Arbeidsmiljø handler om hvordan arbeidet organiseres, planlegges og gjennomføres. Dette varierer fra arbeidsplass til arbeidsplass, og tilnærmingen må derfor variere. Arbeidsmiljøet påvirker blant annet arbeidstakernes helse, jobbengasjement og virksomheters resultater og produktivitet.
Forbedring gjennom systematisk arbeid
Arbeidsmiljøloven stiller krav om at virksomhetene skal jobbe systematisk for å sikre arbeidstakerne et forsvarlig helsefremmende arbeidsmiljø. Arbeidstakerne på sin side plikter å medvirke.
Arbeidsmiljøet kan bedres ved å underbygge de faktorene som virker positivt, og fjerne de som virker negativt.
For at arbeidsgiver skal ha et godt grunnlag for å gjøre valg og prioriteringer som utvikler et godt arbeidsmiljø, kreves dermed kunnskap om risikofaktorer og positive faktorer i arbeidsmiljøet, og hvordan disse henger sammen med arbeidstakernes helse, sykefravær og frafall.
Faktabok om arbeidsmiljø og helse et hjelpemiddel i arbeidsmiljøarbeidet
Hvert tredje år publiserer STAMI (det nasjonale kunnskapsorganet innen arbeidsmiljø og arbeidshelse) rapporten «Faktabok om arbeidsmiljø og helse». Årets utgave ble publisert denne måneden (juni 2021).
I den fremgår på hvilke områder arbeidsmiljøutviklingen har vært positiv og hvor den ikke har vært like god. Den er dermed et hjelpemiddel som norske virksomheter kan benytte i eget arbeidsmiljøarbeid.
Noen av funnene i årets faktabok
- Norsk arbeidsliv kjennetegnes ved høy yrkesdeltakelse, høy kvinneandel og høy reell pensjonsalder sammenliknet med de aller fleste land. I 2019 var antallet personer i arbeidsstyrken om lag 2,8 millioner, tilsvarende vel 70 % av befolkningen. I alt 3,7 % av arbeidsstyrken var arbeidsledig. Andelen utenfor arbeidslivet er størst blant unge og eldre, og er også knyttet til utdanningslengde og innvandrerbakgrunn. Arbeidsstyrken er den viktigste ressursen i samfunnet, og i perspektivmeldingen 2021 anslås det at arbeidskraften utgjør om lag 74 prosent av nasjonalformuen.
- Sammenlignet med andre land har vi i Norge et relativt høyt sykefravær og en høy andel mottakere av uføreytelser. Både sykefraværet og frafallet er relativt høyt i mange næringer som har forebyggingspotensial knyttet til spesifikke arbeidsmiljøforhold. I noen næringer og yrker er det en tydelig opphopning av både arbeidsmiljøeksponeringer og helseproblemer, sykdom og arbeidsskader, noe som indikerer et betydelig forebyggingspotensial. Innenfor IA-avtalen (2019–2022) har partene i arbeidslivet definert sju utvalgte bransjer hvor det er satt i gang målrettede arbeidsmiljøtiltak for å redusere sykefravær og frafall.
- Utviklingen når det gjelder tradisjonelle eksponeringer som tunge løft, vibrasjoner, sterk støy og innånding av kjemiske og biologiske stoffer kan i hovedsak beskrives som stabil. Disse eksponeringene er fortsatt utbredt i mange yrker. Slike eksponeringen kan være kilde til skade og sykdom.
- Vold og trusler er fortsatt utbredt i mange yrker, særlig i helse- og sosialsektoren.
- Det har den siste treårsperioden også vært en økning i andelen som rapporterer om uønsket seksuell oppmerksomhet, særlig i den yngste aldersgruppen.
- Norske sysselsatte rapporterer høy grad av jobbtilfredshet og motivasjon. Arbeidsmiljøet kjennetegnes ved høye krav og omorganiseringer, men de fleste opplever også stor grad av selvbestemmelse, gode utviklingsmuligheter og høy grad av støtte fra kollegaer og ledere. I den siste treårsperioden har det vært en økning i forekomsten av omstillinger, rollekonflikter og innsats–belønning-ubalanse.
- Globalisering, teknologi, klima og endringer i demografiske forhold er pådrivere for kontinuerlige endringer i arbeidslivet, næringer og jobber vil endre seg i de kommende år.
Behov for påfyll av kunnskap? Sjekk ut våre nettkurs innen HMS
Koronapandemien har påvirket arbeidslivet – veien videre
Det er imidlertid verdt å merke seg at årets faktabok bygger på data som i hovedsak ble samlet inn i forkant av koronapandemien. Da pandemien kom til Norge skjedde det brått endringer i arbeidslivet, eksempelvis:
- Langt flere arbeidstakere enn tidligere måtte utføre arbeidet fra hjemmekontor. I Arbeidslivsbarometeret 2020 svarte 41 prosent av arbeidstakerne at de hadde blitt pålagt hjemmekontor som følge av koronautbruddet. Noe som har påvirket arbeidsmiljøet på ulike måter.
- I løpet av mars 2020 gikk Norge fra å ha det laveste ledighetsnivået på ti år til det høyest nivået som har vært registrert i fredstid, mange arbeidstakere ble rammet av permittering og/eller nedbemanning.
- Det er naturlig å anta at smittehåndtering og frykt for å smitte andre, eller for selv å bli smittet, kan ha vært en ekstra påkjenning i mange yrker.
Alt dette er forhold som påvirker arbeidsmiljøet. Det er dermed ikke gitt at nåtidssituasjonen og Faktabokens situasjonsbeskrivelse sammenfaller.
Den neste faktaboken skal bygge på data innsamlet i tiden etter pandemien.
STAMI har imidlertid allerede utarbeidet en systematisk kunnskapsoppsummering av forskning på hjemmekontor, som gir informasjon om sammenhenger mellom arbeid hjemmefra og arbeidsmiljø. Faktaboken i fulltekst kan du lese her
Få aktuelle nyheter innen personal, regnskap, økonomi og personvern. Følg Sticos på Facebook, LinkedIn og meld deg på vårt nyhetsbrev.
