Hold deg oppdatert med aktuelt fagstoff fra Sticos Meld deg på nyhetsbrev

Lønnstyveri, når arbeidsgiver stjeler fra arbeidstaker

Lønnstyveri, når arbeidsgiver stjeler fra arbeidstaker

Lønnstyveri er et samfunnsproblem. Lønnstyveri gir nemlig virksomheten som underbetaler sine arbeidere et konkurransefortrinn. Lovlydige virksomheter kan dermed bli utkonkurrert. Fra neste år har straffeloven egne bestemmelser om lønnstyveri.

Synne Eikevold, advokat, rådgiver i arbeidsrett i Sticos

I de fleste arbeidsforhold er det opp til arbeidsgiver og arbeidstaker å bli enig om lønnens størrelse. Men for noen typer arbeid er det i forskrift fastsatt minstelønnsbestemmelser, i slike tilfeller er det forbudt for arbeidsgiveren å tilby arbeidstakeren lavere lønn enn det som følger av forskriften. 

Det er dermed først og fremst i bransjer der partene er bundet av minstelønnsbestemmelser, altså har begrenset avtalefrihet, at lønnstyveri aktualiserer seg, fordi det ikke finnes lovlige tiltak som kan bidra til å få lønnen lavere enn minstelønnen.

Lønnstyveribegrepet rommer ulike situasjoner, fellesnevneren er at arbeidsgiver bevisst beriker seg av arbeidstakerens lønn eller annen godtgjørelse.

«Pay-back»

Det finnes eksempler på at arbeidsgiver har begått lønnstyveri ved å utbetale arbeidstakeren minstelønnen for dokumentasjonens skyld, men med krav om at arbeidstakeren skal betale hele eller deler av lønnen tilbake til arbeidsgiver. En slik ordning omtales typisk som «pay-back».

«Doble kontraktsett»

Lønnstyveri kan også skje ved bruk av «doble kontraktsett» for å skjule at det ikke betales allmenngjort lønn. Eksempelvis slik at arbeidsgiver og arbeidstaker har en arbeidsavtale som er i tråd med lovens bestemmelser, ment til å vises frem dersom virksomheten blir utsatt for tilsyn, og en annen arbeidsavtale som ikke er i tråd med lovens krav som er den som faktisk regulerer arbeidsforholdet.

Lønnstyveri er et samfunnsproblem

Lønnstyveri er et problem for arbeidstakeren som blir utsatt for det, men også for samfunnet. Lønnstyveri gir nemlig virksomheten som underbetaler sine arbeidere et konkurransefortrinn. Når driftskostnadene reduseres, kan det gi rom for å redusere prisen og øke overskuddet. Lovlydige virksomheter kan dermed bli utkonkurrert.

Selv om lønnstyveri kan følges opp av arbeidstaker privatrettslig, gjør forhold som maktubalanse mellom arbeidsgiver og arbeidstaker og mangel på ressurser på arbeidstakers side, at lønnstyveri i praksis gjerne ikke følges opp. Arbeidstilsynet har vært borti tilfeller der de på tilsyn har pålagt arbeidsgiver å rette opp i underbetaling, med det resultat at arbeidsforholdet med arbeidstakeren er blitt avsluttet og underbetalingen har fortsatt med en ny arbeidstaker.

Hvor utbredt lønnstyveri er i norsk arbeidsliv, har vi ikke sikre tall på.

Lønnstyveri er straffbart

Lønnstyveri er arbeidslivskriminalitet, og kan anmeldes til politiet. Noen former for lønnstyveri er også i dag straffbar. Fra 1. januar 2022, har imidlertid straffeloven i egne straffebestemmelser om lønnstyveri (i §§ 395 og 396). Straffen kan etter straffeloven være bot eller fengsel inntil 2 år, eller inntil 6 år dersom lønnstyveriet er grovt.

Straffeloven har også bestemmelser som rammer medvirkning til lønnstyveri. Det fremgår imidlertid i forarbeidene til straffeloven §§ 395 og 396, at det i praksis ikke vil være aktuelt å straffeforfølge arbeidstaker som blir direkte utsatt for lønnstyveri, selv om denne faktisk bidrar ved gjennomføring av handlingen, som ved «payback»-situasjoner. Hensynet bak denne ønskede praksisen er nok at arbeidstaker er den svake part i arbeidsforholdet, og ikke skal måtte frykte straff dersom vedkommende anmelder sin arbeidsgiver for å få bukt med lønnstyveri til samfunnets beste. 

Få aktuelle nyheter innen personal, regnskap, økonomi og personvern. Følg Sticos på FacebookLinkedIn og meld deg på vårt nyhetsbrev.

Print

Sticos holder deg oppdatert: