentefordel der, men forenkling kan det neppe kalles.

LES OGSÅ: Nå kan arbeidsgiver nekte deg å laste ned apper på mobilen

Besparelser, men også store kostnader

Det har helt klart vært mange endringer, og en del til det bedre de siste årene. Men vi savner et estimat på effekten av nye regler som er innført eller foreslått i samme periode i forenklingsregnskapet. For eksempel at alle næringsdrivende som har kontantsalg må ha et kasseapparat som tilfredsstiller alle kravene i kassasystemlova med tilhørende kassasystemforskrift fra 1.1.2019. Hva koster det næringslivet å oppgradere til nye kassasystemer fra 1.1.2019?

Og hva med endringene i reglene for naturalytelser fra 2019, hvor arbeidsgiver får plikt til å innrapportere, trekke forskuddstrekk og betale arbeidsgiveravgift av alle ytelser de ansatte mottar fra forretningsforbindelser. I tillegg til økte kostnader i form av arbeidsgiveravgift vil det også innebære økte administrative kostnader. Tilsvarende som følge av innskjerpingen av arbeidsgivers plikt til å innrapportere de ansattes private bruk av bonuspoeng opptjent på reiser for arbeidsgiver. Og ikke minst forslaget til nye regler for tips, hvor det foreslås at arbeidsgiver skal rapportere, foreta forskuddstrekk og betale arbeidsgiveravgift av alle tipsbeløpene som kommer inn via bankkort eller kontanter fra 2019.

LES OGSÅ: Slik blir de nye reglene for salgskvitteringer

Vi savner også et estimat på hvilke besparelser tiltakene egentlig har gitt. En del av estimatene oppgitt i rapporten er hentet direkte fra eksterne utredninger og rapporter som er gjennomført i forbindelse med forslag til tiltak.

Et forenklingsregnskap mener vi bør evaluere gjennomførte tiltak, og estimere om og hvilken effekt de faktisk har hatt. Og det må selvfølgelig inkludere effekten av de tiltakene som har medført økte byrder og kostnader.

I Sticos Proff finner du mange veivisere som hjelper deg med å håndtere selskapers saksbehandling og genererer lovlige dokumenter og protokoller etter enten forenklet generalforsamling eller de ordinære saksbehandlingsreglene, og som sørger for at du ikke blander regelverkene. Prøv gratis her!

 

Print

Name:
Email:
Subject:
Message:
x

TEMA