Nå får varslere bedre vern

Nå får varslere bedre vern

Arbeidsmiljølovens regler om varsling endres for å legge bedre til rette for at arbeidstakere sier ifra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen.

Synne Ekevold, rådgiver i Sticos

Arbeidsmiljøloven har regler om varsling som skal legge til rette for at arbeidstakere sier ifra hvis vedkommende oppdager eller blir kjent med kritikkverdige forhold. Kritikkverdige forhold kan eksempelvis være fare for liv og helse, økonomisk kriminalitet, miljøkriminalitet, uforsvarlig arbeidsmiljø eller mangelfull politietterforskning. Kritikkverdige forhold som avdekkes, kan tas tak i og stanses.

GRATIS E-BOK FOR LEDERE: Dette må du vite før du skal si opp en arbeidstaker

Varsel er et gode for både virksomhet og samfunn

Dette er Robin Schaefer sitt varsel et godt eksempel på. Robin Schaefer var etterforskningsleder i politiet. Under etterforskningen av en sak kom han i befatning med en annen henlagt sak, Monika-saken, som omhandler en åtte år gammel jente som ble funnet død hjemme av sin mor. Saken ble etterforsket og det ble konkludert med at jenten hadde begått selvmord, og saken ble henlagt. Schaefer mente etterforskningen av Monika-saken led av kritikkverdige forhold, spor var ikke fulgt opp, vitner var ikke avhørt eller ikke avhørt godt nok. Det var også funnet DNA-spor fra en mistenkt på offeret. Schaefer varslet om forholdene. Varselet hans førte etter hvert til at saken ble gjenopptatt og drapsmannen dømt og fengslet, og dermed til at drapsofferet, moren og samfunnets rettssikkerhet ble ivaretatt. Han fortjener anerkjennelse.

Varsling har forebyggende effekt

Varsling kan i tillegg virke forebyggende. Er det kultur i virksomheten for å varsle om kritikkverdige forhold, er det mer sannsynlig at denne type forhold blir avslørt hvis de oppdages. Den som er ansvarlig for det kritikkverdige forholdet vil ta høyde for slik risiko, og sørge for at kritikkverdige forhold ikke oppstår eller rettes opp før forholdene oppdages eller blir kjent av andre.

Varsling har høy samfunnsøkonomisk verdi

Videre er det samfunnsøkonomisk gunstig at arbeidstakere varsler om kritikkverdige forhold, fordi arbeidstakeren ofte oppdager slike forhold som ledd i arbeidsutførelsen. Skulle eksterne kontrollører, som politiet, avdekket samme forhold ville det krevd betydelige ressurser. Verdien av varsling for samfunnet estimeres til hundrevis av millioner kroner i året.

Mange velger å ikke varsle om kritikkverdige forhold

Tross alle positive effekter som varsel kan medføre, er det mange som likevel velger å ikke varsle om kritikkverdige forhold de er kjent med. Metoo-kampanjen er illustrerende, flere av dem som i denne kampanjen stod frem og fortalte at de var blitt utsatt for seksuell trakassering i arbeidslivet hadde ikke varslet om forholdet. Så hvorfor velger mange å avstå fra å varsle om forhold som er kritikkverdige?

Årsakene er flere. Men medaljen har en bakside. Flere varslere oppgir at de er blitt møtt med negative reaksjoner etter å ha varslet. En norsk kommune ble nylig i lagt en bot på 500 000 kroner av politiet for gjengjeldelse mot tre varslere. Når varslere har negativ erfaring med å varsle, kan det føre til at andre avstår fra å varsle for å unngå belastning.

Sticos Oppslag er et uunnværlig verktøy for deg som jobber med regnskap, lønn, merverdiavgift, skatt eller personal. Prøv gratis her! 

Lovgiver har vedtatt endringer i varslingsreglene

Det er ønskelig å legge enda bedre til rette for at arbeidstakere og andre grupper sier ifra om kritikkverdige forhold. Det er derfor vedtatt endringer i arbeidsmiljølovens varslingsregler:

  • Hensynet til et godt ytringsklima tas inn i arbeidsmiljølovens formålsbestemmelse.

  • Varslingsbestemmelsens virkeområde utvides. 

    • Også grupper som ikke er arbeidstakere i arbeidsmiljølovens forstand skal omfattes av varslervernet når de utfører arbeid i virksomhet som omfattes av loven. Dette gjelder elever, verne- og tjenestepliktige, pasienter, personer under opplæring og deltakere i arbeidsmakedstiltak. Dette er grupper som står i posisjon til å oppdage eller bli kjent med kritikkverdige forhold i virksomheter hvor de utfører arbeid, det er derfor viktig at også disse gis rett til å si i fra uten å risikere å bli møtt med sanksjoner.

  • Forklaring av begrepet «kritikkverdig forhold» inntas i loven. 

    • Det har for mange vært vanskelig å forstå innholdet i begrepet. Forklaringen skal gjøre det enklere å avgjøre om et forhold er kritikkverdig.

  • Forklaring av begrepet «forsvarlig fremgangsmåte» inntas i loven. 

    • Hensikten er å gjøre det lettere å varsle på riktig måte.

  • Arbeidsgiver plikter å sørge for at varselet blir tilstrekkelig undersøkt innenfor rimelig tid.

  • Arbeidsgiver må sørge for at den som varsler har et forsvarlig arbeidsmiljø, og om nødvendig iverksette tiltak som er egnet til å forebygge gjengjeldelse mot varsleren.

  • Lovteksten skal beskrive hva som ligger i forbudet mot gjengjeldelse.

    • Med gjengjeldelse menes enhver ugunstig handling, praksis eller unnlatelse som er en følge av eller en reaksjon på at arbeidstaker har varslet, for eksempel trusler, trakassering, sosial ekskludering, advarsel, oppsigelse og avskjed.

  • Varsler som blir møtt med gjengjeldelse skal ha rett til å kreve erstatning for sitt økonomiske tap uten hensyn til arbeidsgivers skyld.

  • Varslingsrutiner skal beskrive arbeidsgivers saksbehandling av et varsel.

Reglene trer i kraft 1. januar 2020. Forarbeidene finner du her.

Få aktuelle nyheter innen personal, regnskap, økonomi og personvern. Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg Sticos på Facebook og LinkedIn 

 

Hold deg faglig oppdatert med Sticos Kurs

Ta etterutdanning når det passer deg med nettkurs eller bestill et skreddersydd internkurs for akkurat din bedrift. 

Les mer om Sticos Kurs
Print

Navn:
E-post:
Emne:
Din melding:
x