Hold deg oppdatert med aktuelt fagstoff fra Sticos Meld deg på nyhetsbrev

Karantene - hyttetur og menneskerettigheter

Karantene - hyttetur og menneskerettigheter

Få av oss trodde at vi ville høre ordene hyttetur og menneskerettigheter i samme setning. Nå har Oslo tingrett greid det kunststykke å sette enkeltpersoners ønske om hyttetur over samfunnets behov for vern mot pandemien – satt litt på spissen.

Gard S. G. Lyng, advokat i Sticos

Dette er saken

Menneskerettighetene er for mange av oss noe grunnleggende, opphøyd og hellig, på linje med vår egen Grunnlov. Men hvordan henger det sammen med hyttetur?

I den hensikt å begrense utbredelsen og effekten av covid-19 vedtok Regjeringen en forskrift som påla eiere av hytter i Sverige innreisekarantene dersom de hadde overnattet på hytten. Dette fant hyttefolket seg ikke i, og gikk til retten for å få karantenekravet kjent ugyldig.

Påstanden var at overnattingskarantenen skulle være i strid med grunnleggende menneskerettigheter som bevegelsesfrihet, respekt for hjem og familieliv og eiendomsretten. Videre ble EØS-rettens bestemmelser om fri bevegelighet for personer, varer og kapital påberopt.

Om problemstillingen – og om dommen

Karantene – eller quarantena – er ikke noen ny oppfinnelse. Karantene var særlig brukt i skipsfarten i middelalderen, for å hindre at smittsomme sykdommer spredte seg fra havn til havn. Da ble skip og besetning satt i karantene i «omtrent 40 dager» (quaranta giorno). I dag er karantene hentet frem som et effektivt middel for å hindre spredning av covid-19.

Få aktuelle nyheter innen personal, regnskap, økonomi og personvern. Følg Sticos på FacebookLinkedIn og meld deg på vårt nyhetsbrev

Rettslig sett står striden om vekten av de mange ulike hensyn som taler for og mot å innføre begrensninger i folks handle- og bevegelsesfrihet. Et hvert inngrep i folks frihet, blant annet til å besøke hytta i Sverige, skal veies opp mot behovet for tiltak mot pandemien. Dette krever en bredt anlagt vurdering av de ulike hensyn – og etter manges oppfatning er det her retten trår feil. Det er også et spørsmål om hvilke krav til formelle begrunnelser man kan og bør stille til myndighetene når de skal utarbeide forskrifter i en situasjon der forholdene endrer seg raskt, ulike mutante versjoner av sykdommen utvikler seg utfordringer med kontroll av etterlevelsen av de mange tiltakene osv.

Man har rett til å mene at kravet om innreisekarantene ved overnatting på en hytte i utlandet er et  stort inngrep i den enkeltes frihet. Samtidig kan ikke hytteeierne vurderes isolert fra resten av samfunnet, løsrevet fra den samlede belastning av alle ulike inngrep resten av befolkningen er utsatt for.

Det er det Oslo tingrett hopper bukk over når dommeren skriver at: «Slik retten vurderer det, er det ikke mulig for retten å ta selvstendig standpunkt til om inngrepet i hytteeiernes grunnleggende rettigheter kan rettferdiggjøres fordi det er nødvendig for å bekjempe pandemien.» Det er nettopp det tingretten skulle ha gjort – en helhetlig og bred vurdering av om et tiltak som innreisekarantene etter besøk på hytta er greit nok i den vanskelige situasjonen vi står i.

Det er kjent at Staten vil anke dommen – og det blir spennende å følge dette videre.  

Sticos Oppslag gir deg alltid oppdatert og gjeldende regelverk innen regnskap, skatt, lønn, avgift og personal. Prøv gratis her!

Print

Sticos holder deg oppdatert: