Registreringsplikt ved arbeid i Norge
Innleie av arbeidskraft fra et utenlandsk bemanningsbyrå (virksomhet som har til formål å drive utleie), er kun tillatt når bemanningsbyrået er registrert i Enhetsregisteret og registrert som arbeidsgiver hos Skatteetaten.
Norske virksomheter som gir oppdrag til utenlandske selskap skal rapportere dette til Skatteetaten. Utenlandske underleverandører skal også registrere sine arbeidstakere i Norge.
Oppdraget rapporteres på skjema RF-1199 dersom oppdraget har en verdi på mer enn 20 000 kroner. Rapporteringen gjøres i en egen portal hos skatteetaten senest 14 dager etter at arbeidet er påbegynt.
Den utenlandske oppdragstakeren har plikt til å rapportere arbeidstakerne som jobber på oppdraget på skjema RF 1198. Skatteetaten vil deretter utstede D-nummer og skattekort på bakgrunn av opplysninger gitt på skjema RF-1198.
I og med at det utenlandske selskapet har arbeidstakere i Norge, må de ha et norsk organisasjonsnummer for å kunne foreta nødvendige rapporteringer. Den utenlandske arbeidsgiveren må blant annet innrapportere lønn, trekke skatt, og innbetale arbeidsgiveravgift til Norge. Merk at arbeidsgiveravgiften skal betales til bostedslandet dersom arbeidstakeren er trygdet der.
I Sticos Oppslag har vi egen temaside om Utenlandske arbeidstakere i Norge med detaljert informasjon om plikter og rettigheter.
Har du ikke tilgang til Sticos Oppslag? Prøv gratis i 7 dager ved å registrere deg her.
Innleie av arbeidskraft
Når det leies inn arbeidskraft fra bemanningsbyrå, enten det er et norsk eller utenlandsk selskap, har innleier plikt til å opplyse utleier om lønns- og arbeidsvilkår i innleievirksomheten. Formålet er at arbeidsgiver kan oppfylle kravet til likebehandling for de innleide arbeidstakerne. Likebehandlingsprinsippet går ut på at innleide skal gis de samme lønns- og arbeidsvilkår som om de var ansatt i innleievirksomheten. Innleier skal innhente dokumentasjon på at dette etterleves.
Bruk av utenlandske entrepenører eller underleverandører
Allmenngjøringsloven med forskrifter skal sikre arbeidstakere i en del bransjer en minstelønn ved arbeid i Norge. Ved bruk av entrepenører eller underleverandører plikter oppdragsgiver å informere om lønns- og arbeidsvilkår for alle bransjer som er omfattet av allmenngjøringsforskriftene, det vil si allmenngjorte tariffavtaler, samt påse at allmenngjøringsforskriftene etterleves.
Forskrift til allmenngjøringsloven, Forskrift om informasjons- og påseplikt, pålegger virksomheten å både informere om allmenngjorte tariffavtaler for aktuell bransje, og påse at entrepenør eller underleverandører følger forskriftene.
A-krim samarbeid
Som et tiltak for å bekjempe arbeidslivskriminalitet er det opprettet et tverretatlig a-krimsamarbeid mellom Arbeidstilsynet, NAV, Politiet, Skatteetaten og Tollvesenet.
Syv A-krimsenter er etablert i de største byene i Norge. I tillegg noen lokale senter i enkelte fylker. A-krimsentrene har til formål å både forebygge og avdekke arbeidslivskriminalitet.
Viktig med gode rutiner
For at virksomhetene skal oppfylle sine plikter etter likebehandlingsprinsippet og allmengjorte forskrifter om lønn- og arbeidsvilkår, er det viktig å ha gode rutiner for hvordan, og av hvem, dette arbeidet skal utføres.
Få aktuelle nyheter innen personal, regnskap, økonomi og personvern. Følg Sticos på Facebook, LinkedIn og meld deg på vårt nyhetsbrev.
