Korona må omtales i regnskapet for 2020

Korona må omtales i regnskapet for 2020

Alle som leser regnskap for 2020 vil forvente at det gis opplysninger om hvordan koronapandemien har påvirket virksomheten. Mange må også ta stilling til om det er risiko for fortsatt drift.  

Elin Petersen, rådgiver i Sticos

Regnskapene for 2019 ble ikke påvirket av korona da det var en hendelse etter balansedagen. Regnskapet for 2020 vil for mange være vesentlig påvirket av pandemien. Og det er usikkerhet fremover i 2021. Leseren av regnskapet vil ha behov for å vite hvordan virksomheten har blitt påvirket og hvordan man ser på situasjonen videre. Vi mener det er opplysninger som bør gis uavhengig av hvordan det har gått. Selskapene har en generell opplysningsplikt som de må tenke over når regnskapet skal avsluttes.  

Les også: Korona - Dette er kompensasjonsordning 2

Generell opplysningsplikt

Det skal gis opplysninger som er nødvendige for å kunne vurdere selskapets resultat og stilling som ikke går frem av årsregnskapet for øvrig. Tallene i regnskapet kan nok tale mye for seg selv, men det må vurderes om det bør gis noe tilleggsinfo som vil være av betydning for leseren av regnskapet.

Mange poster i regnskapet for 2020 vil kunne være påvirket av korona. Det kan være gjennomført nedskrivninger av driftsmidler og avsetninger for tapsrisiko både for varelager, fordringer eller aksjer. Det vil da være behov for å gi noteopplysninger om verdivurderinger og beregningsmetoder for estimat. Det er pliktige noter.

I tillegg vil resultatet for mange være vesentlig endret fra fjoråret som følge av lavere omsetning og inntjening. Mange har mottatt tilskudd fra de forskjellige ordningene. Her bør det gis mer informasjon i note slik at leseren av regnskapet får bedre forståelse av regnskapet.

Det bør også sies noe om hvordan situasjonen ser ut videre fremover i 2021. Leser av regnskapet vil være interessert i det.  

Usikkerhet om fortsatt drift

Styret skal i årsberetningen bekrefte at regnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Er det usikkerhet om det må det utdypes. Små foretak som ikke utarbeider årsberetning, må gi opplysninger i note hvis det er usikkerhet om fortsatt drift. Det anbefales også å gi opplysninger hvis regnskapet gir indikasjoner på at det kan være problemer f.eks. hvis regnskapet viser negativ egenkapital.  Selv om det ikke nødvendigvis er usikkerhet om fortsatt drift. Det bør da gis tilleggsopplysninger om hva som ligger til grunn for at det ikke er usikkerhet. Eksempel på det kan være garantier fra eier om tilførsel av nødvendig kapital og likviditet, ansvarlig lånekapital som står etter for all annen gjeld eller merverdier i eiendeler. 

Er det usikkerhet, men styret fortsatt mener det er forsvarlig å legge fortsatt drift til grunn for regnskapet, må det gis mer informasjon om usikkerheten. Hva ligger til grunn for at man mener det er forsvarlig å fortsette? Ved stor usikkerhet bør det opplyses om større poster i årsregnskapet som vil påvirkes dersom forutsetningen om fortsatt drift ikke legges til grunn for vurderingene. Sannsynlige konsekvenser bør om mulig kvantifiseres.

Hvis det ikke er grunnlag for fortsatt drift, skal eiendeler og gjeld vurderes til virkelig verdi ved avvikling.

Les også: Korona: Konsekvenser for regnskapet

Hendelser etter balansedagen

Hendelser som gir informasjon om forhold som eksisterte på balansedagen, vil kunne ha regnskapsmessig konsekvens. Eksempel på det kan være kunder som går konkurs på nyåret og som da bekrefter at de også pr 31.12. var i betalingsvansker. Varelager som må selges til lavere priser, sier noe om verdien pr 31.12. Det som er avgjørende er om verdien var til stede på tidspunktet for avslutningen av regnskapet. Var den det, skal ikke hendelser etter balansedagen påvirke verdien. Det må uansett vurderes om det skal gis tilleggsopplysninger i note om hendelser etter balansedagen.

Hvor mye må omtales

Vi skal nå se litt nærmere på hva som bør omtales. Det er viktig å involvere styret i formuleringene av denne type noter. De er ansvarlig for regnskapet og det er viktig at de får frem de tiltak som er gjort på en god måte. Små foretak har ikke plikt til å omtale tiltakene, men vi anbefaler og antar at de fleste vil mene at det er viktig å få frem. Det kan ikke lages standardformuleringer for innholdet i noteopplysningene. De må tilpasses og være konkrete i forhold til den enkelte virksomhet. Og det er ikke meningen at det skal være en lang avhandling. Det er vesentlige konsekvenser for foretaket inkludert konsekvenser for regnskap og hvilke tiltak som er gjort som skal omtales. Her er tips til hvilke punkter du bør tenke over når du skal formulere innholdet i noten.

Når det er usikkerhet om fortsatt drift

For det første må det slås fast at årsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift, og det må gå klart frem hva man legger til grunn for den vurderingen. Det er status og vurderinger på tidspunktet når regnskapet avlegges som er avgjørende. Videre vil det være aktuelt å omtale følgende.

  • Beskrivelse av situasjonen, hva er årsaken til at det kan være usikkerhet om fortsatt drift.

    • Er det en akutt situasjon, eller har det vært vansker over tid?

    • Har virksomheten opplevd massiv omsetningssvikt ved direkte eller indirekte krav til å stenge virksomheten?

    • Har virksomheten opplevd stor omsetningssvikt som følge av at kunder eller leverandører har måttet stenge virksomheten? Eller som følge av generelt lavere aktivitetsnivå i samfunnet?

    • Har virksomheten opplevd stor omsetningssvikt som følge av dårligere tilgang på innsatsfaktorer (ansatte, problem med leveranser)?

    • Har smittefrykt hindret oppdrag for utførelse av tjenester?

    •   Hvordan har støtteordningene fungert for virksomheten?

    • Har det vært vanskelig å få finansiering fra bank?

    •  
    •  
    •  
  • Har virksomheten kostnader og tap utover det normale pga. situasjonen? Eksempelvis verditap på varelager, tap på kundefordringer, tap på investeringer pga. børsfall, større valutatap pga. en svak norsk krone, kostnader til smittevern, rådgivning

  • Hvordan er evnen til å tåle redusert omsetning og svake resultat framover? Hvordan er likviditet og soliditet? 

  • Hvilke grep er tatt og hvilke tiltak planlegges for å unngå avvikling eller konkurs, og hva er helt avgjørende for at fortsatt drift skal være mulig? Aktuelle tiltak vil være permitteringer, kostnadskutt, lån, kapitalinnskudd fra eiere, støtte fra det offentlige, nye salgskanaler eller virksomhetsområder, reforhandling av avtaler (husleie, lån, kunder og leverandører), salg av driftsmidler. For de fleste vil det være en forutsetning at omsetningen etter hvert tar seg opp igjen.

  • Hva er status når regnskapet avlegges? Resultat, egenkapital og omsetning vil være tallstørrelser av interesse.

  • Budsjett og forventning til resten av året og neste år.

  • Konsekvenser dersom tiltak ikke virker, eller forutsetninger ikke slår til og større poster i årsregnskapet som vil påvirkes dersom forutsetningen om fortsatt drift ikke legges til grunn. Er det stor usikkerhet bør tallene estimeres. Eksempel vil være tap av varelager, driftsmidler, fordringer og aksjer. 

Hendelser etter balansedagen

Det kan fortsatt være konsekvenser av koronapandemien som må vurderes som hendelser etter balansedagen som det må opplyses om. Eksempel på det kan være problemer for kunder og leverandører som vil påvirke virksomheten. Ellers vil de flest være innenfor vurderingene rundt usikkerhet om fortsatt drift slik at noteopplysningene knyttes opp mot det.

Få aktuelle nyheter innen personal, regnskap, økonomi og personvern. Følg Sticos på FacebookLinkedIn og meld deg på vårt nyhetsbrev

Print

Navn:
E-post:
Emne:
Din melding:
x

Sticos holder deg oppdatert: