Hold deg oppdatert med aktuelt fagstoff fra Sticos Meld deg på nyhetsbrev

Kommunalt svømmeanlegg rammet av konkurransebestemmelen i kompensasjonsloven

Kommunalt svømmeanlegg rammet av konkurransebestemmelen i kompensasjonsloven

Kommunalt svømmeanlegg rammet av konkurransebestemmelsen, og mistet rett til kompensasjon for merverdiavgift. Oslo tingrett har nylig avsagt en dom som gjelder rekkevidden av konkurransebestemmelsen i kompensasjonsloven. Dommen er den første som gjelder denne bestemmelsen. Retten konkluderer med at deler av bruken ikke gir rett til kompensasjon. Dette gjelder publikums bruk av anlegget mot vederlag. Dommen er avsagt 29. januar 2016. Dommen er rettskraftig. 

 

Kommuner har som hovedregel rett til kompensasjon for merverdiavgift ved anskaffelse av varer og tjenester. Kompensasjonsloven har fastsatt noen begrensninger i denne ordningen. En av begrensningen knytter seg til de tilfellene en kommune driver økonomisk aktivitet som kan være i konkurranse med virksomheter som ikke har rett til kompensasjon, jf kompensasjonsloven § 4 annet ledd nr. 4 (konkurransebestemmelsen).

Oslo tingrett kom i en nylig avsagt dom til at en kommune ikke hadde rett til kompensasjon når de tok vederlag for adgang til et svømmeanlegg. Retten kom til at denne bruken var omfattet av begrensningen i konkurransebestemmelsen, og avskar rett til kompensasjon.

Retten konkluderer med at det ikke kan innfortolkes et krav om at samhandelen mellom EØS-statene må påvirkes for at kompensasjon skal være avskåret (samhandelskriteriet). Det er nok at det drives økonomisk aktivitet som kan være i konkurranse med virksomhet som ikke er kompensasjonsberettiget.
 

Økonomisk aktivitet

Ved vurdering av om kravet til økonomisk aktivitet var oppfylt legger retten til grunn at en enhet (i dette tilfelle et kommunalt foretak) kan drive dels økonomisk aktivitet og dels ikke-økonomisk aktivitet. 

Adgang til svømmeanlegget mot betaling kunne etter rettens oppfatning anses som en tjeneste som leveres i et marked. Dette i motsetning til når kommunen stiller svømmehallen gratis til disposisjon for f.eks. svømmeundervisning og/eller svømmetrening for idrettslag.

Retten mente videre at kostnader knyttet til den ikke-økonomiske aktiviteten er irrelevant for den økonomiske aktiviteten. Kommunen ble derfor ikke hørt med at svømmeanlegget var avhengig av betydelige subsidiering for å kunne driftes, og at driften var direkte ulønnsom og at det ikke var noen fortjeneste på driften. Isolert sett gikk den delen hvor publikum hadde adgang mot betaling med overskudd når kostnadene ble fordelt etter antatt bruk i ikke-økonomisk og økonomisk aktivitet.
 

Se også Kommunale svømmeanlegg og merverdiavgift – brukerbetaling.

I konkurranse med virksomheter som ikke er kompensasjonsberettiget

Retten la til grunn at det er tilstrekkelig at den økonomiske aktiviteten kan være i konkurranse. Det kan ikke oppstilles noe krav om at det foreligger faktisk konkurranse. Kommunen ble derfor ikke hørt med at det ikke eksisterte noen private svømmeanlegg i kommunen. Retten mente også at man måtte se hen til hoteller med svømmebasseng og treningssentre som tilbyr trening i basseng. Det samme gjelder badeanlegg som tilbyr trening.


Sticos holder deg oppdatert: