Sticos Fagstoff

Aksjeloven: Finansiell bistand til erverv av aksjer

Aksjeloven: Finansiell bistand til erverv av aksjer

Et selskaps mulighet for å gi lån eller stille sikkerhet i forbindelse med erverv av aksjer i selskapet ble endret fra 1. januar 2020. Endringene medfører en oppmyking av regelverket i noen tilfeller, men innskjerpinger i andre, spesielt ved erverv av aksjer i eiendomsselskaper.

Audun Stenberg, rådgiver i Sticos

Utgangspunktet i aksjeloven er at et selskap kun kan yte lån eller stille sikkerhet i forbindelse med en tredjepersons erverv av aksjer i selskapet når visse betingelser er oppfylt. Det er disse betingelsene som ble justert med virkning fra 1. januar 2020. 

Degerstrøms Revisjon har hatt Sticos Oppslag siden selskapet ble etablert i 2013. Se her hvorfor det er det første digitale verktøyet de lærer nyansatte

Konsernunntak

Et selskap kan kun yte lån eller stille sikkerhet i forbindelse med en tredjepersons erverv av aksjer i selskapet så lenge beløpet er innenfor fri egenkapital. Dette var et krav i aksjeloven § 8-10 også før 1. januar 2020. Det er nå innført et konsernunntak som medfører at denne begrensningen ikke gjelder dersom selskapet og erverver inngår i samme konsern, eller kjøpet av aksjene medfører at det dannes et konsern. Ved oppkjøp av et selskap, åpnes det dermed for at det i forbindelse med oppkjøpet kan stilles sikkerhet i eiendeler i selskapet som kjøpes opp.

Tidligere var det et spesialunntak for eiendomsselskaper, som medførte at det kunne stilles sikkerhet uten hinder av aksjeloven § 8-10. Forskriften som inneholdt dette unntaket er nå opphevet, og erstattet av et generelt konsernunntak. Det generelle konsernunntaket kommer imidlertid også med skjerpede krav, se blant annet nedenfor vedrørende krav til erklæring fra styret. Så mens de fleste selskap nå får en mulighet de ikke hadde før, blir det en innskjerping for eiendomsselskaper, hvor pant i eiendom ofte blir brukt som ledd i oppkjøp av selskap.

LES OGSÅ: Slik er reglene for avtaler med nærstående fra 2020

Krav til erklæring fra styret

Styret skal avgi en erklæring om at det er i selskapets interesse å yte bistanden, og at kravet til forsvarlig egenkapital etter aksjeloven § 3-4 vil være oppfylt. Denne erklæringen kommer i tillegg til det allerede eksisterende kravet om at styret skal utarbeide redegjørelse. Redegjørelsen og erklæringen skal dateres og signeres av samtlige styremedlemmer, med unntak av styremedlemmer som var inhabile. Redegjørelsen og erklæringen skal etter generalforsamlingen sendes til Foretaksregisteret før bistanden kan ytes.

Endringene medfører økt ansvar for styret, i og med at styret nå må avgi erklæring. Dette gjør seg spesielt gjeldende for eiendomsselskaper som tidligere kunne se bort fra begrensningene i § 8-10 når eiendom ble stilt som sikkerhet ved oppkjøp.

LES OGSÅ: Mange styremedlemmer er ikke klar over ansvaret det medfører

Ikke lenger særskilt krav om sikkerhet

Det tidligere kravet om at det måtte stilles sikkerhet hvis selskapet skulle yte lån er opphevet. Hvorvidt det må stilles sikkerhet eller ikke avhenger nå i stedet av om dette er nødvendig for at vilkåret om «vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper» kan sies å være oppfylt.

Få aktuelle nyheter innen personal, regnskap, økonomi og personvern. Meld deg på nyhetsbrev og følg Sticos på Facebook og LinkedIn 

 

 

Print

Navn:
E-post:
Emne:
Din melding:
x