Sticos Fagstoff

Utleie av kontorplasser: Hva er reglene for merverdiavgift?

Utleie av kontorplasser: Hva er reglene for merverdiavgift?

Skattedirektoratet har vurdert noen sentrale forhold knyttet til korttidsutleie av kontorplasser kombinert med en rekke andre tjenester. Uttalelsen gir noen avklaringer knyttet til merverdiavgift.

Bernt Ollestad, rådgiver i Sticos

I motsetning til tradisjonell utleie av fast eiendom, kjennetegnes konsepter med utleie av kontorplasser ofte av at de er av kortere varighet. I noen tilfeller disponeres faste arbeidsplasser, mens i andre tilfeller tilbys kontorplass uten at man får en eksklusiv rett til en bestemt plass eller areal. Til sist kan det også forekomme tilfeller hvor bruker ikke er garantert kontorplass.

Disse konseptene blir ofte benevnt som kontorhotell eller co-working. I tillegg til kontorplass eller plass i kontorlandskap tilbys en rekke tjenester som tilgang møterom, kafe, bredbånd, skriver/scanning/kopiering, sekretærtjenester, sentralbord/resepsjon mv.

En vanlig måte å organisere slik virksomhet på er at en eiendomsbesitter leier ut eiendommen til et co-workingselskap som deretter omsetter tjenester direkte til sluttbruker.

GRATIS E-BOK FOR LEDERE: Dette må du vite om ferielovens bestemmelser

Leiebegrepet

Ett av spørsmålene knyttet til co-working er om det foreligger utleie av fast eiendom. Sentralt i denne forbindelse er om når det foreligger utleie i relasjon til Merverdiavgiftsloven. Det er ikke gitt noen legaldefinisjon. Det har imidlertid vært lagt til grunn et krav om at leietaker overtar en eksklusiv bruksrett.

Skattedirektoratet uttaler at det ikke kan oppstilles noe slikt vilkår. Det vil også kunne foreligge utleie i de tilfeller hvor det ikke foreligger eksklusivitet.

Sticos Oppslag inneholder over 900 veivisere, sjekklister, skjemaer, maler, avtaler og kalkulatorer samlet i en brukervennlig digital verktøykasse.Prøv gratis her!

Rett på eller garantert kontorplass

Basert på ovennevnte forståelse legger direktoratet til grunn at det vil foreligge utleie av fast eiendom når leietaker (bruker av co-working-konseptet) har rett på/er garantert en kontorplass. Det er uten betydning om dette er en fast plass eller om leietaker må velge den til enhver tid ledige plass.

Direktoratet legger videre til grunn at andre tjenester som ytes i tilknytning til kontorplassen som hovedregel ikke skal anses som selvstendige ytelser, men utgjøre en del av utleien. Dette kan være tjenester som bredbånd, skriver/scanning/kopiering, sekretærtjenester, sentralbord/resepsjon mv.

Tjenestene vil da i likhet med utleien være unntatt fra avgiftsplikt. Utleier kan imidlertid oppnå frivillig registrering når leietaker er en avgiftsregistrert virksomhet.

Det åpnes imidlertid for at det kan være enkelttjenester som må kunne anses som selvstendige tjenester. Dette vil måtte bero på en konkret vurdering i det enkelte tilfelle. Som eksempel på slike tjenester nevnes adgang til lounger og kafeer.

Ikke garantert kontorplass

I de tilfeller bruker ikke er garantert kontorplass åpner direktoratet for at det ikke foreligger utleie av fast eiendom.  Kontorplassen vil kunne være av underordnet betydning for bruker. Det er de øvrige tjenestene som er det overordnede. I slike tilfeller vil det kunne være naturlig å vurdere dette som omsetning av en samlet avgiftspliktig tjeneste.

Ta etterutdanning når det passer deg med Sticos nettkurs, eller bestill et skreddersydd internkurs for akkurat din bedrift 

Fradragsretten

Skattedirektoratet vurderer også enkelt spørsmål knyttet til fradragsretten.

Gårdeiers fradragsrett ved utleie til co-workingselskap

Det vil ikke være tilstrekkelig for frivillig registrering at det er kun er inngått leieavtale med co-workingselskapet, når sistnevnte anses å drive utleie av fast eiendom. Det kan tidligst oppnås registrering når det også foreligger en leieavtale mellom co-workingselskapet og avgiftsregistrert fremleietaker (bruker).

Det presiseres imidlertid at gårdeiers rett til tilbakegående avgiftsoppgjør ikke går tapt selv om første bruker er en ikke-avgiftspliktig leietaker. Skattedirektoratet nevner som eksempel et møterom som leies ut på timebasis, hvor første bruker ikke er avgiftspliktig.

Vi antar imidlertid at co-workingselskapet må ha inngått en avtale med en avgiftsregistrert fremleietaker før gårdeier kan registreres og oppnå fradragsrett.

Videre antar vi at ovennevnte må gjelde generelt for areal beregnet for tidsmessig delt bruk.

Co-workingselskap driver omsetning av avgiftspliktige tjenester

En gårdeier som leier ut fast eiendom til et co-workingselskap vil i disse tilfellene kunne oppnå frivillig registrering basert på leieavtale inngått mellom gårdeier og co-workingselskapet.

Ved oppføring av nytt bygg, kan gårdeier søke frivillig registrering selv om co-workingselskapet ikke er registrert på avtaletidspunktet. Forutsetningen er at det er overveiende sannsynlig at leietaker blir registrert kort tid etter at de har tatt bygget i bruk. Gårdeiers registrering vil da omfatte arealer som helt eller delvis er til bruk i co-workingsselskapets forventede avgiftspliktige virksomhet.

Leietakererklæringer

Skattedirektoratet legger vider til grunn at det ikke er nødvendig å innhente leietakererklæringer for de som driver korttidsutleie av fast eiendom. Avtalene vil være tilstrekkelig dokumentasjon dersom det av avtalen fremgår hvilket areal som leies ut, om leietaker er registrert i Mervediavgiftsregisteret. Det forutsettes også at leieperioden fremgår av leieavtalen eller dokumenteres med oppsigelse av en tidsubestemt leieavtale.

Få aktuelle nyheter innen personal, regnskap, økonomi og personvern. Følg Sticos på FacebookLinkedIn og meld deg på vårt nyhetsbrev

Print

Navn:
E-post:
Emne:
Din melding:
x