Hold deg oppdatert med aktuelt fagstoff fra Sticos Meld deg på nyhetsbrev

Kommunale kantiner og merverdiavgift

Kommunale kantiner og merverdiavgift

Kommunale kantiner og merverdiavgift er et spørsmål som fra tid til annen dukker opp på fagsupporten hos Sticos Oppslag kommune. Dette er ikke nødvendigvis et juridisk vanskelig tema, men det er mange fallgruver. Her følger en kort oversikt. 

Kommunale kantiner og merverdiavgift er ikke nødvendigvis et juridisk vanskelig tema, men det er mange fallgruver idet noen kommunale kantiner kan være merverdiavgiftspliktige for salg av mat- og drikkevarer, mens andre kommunale kantiner uten omsetning bare er kompensasjonsberettigede. Enkelte kommunale kantiner er både merverdiavgiftspliktige og kompensasjonsberettigede og må forholde seg både til kompensasjonsoppgaven og omsetningsoppgaven.  

Kantiner og merverdiavgift

Et vesentlig skille i denne sammenhengen er om det skjer omsetning eller ei i kantinen. Med omsetning menes levering mot vederlag. Og i fall det skjer omsetning dukker det opp et nytt spørsmål: skjer salget til andre enn kommunen selv?

Spiserom uten omsetning av mat- og drikkevarer

Spiserom uten omsetning er en del av kommunens alminnelige kompensasjonsberettigede virksomhet. Dette gjelder kantiner i form av spiserom, hvor ansattes medbrakte formiddagsmat inntas uten at kommunen omsetter mat- og drikkevarer i arealet. Spiserom uten omsetning har dermed kompensasjon for merverdiavgift på både oppføring og vedlikehold av det arealet som utgjør spiserommet, herunder også kompensasjon for merverdiavgift på løst inventar som bord, stoler, kopper og kar. Men selv om slike spiserom er en del av kommunens kompensasjonsberettigede virksomhet, er kompensasjonsadgangen likevel avskåret for driftsutgifter tilknyttet arealet. Det er fordi kommunen ikke har kompensasjonsrett for merverdiavgift på areal som dekker velferdsbehov. Reglene favner vidt og rammer merverdiavgift på alle mulige driftsutgifter til kantinen slik som strøm, forbruksmateriell og rengjøring. 

Dette får noen pussige utslag, bl.a. at det innrømmes kompensasjon på innkjøp av glass, kopper, bestikk og tallerkener, men dersom kommunen som arbeidsgiver velger å benytte engangsbestikk, pappkrus og papptallerkener bortfaller kompensasjonsretten. Sist nevnte anses som forbruksmateriell og sånn sett en driftsutgift med avskåret kompensasjonsrett.  

Et praktisk eksempel er kommunens anskaffelse av løsøre i form av kaffeautomater og vannkjølere: Så lenge disse fysisk plasseres i spiserommet eller i umiddelbar tilknytning til spiserommet, er det kompensasjonsrett for anskaffelsen. Plasseres vannkjølere og kaffemaskiner rundt på arbeidsplassen ellers, slik som i et møterom eller ved en resepsjon, anses dette av skattemyndighetene å dekke et velferdsbehov, med den følge at merverdiavgift på anskaffelsen ikke er kompensasjonsberettiget. Uansett fysisk plassering av automatene vil det aldri være kompensasjon for merverdiavgift på selve vannet, kaffen, og annet forbruksmateriale som forbrukes eller konsumeres ved bruk av vannkjøler og/eller kaffemaskiner.  
 

Kantiner med omsetning

Kantiner med salg til ansatte og publikum
Servering av mat og drikkevarer er en merverdiavgiftspliktig tjeneste. Leveres ytelsen mot vederlag må kommunen kreve opp utgående merverdiavgift. Det spiller ingen rolle om omsetningen skjer i lukkede kantiner i den forstand at serveringstjenestene tilbys ovenfor en begrenset personkrets som bare kommunens ansatte eller internt på et alders- og sykehjem, eller om serveringstjenesten også er tilgjengelig for publikum. Omsetningen er merverdiavgiftspliktig og det må svares utgående merverdiavgift på vederlaget.  Kantinen er ikke en del av kommunens kompensasjonberettigede virksomhet og kommunen kan derfor ikke kreve kompensasjon for verken driftsmidler eller råvarer. Siden dette anses å være en del av kommunens merverdiavgiftspliktige virksomhet har imidlertid kommunen fradragsrett for påløpt inngående merverdiavgift både på anskaffelse av driftsmidler og råvarer.

Det er et viktig unntak for servering fra elev- og studentkantiner: Slike tjenester er unntatt fra loven, det vil si at når fylkeskommunen har salg av serveringstjenester i en elevkantine i den videregående skolen er omsetningen uansett unntatt fra avgiftsplikt.

For private virksomheter som i egen regi driver kantiner med omsetning, er det et krav om at kantinen drives i næring. Private kantiner som er sterkt subsidiert, vil ofte ikke være avgiftspliktige fordi disse ikke anses å være drevet i næring. For kommunen er utgangspunktet det motsatte – den kommunale kantinen er avgiftspliktig, uten at det stilles krav til næring. Det er ikke avgjørende om kantinedriften utføres av kommunens egne ansatte eller kjøpes inn fra eksterne. Siden det ikke stilles krav til næringsvirksomhet i form av økonomisk resultat, kan kommunalt drevne kantiner gå med underskudd og likevel være merverdiavgiftspliktige. 

Kantiner som både dekker egne behov og har eksternt salg

En kantine kan produsere ytelser til kompensasjonsberettiget bruk og samtidig ha eksternt salg til andre. Kantinen på aldershjemmet kan produsere serveringstjenester ovenfor beboerne og samtidig ha salg til ansatte, pårørende og andre besøkende. Denne kantinen vil dermed både være kompensasjonberettiget (for ytelser ovenfor aldershjemmets beboere) og merverdiavgiftspliktig (for salg til ansatte, besøkende mv).

Avgiftsplikt oppstår bare ved omsetning av serveringstjenester til andre enn kommunen selv.
Fra kommunale kantiner vil omsetning til andre være salg til private personer herunder kommunens egne ansatte samt innbyggere som benytter kantinen. Også salg til private næringsdrivende, som et aksjeselskap – herunder kommunens heleide aksjeselskap og salg til andre kommuner/fylket er omsetning til andre i denne sammenhengen.

Levering av kantinetjenester mellom to kommunale virksomheter inn under samme kommune vil ikke regnes som omsetning.  Avgiftsplikt oppstår ikke for omsetning mellom virksomheter som hovedsakelig tilgodeser egne behov.  Slike virksomheter er kompensasjonsberettiget fullt ut. Avgiftsplikt oppstår bare for omsetning til andre utenfor kommunen selv. I dette ligger det to begrensninger: For det første må ytelsen være merverdiavgiftspliktig før avgiftsplikt oppstår. Som nevnt er servering fra elevkantiner unntatt fra avgiftsplikt.  For det andre må omsetningen skje ovenfor andre enn kommunen selv.

Når kommunens parkvesen leverer plenklipp til kommunens skole-  og –idrettsanlegg skal kommunen ikke svare merverdiavgift, selv om ytelsen isolert sett er merverdavgiftspliktig. Dette er ikke levering til andre.

Overført til kantiner kan eksemplet være grunnskolen (herunder SFO) som leverer kantinetjenester til den kommunale barnehagen. Dette rammes ikke av avgiftsplikt siden det er levering mellom virksomheter innad i kommunen. Men dersom en videregående skole (fylket) leverer kantinetjenester til den samme kommunale barnehagen, vil dette anses som omsetning fra fylket til andre – nemlig til kommunen. Tilsvarende ville kommunen blitt avgiftspliktig for levering av kantinetjenester til en privat barnehage.

Et viktig skille er derfor om kantinen bare dekker egne behov, eller driver omsetning til andre.  Kantinen på alders- og sykehjemmet kan både omsette mat og drikke til egne ansatte og besøkende, men også produsere ytelser i form av servering til beboere. Kantinen må først vurdere om den har ekstern omsetning (uttrykt i mengde eller verdi) til andre som utgjør minst 20 % av den totale kantineproduksjonen. Er svaret nei, slik at minst 80 % av kantineproduksjonen går til egen kommunal bruk dvs. produseres og forbrukes av beboere på aldres- og sykehjemmet, vil avgiftsplikt bare oppstå for eksternt salg – det vil si salg til ansatte og besøkende. Kantinen skal svare merverdiavgift ved salg til ansatte og pårørende og andre besøkende, men ikke svare uttaksmerverdiavgift på egen bruk. En slik kantine vil være kompensasjonsberettiget for påløpt merverdiavgift, bortsett fra direkte innsatsfaktorer som råvarer medgått til eksternt salg. Siden det skal svares utgående merverdiavgift på salget, har kantinen fradragsrett for inngående merverdiavgift, men bare for direkte innsatsfaktorer som innkjøpte råvarer. For driftsmidler har kommunen kompensasjonsrett selv om disse benyttes (delvis) til avgiftspliktig omsetning, Det er en utfordring for kommunen som må lage rutiner som fanger opp at enkelte anskaffelser gir fradragsrett via omsetningsoppgaven mens andre anskaffelser kompenseres via kompensasjonsoppgaven. 

Dersom egen bruk er mindre enn 80 % av den totale kantineproduksjonen, vil kantinen fullt ut drive merverdavgiftspliktig virksomhet. Kantinen «forlater» den kompensasjonsberettigede delen av kommunen og blir merverdiavgiftspliktig.  Holder vi oss til kantinen på aldershjemmet som i tillegg til å levere serveringstjenester ovenfor beboere, også leverer til fylkets videregående skole og selger serveringstjenester til ansatte og besøkende, må kantinen svare merverdiavgift av det eksterne salget og uttaksmerverdiavgift av de serveringstjenestene som tas ut til egen bruk – altså til servering av beboerne på aldershjemmet. Her der det ingen kompensasjonsrett for råvarer og driftsmidler, men all påløpt merverdiavgift vil være fradragsberettiget via omsetningsoppgaven.  Den beregnede uttaksmerverdiavgiften vil imidlertid være kompensasjonsberettiget. Dette er en utgift på merverdiavgift som oppstår i forbindelse med levering av den kompensasjonsberettigede ytelsen ovenfor aldershjemmets beboere. Utfordringen for slike kantiner er å finne gode rutiner for å beregne uttaksmerverdiavgiften som innberettes på omsetningsoppgaven og samtidig kreve beløpet kompensert via kompensasjonsoppgaven. 

For virksomheter som hovedsakelig tilgodeser egne behov oppstår altså avgiftsplikt bare ved omsetning til andre. Hvordan beregnes så omsetning til andre i forhold til å dekke egne behov?

For kantiner vil omsetning utad enten være omsatt verdi i forhold til driftsenhetens totalproduksjon, eller omsatt menge i forhold til totalproduksjonen.  Eksempelvis vil det kommunale sykehjemmet med eget kjøkken som forsyner beboere med mat, kunne ha leveranser til fylkets videregående skole. Her vil det være sykehjemmets kjøkkenavdeling sin totalproduksjon sammenlignet med enten omsatt mengde eller omsatt verdi ovenfor skolen som vurderes ved avgjørelse av om kjøkkendriften (kantinen) er avgiftspliktig. Også salg til sykehjemmets ansatte og besøkende/pårørende vil måtte medtas som merverdiavgiftspliktig omsetning uttrykt i enten mengde eller verdi, sammen med salget til fylkets videregående skole. 
 


Sticos holder deg oppdatert: