Kommunene låner for lite?

Kommunene låner for lite?

Kommunene blir ofte kritisert for å låne for mye penger. Betingelsene i lånemarkedet er imidlertid gunstige for kommunene. Er det da mulig å utnytte dette til å tjene penger?

Per Kristian Aune, rådgiver i Sticos

Gunstig lån for kommunene

Spørsmålet om at kommunene låner for lite må settes i sammenheng med hvordan kommunene anvender sine fondsmidler. Det er slik at kommuner stort sett har en langt bedre kredittrating enn private foretak. Dette omfatter også banker. Fordi kommunene har bedre kredittrating kan de låne penger til bedre betingelser enn private. La oss si at en bank legger ut et 5-årig obligasjonslån på kr. 250 mill. kroner til NIBOR +1,65% i rentepåslag. Dersom kommunen låner samme beløp så vil betingelsene være bedre, altså mindre enn NIBOR +1,65% rente. Den foreløpige konklusjonen er at kommunene kan låne penger og plassere dem med fortjeneste.

Kan ikke låne til finansielle investeringer

Kan kommunene låne penger for plassering i finansmarkedet? Nei, det kan de egentlig ikke jf. Kommunelovens §50. Det er likevel slik at kommuner kan bruker sine midler til investeringer. Dersom kommunene hadde lånt til disse investeringene og heller plassert de frie midlene i finansielle investeringer, så vil kommunene tjene på dette. Inntekten fra eksempelvis plassering i obligasjoner vil være høyere enn innlån i form av obligasjoner. Dette er midler som vil kunne komme kommuneøkonomien til gode på et senere tidspunkt.

Et lite eksempel

Kommunen skal bygge nytt sykehjem med budsjettramme på 100 mill. kroner Dette har kommunen tenkt å finansiere ved låneopptak på 50 mill. kroner og bruk av fond på 50 mill. Dersom kommunen isteden låner hele beløpet ved utstedelse av en avdragsfri obligasjon til vil kostnadsøkningen årlig kunne være:

Kr 50.000.000 x (NIBOR (1,22) + 1,25%) = kr 1.235.000

Dersom kommunen plasserer disse midlene i en tilsvarende avdragsfri obligasjon vil inntektsøkningen årlig kunne være:

Kr 50.000.000 x (NIBOR (1,22) + 1,65%) = kr 1.435.000

Vi ser at i det gitte eksemplet ovenfor kan kommunen tjene kr 200.000 årlig ved å låne til sine investeringer istedenfor å bruke av sine fondsmidler. Dette vil holde seg uavhengig av om man har fast eller flytende rente, så lenge fast eller flytende rente brukes på både innlån og utlån.

NYSGJERRIG PÅ NY KUNNSKAP? Med Sticos Nettkurs kan du øke kunnskapen når det passer deg. Sjekk ut våre nettkurs for kommuner og fylkeskommuner

Kun kommuner av en viss størrelse

Som vi har sett i en annen artikkel «Hva er riktig balanse mellom lav rente og høy refinansieringsrisiko?» (også publisert i KØ mai 2016) så er omkostningene for høye ved opptak av sertifikat- eller obligasjonslån dersom disse er under 50 millioner. Eksemplet ovenfor krever altså store lånebeløp for å være realistisk.

Økt risiko

Det er viktig å være oppmerksom på at kommunen utsettes for ulike typer risiko ved å gå inn i obligasjonsmarkedet. Obligasjoner er ikke like likvide som bankinnskudd.

Dersom lånetiden er kortere enn plasseringstiden, i et stigende rentemarked, vil man også ha en risiko for at renten på det nye lånet vil være høyere enn det forrige. Ved bruk av fastrente vil det nye lånet kunne ha høyere rentekostnad enn inntektene ved plassering av det forrige. I tillegg kommer risikoen for at man ikke får tatt opp nytt lån når man trenger det. Begge disse elementene inngår i den såkalte refinansieringsrisikoen. Som kjent angir Kommuneloven §52 at en kommune ikke skal ta «vesentlig finansiell risiko».

En økning i plasserte midler i obligasjoner vil også øke risikoen for at utsteder av en obligasjon ikke betaler tilbake hele eller deler av lånet (inkludert rentene). Denne risikoen kan reduseres mye ved plassering i trygge selskaper. Ulempen med dette er, som vi har vært inne på ovenfor, at jo tryggere selskapene er desto lavere blir renten. En annen metode for å redusere kredittrisikoen er diversifisering av plasseringene. Litt som ikke å legge alle eggene i samme kurv.

Ikke for alle

Konklusjonen må være at det ligger noen inntektsmuligheter for enkelte kommuner i å øke sine lån. Disse mulighetene må selvfølgelig veies opp mot økning i risiko. Den samlede finansielle risikoen skal uansett ikke være vesentlig!

Print

Navn:
E-post:
Emne:
Din melding:
x

Hold deg oppdatert

Motta aktuelle nyheter og relevant fagstoff på epost.

MELD PÅ NYHETSBREV

TEMA