Sticos Fagstoff

Merverdiavgift: Åtte spørsmål og svar om betalingsfritak, betalingsutsettelse og ettergivelse

Merverdiavgift: Åtte spørsmål og svar om betalingsfritak, betalingsutsettelse og ettergivelse

Som følge av koronakrisen er det mange leverandører som vurderer ulike tiltak overfor sine kunder. Det er nyttig for leverandørene å kjenne til hvilke avgiftsmessige konsekvenser det enkelte tiltak kan få.

Bernt Ollestad, rådgiver i Sticos

Staten har gjennomført en rekke tiltak som skal lette den økonomiske belastningen for næringslivet. Det er foreløpig ikke gitt noen særregler for de tilfeller en leverandør gir betalingsutsettelse, -fritak eller gir kunde vederlagsfri bruk. De avgiftsmessige virkningene ved slike tiltak må derfor vurderes med utgangspunkt i gjeldende bestemmelser i merverdiavgiftsloven.

Sticos har med utgangspunkt i konkrete spørsmål kommentert de avgiftsmessige konsekvenser av ulike tiltak fra leverandører.

I Sticos Oppslag finner du utvidet informasjon om disse temaene. Covid-19 har store konsekvenser for mange bedrifter. Sticos ønsker å bidra ved å gi deg GRATIS tilgang til Sticos Oppslag i 30 dager. Sticos Oppslag gir deg svar på problemstillinger knyttet til lovverket, og i tillegg har du gratis tilgang til våre fageksperter.

Vederlagsfri levering av varer og tjenester

Spørsmål 1:
A driver omsetning av web-baserte oppslagsverk. På grunn av koronakrisen er det et krevende marked og A iverksetter en markedsføringskampanje om rett til vederlagsfri bruk av oppslagsverk i to måneder for ikke-kunder. Normal månedspris er kr. 450 ekskl. mva. A har stilt spørsmål om dette utløser plikt til å beregne merverdiavgift.

Svar:
Det er ikke bare omsetning som utløser plikt til å beregne merverdiavgift for A. Plikten til å beregne avgift gjelder også når A gir noen gratis tilgang til sine produkter. For A vil dette være et uttak i gave eller reklameøyemed og plikten til å beregne avgift følger av bestemmelsene i mval. § 3-23 bokstav d. Denne bestemmelsen gjelder dersom verdien for den enkelte kunde overstiger kr 100 inkl. mva.

I dette tilfelle er verdien kr 450 ekskl. mva. A må beregne 25 % mva. av kr. 900. Beregnet avgift vil bli en endelig kostnad for A.

Spørsmål 2:
A driver entreprenørvirksomhet. En organisasjon har leid en plasthall som skal settes opp midlertidig i nærheten av organisasjonens lokaler. Hallen skal brukes til matservering for rusmisbrukere og andre vanskeligstilte. A tilbyr organisasjonen vederlagsfri montering av hallen. A yter bare tjenester og arbeidet har en verdi på kr. 100 000. A spør om han kan gjøre dette uten å måtte beregne merverdiavgift.

Svar:
Hovedregelen er at A må beregne merverdiavgift når han yter en tjeneste vederlagsfritt. Dette følger bestemmelsene i mval. § 3-23 bokstav d. Det er imidlertid gitt et fritak dersom tjenesten ytes på veldedig grunnlag i § 6-19 (1). Dette fritaket er ikke begrenset til bestemte organisasjoner. Det er heller ikke noen øvre grense for hvor stor verdi tjenesten kan ha. Det avgjørende er at tjenesten ytes på veldedig grunnlag. Vi antar at dette vil være tilfelle her, slik at A slipper å beregne merverdiavgift av de vederlagsfrie tjenestene.

Ettergivelse av krav

Spørsmål 3:
A driver regnskapskontor. A har en klient (B) som driver restaurant. På grunn av koronakrisen er restauranten stengt. A har fakturert B for en rekke tjenester. B er ikke i stand til å betale slik situasjonen er. A ettergir kravet. A spør hva han skal gjøre med avgiften som han har beregnet og innbetalt til staten.

Svar:
En selger må innberette og innbetale beregnet merverdiavgift i den terminen faktura utstedes. Kjøpers betaling er uten betydning.

Det er kun i de tilfeller hvor manglende betaling skyldes manglende betalingsevne hos kjøper at selger kan korrigere beregnet og innbetalt avgift. Dette forutsetter at fordringen er klart uerholdelig og selger at gjort det som kan forventes (purring, inkasso/utlegg mv) for å drive inn fordringen.

En ettergivelse fra A gir ikke rett til å korrigere avgiftsbeløpet, så lenge kravet ikke er klart uerholdelig. Dette vil være tilfelle når formålet med ettergivelsen er å sikre videre drift hos kunden når staten fjerner tiltaket om stengte restauranter.

Spørsmål 4:
A er frivillig registrert for utleie av fast eiendom. A leier ut lokaler til en frisørvirksomhet (B). A har fakturert husleie for januar og februar 2020. Faktura ble utstedt i desember 2019. B må på grunn av koronatiltak midlertid stenge ned virksomheten. A velger å ettergi fakturert krav på leievederlag for januar og februar. A spør hva han skal gjøre med avgiften som han har beregnet og innbetalt til staten.

Svar:
Dette må vurderes på samme måte som spørsmålet ovenfor. En ettergivelse vil ikke gi A rett til å korrigere for innberettet og betalt merverdiavgift slik reglene om tap på krav praktiseres i dag.

En annen sak er om staten som følge av koronakrisen bør lempe på kravene i disse tilfellene. Det gjenstår å se. Det kan være gode grunner for å akseptere tapsføring i disse tilfellene. Dette gjelder særlig for virksomheter hvor staten har pålagt å stenge ned.

Betalingsfritak for kunder som har løpende leieavtaler eller abonnement

Spørsmål 5
A er frivillig registrert for utleie av fast eiendom. A innrømmer leiefritak for leietaker B, ved å ikke fakturere leie for andre kvartal (april -juni). A spør om hvordan dette skal behandles avgiftsmessig.

Svar:
Betalingsfritak er ikke uvanlig i leieforhold. Dette skjer da oftest ved at det i forbindelse med inngåelse av leieavtalen innrømmes betalingsfritak for en bestemt periode, gjerne det første halve eller hele året. Dette er blitt ansett som en rabatt som utleier må periodisere over hele leieperioden. Utleier må da beregne og innberette merverdiavgift for perioden det er gitt fritak. Dette gjelder selv om leietaker ikke skal betale noe for denne perioden.

Spørsmålet er om tilsvarende også kan legges til grunn når det gis leiefritak midt i en leieperiode. Det kreves normalt at en rabatt er forhåndsavtalt for at den skal kunne gis avgiftsmessig virkning. Det er imidlertid mulig at det kan behandles som rabatt dersom A reforhandler avtalen for resten av leieperioden, eventuelt lager en tilleggsavtale som regulerer en korrigering av leien. Hvis avtalen korrigeres antar Sticos at betalingsfritak kan behandles som rabatt.

Rabatten skal normalt periodiseres for den resterende delen av leieperioden. Finansdepartementet har imidlertid i uttalelse av 8. april 2020 signalisert at man på grunn den ekstraordinære situasjonen som er nå, kan henføre rabatten i sin helhet til den perioden det er gis leiefritak.

Spørsmål 6:
A selger abonnement på ulike programvarer og oppslagsverk. Abonnementet er ikke tidsbegrenset, men løper til det blir oppsagt. A fakturerer månedlig. A har besluttet å gi betalingsfritak for april og mai. Månedsleien er kr. 500 ekskl. mva. A spør om betalingsfritak har noen avgiftsmessige konsekvenser for ham.

Svar:
Vi mener vurderingen for A i dette tilfelle blir tilnærmet den samme som spørsmålet ovenfor om leiefritak for husleie. For at A skal kunne behandle dette som en rabatt må han trolig reforhandle abonnementsavtalen med kunden. Dersom A bare velger å unnlate fakturering for april og mai, så er det ikke opplagt at man kan behandle betalingsfritaket som en rabatt med tilsvarende reduksjon av avgiftsgrunnlaget.

Betalingsutsettelse

Spørsmål 7:
Regnskapsfører A gir betalingsutsettelse til flere av sine klienter som følge av koronakrisen. Dette gjelder fakturaer utstedt i januar og februar 2020. A skal fylle ut mva.-meldingen for 1. termin 2020, og er i tvil hva han skal gjøre med de fakturaene som det er gitt betalingsutsettelse for.

Svar:
En betalingsutsettelse påvirker ikke i hvilken termin A skal innberette og innbetale beregnet merverdiavgift. A må derfor medta all fakturert avgiftspliktig omsetning i januar og februar i oppgaven for 1. termin, uavhengig av om det er gitt betalingsutsettelse eller ikke.

Selgers betalingsplikt er som hovedregel sammenfallende med fristen for innlevering av oppgaven for 1. termin (14. april 2020). Staten har som ett av sine tiltak utsatt betalingsfristen til 10. juni 2020. Dette kan avhjelpe noe gitt at selger kan forvente å få inn beløp fra kjøpere før nevnte frist.

Dersom det senere viser seg at kunden ikke er i stand til å betale og går konkurs, antar Sticos at A må kunne tapsføre kundefordringen og korrigere for tidligere innbetalt merverdiavgift. Dette så lenge det er tale om uavhengige parter og betalingsutsettelsen var forretningsmessig begrunnet fra A sin side.

Spørsmål 8:
A er frivillig registrert for utleie av fast eiendom. Han leier ut areal i kjøpesenter til bl. en restaurant- og en frisørvirksomhet. A har gitt betalingsutsettelse for leievederlaget for første kvartal (jan-mars 2020). Leien ble fakturert 3. januar 2020. Det er gitt betalingsutsettelse til 15.juni 2020. A spør om han kan vente med å innberette og innbetale merverdiavgiften til den terminen han får betaling (3. termin 2020).

Svar:
Basert på gjeldende regelverk må A innberette og innbetale merverdiavgift i den terminen beløpet er fakturert. A må innberette beløpet i 1. termin, men kan vente med å betale skyldig avgift til 10. juni 2020. Han kan ikke vente med å innberette beløpet til 3. termin når betalingen kommer.

Ved betalingsutsettelse vil det være en risiko for at kunden på et senere tidspunkt ikke er i stand til å betale og går konkurs. Sticos antar A i begge tilfellene må kunne tapsføre kundefordringen og korrigere for tidligere innbetalt merverdiavgift.

Så lenge det er tale om uavhengige parter og betalingsutsettelsen er forretningsmessig begrunnet fra A sin side, vil ikke betalingsutsettelsen innebære at kundefordringen er omklassifisert til finansieringsbistand.

Få aktuelle nyheter innen personal, regnskap, økonomi og personvern. Følg Sticos på FacebookLinkedIn og meld deg på vårt nyhetsbrev

 

Print

Navn:
E-post:
Emne:
Din melding:
x

Sticos holder deg oppdatert: