Sticos Fagstoff

Konsekvenser av utsatt lønnsoppgjør

Konsekvenser av utsatt lønnsoppgjør

Årets lønnsforhandlinger er utsatt til etter ferien for alle sektorer på grunn av korona-krisen som kom for fullt i mars. En slik situasjon som vi opplever nå har ikke skjedd før, og hvilke konsekvenser det får for den enkelte arbeidstaker vil først være klart når oppgjøret er ferdig.

Inger Rose Mathisen, rådgiver i Sticos

Hovedoppgjør og mellomoppgjør

Hvert andre år er det hovedoppgjør, det vil si at hele tariffavtalens innhold er til forhandling, ikke bare lønnstillegg. I år er det altså et hovedoppgjør.

Året imellom kalles mellomoppgjør, og da er det kun lønn som forhandles.

Frontfagene forhandler først

Det er den konkurranseutsatte næringen, se såkalte frontfagene, som alltid forhandler først. Resultatet for frontfagene legger føringene for de andre sektorene når disse skal forhandle.

Forhandlingene startet i mars mellom Norsk Industri og Fellesforbundet. Samtidig kom korona-krisen for fullt til Norge med alle de konsekvensene det medførte.  Sammen med riksmekleren ble det derfor enighet om å utsette forhandlingene til 3. august for en bedre oversikt over situasjonen.

Som en konsekvens av dette har da også de andre sektorene utsatt sine forhandlinger til etter dette. Tariffavtalene fikk derfor forlenget virkning frem til de ulike forhandlingene er sluttført.

Når forhandlingene skal starte i august, vil vel konsekvensene av den fremdeles pågående situasjonen være vanskelig å forutse fullt ut. Til tross for en rekke krise- og tiltakspakker fra myndighetene, har vi fremdeles en situasjon med mange permitterte, oppsigelser og konkurser.

Det er vel ganske åpenbart at dette ikke blir året for de store lønnstilleggene.

Hvem er omfattet av resultatet i forhandlingene?

Det er kun virksomheter som er bundet av en tariffavtale som omfattes av forhandlingene. Også uorganiserte i en virksomhet med tariffavtale vil omfattes av samme resultat som organiserte.

Virksomheter som ikke er bundet av en tariffavtale er ikke forpliktet til å gi lønnstillegg til sine ansatte. Mange har allikevel interne bestemmelser eller retningslinjer om å følge hele- eller deler av resultatet fra en av overenskomstene i tilknytning til den næringen de selv driver. Noen følger den prosentvise lønnsøkningen fra frontfagene. Lønnstillegg, eller en årlig lønnsvurdering kan også være avtalt i arbeidsavtalen.

Les også: Endringer i diettgodtgjørelsen etter statens reiseregulativ

Tidspunkt for lønnstillegg

Dersom virksomheten ikke er bundet av en tariffavtale, men har bestemmelser om at lønn skal vurderes en gang i året, for eksempel 1. mai, vil denne datoen også gjelde i år. Det vil da si at selv om det er besluttet å avvente frontfag-forhandlinger, vil resultatet få virkning tilbake til 1. mai.

Ulike sektorer eller avtaleområder kan ha forskjellige tidspunkt for når resultatet av forhandlingene skal gjelde fra. Det kan også være ulike virkningstidspunkt for ulike tillegg i en og samme tariffavtale.

Hva som vil bli resultatet og når det skal virke fra, vil altså bero på hvilken tariffavtale man er bundet av, eller hvilke avtaler eller ordninger som er gjeldende i de enkelte virksomheter som ikke er bundet av en tariffavtale.

Få aktuelle nyheter innen personal, regnskap, økonomi og personvern. Følg Sticos på FacebookLinkedIn og meld deg på vårt nyhetsbrev

Print

Navn:
E-post:
Emne:
Din melding:
x

Sticos holder deg oppdatert: