Hold deg oppdatert med aktuelt fagstoff fra Sticos Meld deg på nyhetsbrev

Statsbudsjettet 2022

Statsbudsjettet 2022

Regjeringen Solberg la i dag frem sitt forslag til statsbudsjett for 2022. Her er hovedtrekkene i regjeringens forslag til endringer i skatte- og avgiftsreglene. 

Rådgivere på fagavdelingen i Sticos

Skatt:

Trinnskatt

Regjeringen foreslår at satsene i trinn 1 og 2 i trinnskatten reduseres med henholdsvis 0,3 og 0,2 prosentenheter. Satsene i trinn 3 og 4 videreføres uendret. Regjeringen foreslår å justere innslagspunktene for trinnskatten med forventet lønnsvekst.

  • Trinn 1:  190 350 – 267 900 kroner  1,4 prosent
  • Trinn 2:  267 900 – 670 800 kroner  3,8 prosent
  • Trinn 3:  670 800 – 1 052 200 kroner  13,2 prosent
  • Trinn 4:  Inntekt fra kr 1 052 200 og over  16,2 prosent

For skattytere i tiltakssonen i Troms og Finnmark fylke er satsen 11,2 pst. i trinn 3 både i 2021 og i 2022.

Formuesskatt

  • Ingen endring i formuesskattesatsene.
  • Bunnfradraget heves til 1,6 mill. kr (3,2 mill. for ektefeller).
  • Verdsettelsen av arbeidende kapital (aksjer, driftsmidler mv) settes ned ytterligere 5 prosentenhet, til 50 prosent.
  • Formuesverdiene på fritidsboliger oppjusteres med 10 prosent.
  • Formuesverdien på primærbolig verdt over 15 mill. kr verdsettes til 50 prosent av beregnet eller dokumentert omsetningsverdi. Boliger med en verdi under 15 millioner kroner får ingen endringer.
  • Verdsettelsen av sekundærboliger verdsettes til 95 prosent av beregnet eller dokumentert omsetningsverdi.

Marginalskatt

Marginalskattesatsen er den skatten man betaler av den sist tjente kronen. Regjeringen foreslår endringer i trinnskatten og minstefradraget, som vil redusere marginalskatten for noen skattytere. Innføringen av jobbfradrag for unge vil også påvirke marginalskatten for noen skattytere.

Personfradraget

Foreslås økt fra 52 450 til 54 000 kroner.

Minstefradrag

Det foreslår å øke prosentsatsen i minstefradraget i lønn med 2 prosentenhet og pensjon med 3 prosentenhet

  • Minstefradrag lønn: 48 prosent
  • Minstefradrag pensjon: 40 prosent

Jobbfradrag for unge under 30 år 

  • Maskimalt beløp: kr 23 500
  • Innslagspunkt: kr 300 000
  • Sats: 10 prosent 

Fradraget blir reduksert med 10% av arbeidsinntekten som overstiger 300 000 kroner. Fradraget blir dermed null for de med arbeidsinntekt over 535 0000 kroner

Reisefradraget

Regjeringen foreslår å legge om reisefradraget. Dagens satsstruktur erstattes med én sats på 1,65 kroner per kilometer. Bunnbeløpet differensieres geografisk etter SSBs sentralitetsindeks. Skattytere bosatt i kommuner i sentralitetsklasse 4-6 gis et bunnbeløp på 14 000 kroner. Skattytere bosatt i sentralitetsklasse 1-3 gis et bunnbeløp på 23 900 kroner. Skattytere bosatt i annet EØS-land gis et bunnbeløp på 14 000 kroner, tilsvarende sentralitetsklasse 4-6.

Skattefradrag for pensjonsinntekt

Regjeringen foreslår at det maksimale beløpet for skattefradraget for pensjonister økes til 33 400 kroner.

Særfradrag for enslige forsørgere

Foreslås økt fra 51 804 til 52 476 kroner.

Trygdeavgift

Regjeringen foreslår ingen endringer i satsene for trygdeavgift. Nedre grense for å betale trygdeavgift foreslås økt i tråd med forventet lønnsvekst, fra 59 650 kroner til 61 450 kroner.

Frikort

Regjeringen foreslår å øke nedre grense for trygdeavgift i tråd med forventet lønnsvekst, slik at frikortgrensen øker fra 60 000 til 61 800 kroner.

Aksjer – ansattes kjøp i arbeidsgiverselskapet

Det foreslås at den skattefrie rabatten ansatte kan få ved kjøp av aksjer i selskapet de selv jobber i, økes til 30 prosent av markedsverdien av aksjen. Maksimal verdi på 7 500 kroner per ansatt i året videreføres.

Opsjonsbeskatning

Regjeringen foreslår en ny ordning for beskatning av ansatteopsjoner i selskap i oppstarts- og vekstfase. Ordningen vil erstatte den særskilte opsjonsskatteordningen for små oppstartsselskap, som ble innført fra 1. januar 2018. Det foreslås også en overgangsordning slik at opsjoner utstedt etter gjeldende ordning overføres til den nye ordningen. Overgangsordningen gjør det nødvendig med enkelte endringer i gjeldende opsjonsskatteordning med virkning fra og med i dag, 12. oktober.

Leie til eie-avtaler i borettslag

Regjeringen foreslår en endring i skattereglene for boligselskap som øker grensen for hvor stor andel av boligene som kan leies ut innenfor leie til eie. 3

Opplysningsplikt ved bruk av utenlandske oppdrags- og arbeidstakere

Regjeringen foreslår endringer i fristene mv. for rapportering til skattemyndighetene ved bruk av utenlandske oppdragstakere og arbeidstakere. Endringene vil gjøre rapporteringsplikten mindre byrdefull for de opplysningspliktige.

Konsernbidrag

Departementet foreslår en begrenset fradragsrett for konsernbidrag til utenlandsk datterselskap som er hjemmehørende innenfor EØS. Forslaget er i hovedsak i tråd med forslag som har vært på høring, og innebærer en lovfesting av gjeldende rett.

Petroleumsskatt

Departementet sendte 3. september 2021 et forslag på høring om å legge om særskatten for petroleumsvirksomhet til en kontantstrømskatt fra inntektsåret 2022. Forslaget omfatter kun investeringer pådratt fra og med inntektsåret 2022 som skattlegges etter de ordinære reglene. De midlertidige reglene vil gradvis fases ut i tråd med Stortingets vedtak. Høringsfristen er 3. desember 2021. Departementet legger opp til at forslaget fremmes for Stortinget i en egen lovproposisjon våren 2022.

Vannkraft – grunnrenteskatt

Regjeringen foreslår at en beregnet selskapsskatt kan trekkes fra i grunnlaget for grunnrenteskatt for vannkraft. Forslaget har sammenheng med omleggingen til kontantstrømskatt fra 2021.

Når selskapsskatten trekkes fra, blir skattegrunnlaget i grunnrenteskatten lavere. Det foreslås derfor at grunnrenteskattesatsen teknisk oppjusteres fra 37 prosent til 47,4 prosent. Dermed videreføres dagens effektive marginalskatt på 59 prosent.

Lønn

Avgifter for personer omfattet av norsk trygdelovgivning

Regjeringen foreslår å justere reglene om plikten til å betale arbeidsgiveravgift og trygdeavgift for personer som har rettigheter i folketrygden, som følge av at Storbritannia har trådt ut av EU og ikke lenger er part i EØS-avtalen.

Differensiert arbeidsgiveravgift

Regjeringen foreslår enkelte endringer i ordningen for differensiert arbeidsgiveravgift som skal gjelde fra 2022. Det foreslås endret sonetilhørighet for enkelte kommuner. Videre foreslås det å utvide virkeområdet for reglene om ambulerende virksomhet, og å endre reglene om hvilken sats som skal brukes ved ambulerende virksomhet i form av stedbundet virksomhet i flere soner og fjernarbeid. I tillegg foreslås det endringer i sektoravgrensningen for finansielle aktiviteter mv. Den foreslåtte ordningen er ennå ikke godkjent av ESA, og det tas derfor forbehold om at det kan bli nødvendig med mindre justeringer.

Arbeidsrett

Arbeidslivskriminalitet

Regjeringen foreslår å styrke innsatsen mot arbeidslivskriminalitet, til opprettelse av et nytt arbeidslivskriminalitetssenter i Troms og Finnmark, lokalisert i Alta. Arbeidslivskriminalitet har alvorlige konsekvenser for berørte arbeidstakere, virksomheter og samfunnet ellers.

Arbeidsmarkedstiltak

Situasjonen i arbeidsmarkedet bedrer seg raskt, og regjeringen foreslår en reduksjon i bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak i 2022. Forslaget gir et fortsatt høyt tiltaksnivå, som ligger høyere enn før koronapandemien.

Foreldrepenger – selvstendig uttaksrett til far

Regjeringen foreslår å gi fedre med opptjent rett til foreldrepenger åtte uker med foreldrepenger, uavhengig av mors aktivitet under uttaket. Endringene skal gjelde for barn født etter 2. august 2022. Fra 2. august 2024 skal far kunne ta ut ti uker uavhengig av mors aktivitet.

Helse, miljø og sikkerhet

Regjeringen foreslår å styrke oppfølgingen av alvorlige hendelser i petroleumsvirksomheten.

Merverdiavgift

Merverdiavgift på naprapati og osteopati

Regjeringen foreslår en ytterligere utsettelse av lovendringen om plikt til å beregne merverdiavgift for omsetning og formidling av naprapati og osteopati for den som søker om autorisasjon etter helsepersonelloven § 48. Regjeringen foreslår utsettelse av når endringen i merverdiavgiftsloven skal gjelde for naprapati og osteopati fra 1. januar 2022 til 1. juli 2022.

Det foreslås ikke ytterligere utsettelse av avgiftsplikten for akupunktur ut over utsettelsen til 1. januar 2022.

Utredning av merverdiavgift på skadeforsikring 

Departementet vil arbeide videre med å se på konsekvensene av å utvide merverdiavgiftsgrunnlaget til å omfatte skadeforsikring. Departementet vil vurdere dette i forbindelse med kommende statsbudsjetter etter at en høring er gjennomført.

Endret tidfesting av merverdiavgift ved bygge- og anleggsvirksomhet og verftsindustri

Departementet har på grunnlag av anmodning fra Stortinget vurdert endringer i merverdiavgiftsregelverket for entrepriser slik at entreprenøren ikke trenger å innberette og innbetale merverdiavgift av omtvistede krav før tvisten er endelig avklart. En slik særordning må sannsynligvis anses som statsstøtte, og må derfor godkjennes av EFTAs overvåkingsorgan (ESA) før den kan iverksettes.

Overgangsordningen ved avviklingen av 350- kronersgrensen og innføringen av VOEC-ordningen

Regjeringen foreslår å videreføre det midlertidige unntaket fra deklareringsplikten for andre varer enn næringsmidler, restriksjonsbelagte varer og varer som ilegges særavgifter, med verdi under 350 kroner. Departementet mener det fortsatt er for tidlig å sette en konkret dato for avvikling av det midlertidige deklareringsunntaket, og vil komme tilbake til saken i Revidert nasjonalbudsjett for 2022.

Få aktuelle nyheter innen personal, regnskap, økonomi og personvern. Følg Sticos på FacebookLinkedIn og meld deg på vårt nyhetsbrev.

Print

Sticos holder deg oppdatert: