Hold deg oppdatert med aktuelt fagstoff fra Sticos Meld deg på nyhetsbrev

Styreansvar - erstatning for økonomisk tap

Styreansvar - erstatning for økonomisk tap

Den 5. mai i år avsa Høyesterett dom som klargjør hvilket økonomisk krav styret kan bli holdt ansvarlig for dersom styret ikke har oppfylt sine plikter. Dette er særlig aktuelt i disse tider, da mange bedrifter opplever økonomisk vanskelige tider.  

Gard S. G. Lyng, advokat i Sticos

Dette er problemstillingen

I dommen fra mai i år hadde det aktuelle firma over tid hatt utfordrende økonomi, og gikk konkurs i 2017. Retten avgjorde at styremedlemmene hadde opptrådt ansvarsbetingende i en periode forut for konkursåpning. Uaktsomheten besto i at selskapet ikke hadde informert sin kontraktsmotpart om selskapets svake økonomiske stilling.  

Spørsmålet for Høyesterett var hvilket økonomisk krav styremedlemmene kunne holdes ansvarlige for. Tapet for motparten måtte være forårsaket av nettopp det at selskapet hadde unnlatt å informere om den økonomiske situasjonen. 

Skadelidte skal stilles som om skaden ikke hadde skjedd. Omformulert til denne saken betyr det at kontraktsmotparten skal stilles som om styremedlemmene ikke hadde brutt sine plikter og opptrådt uaktsomme. Det medførte at Høyesterett måtte foreta en sammenligning av to ulike hendelsesforløp. 

Det ene hendelsesforløpet, rent hypotetisk, gikk på hva som sannsynligvis ville skjedd hvis styret hadde gitt sin kontraktsmotpart riktig informasjon om økonomien i selskapet. Dette hypotetiske forløpet måtte så vurderes opp mot det faktiske hendelsesforløpet. 
Den økonomiske differanse som eventuelt oppsto mellom disse to hendelsesforløpene vil være kontraktsmotpartens økonomiske tap, og grunnlaget for erstatningskravet.  

Få aktuelle nyheter innen personal, regnskap, økonomi og personvern. Følg Sticos på FacebookLinkedIn og meld deg på vårt nyhetsbrev

Om den konkrete vurderingen 

Spørsmålet for Høyesterett var følgelig hvordan selskapet ville opptrådt om det hadde blitt gitt korrekt informasjon. Høyesterett vurderte det slik at kontraktsmotparten ville stoppet kontraktsarbeidet, samtidig som selskapet ikke ville utbetalt forfalte fordringer. Bakgrunnen for dette var at selskapet måtte ha vært i svært alvorlig økonomisk situasjon før ansvar i det hele tatt ville vært aktuelt, og da slik at selskapet må ha vært insolvent uten et realistisk håp om å redde selskapet fra konkurs. 

Høyesterett kom på det grunnlag til at motpartens erstatningskrav består av «de ubetalte fordringene selskapet opparbeidet etter uaktsomhetstidspunktet, med fradrag for de betalte fordringene som var opparbeidet før dette tidspunktet.»

Samlet tilsvarer dette økningen av motpartens utestående fordringsmasse fra det tidspunktet styret opptrådte uaktsomt og frem til konkurs ble åpnet.

En slik beregning av tapet medførte at kontraktsmotparten hadde krav på erstatning for den forverring av selskapets økonomiske stilling som uaktsomheten hadde forårsaket. 

Høyesterett kom altså til at erstatning kun kan kreves for en eventuell økning av kreditors utestående på tidspunktet da pliktbruddene skjedde og ved konkurs. I den aktuelle saken var utestående på uaktsomhetstidspunktet større enn ved konkurstidspunktet, og styremedlemmene ble dermed frifunnet. 

Om ansvar og styrets plikter 

Sticos har tidligere skrevet flere artikler om det ansvar styret har for å håndtere økonomiske utfordringer i aksjeselskaper. Les mer om Styreansvar - handleplikt og erstatning her

I den artikkelen omhandles de krav som stilles til styret for kontroll og tilsyn med driften i selskapet, og når styret har plikt til å begjære oppbud. Brudd på slike plikter kan medføre personlig erstatningsansvar for styrets medlemmer. 

Mer om styrearbeid, ansvar og forpliktelser finner du i Sticos Oppslag. Er du ikke abonnent kan du prøve gratis i 7 dager ved å registrere deg her
 

Print

Sticos holder deg oppdatert: