Sticos Fagstoff

Korona: Disse arbeidstakerne slipper karantene når de krysser landegrensen

Korona: Disse arbeidstakerne slipper karantene når de krysser landegrensen

Samtidig med at land i Europa stadig veksler mellom gult og rødt, reiser arbeidstakere både inn og ut av landet. En stor andel av arbeidsstokken i landet kommer også fra utlandet, og regjeringen har derfor gitt enkelte unntak fra karantenereglene.

Mari Alstad, rådgiver i Sticos

Karantene – arbeidstakere over landegrensen

For å forstå hvilke unntak regjeringen har satt må vi først skille mellom de ulike karantenene. Det finnes to forskjellige typer karantene: «innreisekarantene» og «smittekarantene».

Smittekarantene (10 dager) gjelder de som enten er smittet eller har vært i nærkontakt med smittet person

Innreisekarantene (10 dager) gjelder de som kommer til landet etter å ha vært i et rødt land.

De unntak fra reglene om karantene som regjeringen har satt, retter seg mot innreisekarantene. 

Unntak fra innreisekarantene

Regjeringen har åpnet for at pendlere fra Sverige og Finland kan unngå innreisekarantene dersom de testes for korona hver syvende dag. 

Videre ett unntak fra innreisekarantene for dem som kommer fra røde land fordi det er «strengt nødvendig for å kunne opprettholde forsvarlig drift av kritiske samfunnsfunksjoner eller ivareta befolkningens grunnleggende behov». Innreisekarantene kan her kortes ned ved å ta to tester med minimum 48 timers mellomrom, likevel slik at test to tidligst kan tas dag fem etter innreise. Fram til første negative test foreligger, har personen innreisekarantene. Fram til andre negative test foreligger, har personen innreisekarantene på fritiden. Du kan altså starte å jobbe allerede etter første negative svar.

Med disse unntakene kan en derfor komme raskt i jobb etter innreise. Men hvem skal stå for regningen?

Hvem skal betale? 

Det må her skilles mellom de som kommer til Norge fra rødt land som følge av arbeidsreise eller på grunn av jobb i landet (utenlandske pendlere) og de som kommer tilbake fra privat reise i et rødt land.

De som bryter myndighetens reiseråd og da får innreisekarantene ved hjemkomst til Norge (privat reise) må belage seg på å bære denne kostnaden selv. De kan nektes sykepenger fra Nav, og det løper heller ingen arbeidsgiverperiode. Arbeidsgiver kan likevel velge å dekke kostnader til test for å få ansatte raskt tilbake i arbeid.

De som kommer til Norge fra rødt land som følge av arbeidsreise eller på grunn av jobb i landet (utenlandske pendlere) vil under hele innreisekarantenetiden være underlagt arbeidsgiverens ansvar. Det er arbeidsgiveren som er ansvarlig for organisering, gjennomføring og finansiering av testingen. Med andre ord, arbeidsgiveren har en plikt til å sikre at nødvendige tester blir tatt og en plikt til å ta regningen. Dette betyr også at dersom arbeidsgiveren ikke ønsker å ha de ansatte i arbeid i ventetiden mellom test en og to, må de likevel betale lønn.

Koronatest - Skattefri fordel?

Å dekke kostnader for ansatte er etter hovedregelen skattepliktig, og må ha et særskilt grunnlag for det motsatte. At enkelte nødvendige naturalytelser nå vil være skattefritt fastslo Skattedirektoratet i vår i en prinsipputtalelse.

Forutsetningen for at fordelen skal være skattefri er at tiltaket grunnes i å holde aktiviteten i virksomheten i gang og redusere smittefaren. I tillegg må tiltaket være midlertidig og forholdsmessig.

Hyppig testing av arbeidstakerne ved innreise kan være et godt tiltak både med å holde aktiviteten i gang ved å få de raskere i arbeid, og for å redusere smittefaren. 

Sticos mener at behovet for hyppig bruk av koronatest kun vil være til stede så lenge innreisekarantene kommer til anvendelse. Med andre ord, så lenge pandemien fortsetter å gjøre land røde. En må i dag tro at pandemien på ett tidspunkt opphører, og at utstrakt bruk av koronatest også derfor er midlertidig. Kostnadene til testing må sees i sammenheng med kostnadene den enkelte virksomhet vil ha ved å ikke kunne ha folk i arbeid. Det samme med de samfunnsmessige kostnadene dette vil føre til. Sticos mener derfor at tiltaket også kan sies å være forholdsmessig.

Sticos mener derfor at vilkårene for midlertidig unntak om skattefritak for enkelte nødvendig naturalytelser er til stede, og arbeidsgiver kan derfor dekke utgifter til koronatest uten at dette utløser skatteplikt for den ansatte. Det vil derved heller ikke oppstå rapporterings- eller arbeidsgiveravgiftsplikt i disse tilfellene.

Denne slutningen styrkes videre av Regjeringens forslag til statsbudsjett 2021, der Regjeringen foreslår å innføre skattefritak for influensavaksine og ev. fremtidige pandemivaksiner finansiert av arbeidsgiver fra 2021.

Få aktuelle nyheter innen personal, regnskap, økonomi og personvern. Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg Sticos på Facebook og LinkedIn 

Print

Navn:
E-post:
Emne:
Din melding:
x

Sticos holder deg oppdatert: