Hold deg oppdatert med aktuelt fagstoff fra Sticos Meld deg på nyhetsbrev

Bærekraft krever dugnadsinnsats

Bærekraft krever dugnadsinnsats

Skal vi nå målene i Parisavtalen må alle bidra. Norske virksomheter er forpliktet til å jobbe mot et lavutslippssamfunn. Det må være en del av risikostyringen som er på agendaen hos styret.

Hoan van Nguyen, rådgiver i Sticos

Det snakkes mye om rapportering om bærekraft og det forventes at det vil skje en del på dette området første halvdel av 2021. Både retningslinjer for klassifiseringssystem fra EU og mer regelverk tilpasset Norge via endringer i regnskapslov og egen lov om opplysninger om bærekraft er nevnt i denne sammenheng. 

Bærekraftig utvikling, lønnsomhet og samfunnsansvar

Vi står i dag overfor store miljø- og samfunnsutfordringer, og det forventes i større grad enn før at virksomheter tar sin del av ansvaret for å håndtere utfordringene. Samtidig streber bedrifter etter å oppnå lønnsomhet i markeder som er i stadig utvikling, og balansen mellom å drive ansvarlig og lønnsomt synes å være utfordrende for mange bedrifter.

Bærekraftig forretningsdrift

Bærekraftig utvikling sikrer at vi imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov. Begrepet bærekraftig utvikling ble for alvor definert og satt på dagsorden av Brundtland-kommisjonen i 1987.

FN viser til tre dimensjoner som verden må jobbe med for å skape en bærekraftig utvikling. Disse tre dimensjonene er klima og miljø, økonomi og sosiale forhold. Det er sammenhengen mellom disse tre dimensjonene som avgjør om noe er bærekraftig.

Når vi snakker om klima og miljødimensjonen av bærekraftig utvikling, handler det om å ta vare på naturen og klimaet som en fornybar ressurs. Den økonomiske dimensjonen handler om å sikre en jevn fordeling av ressurser og økonomisk trygghet for alle, mens den sosiale delen av bærekraftig utvikling handler om å sikre at alle mennesker får et godt og rettferdig grunnlag for et anstendig liv.

Utfordringene i dimensjonene knytter seg ofte til hvordan bedriftsledere bør forsøke å løse bærekraftsproblemer. Det vil nok være utfordrende, men kanskje høyst nødvendig med effektive samarbeidsformer hvor bedrifter er villige til å dele kunnskap med konkurrerende aktører for å oppnå bærekraftig forretningsdrift.

Samfunnsansvar

Parisavtalen er en internasjonal avtale som skal sørge for at verdens land klarer å begrense klimaendringene. Formålet med avtalen er å styrke den globale responsen på trusselen som klimaendringene utgjør. Med Paris-avtalen fra 2015 og klimaloven fra 2018 er Norge og norske virksomheter derfor forpliktet til å jobbe mot et lavutslippssamfunn. Samfunnsansvar inngår med dette i samlebegrepet bærekraft. 

For bedrifter handler samfunnsansvar om hvordan man skaper verdier for investorene, kunder, ansatte, myndighetene og samfunnet. Det er viktig for bedrifter å sørge for at samfunnsansvar blir en integrert del av sine kjerneprosesser. Innsikt i hva de ulike interessentene forventer av bedriften i dag og fremover er derfor viktig å opparbeide seg for å skape tillit fra alle disse og for å sikre verdiskaping og lønnsomhet, også i fremtiden. 

Anbefalingene fra G20-landenes Task Force on Climate Related Financial Disclosures (TCFD) har etablert seg som det sentrale rammeverket for analyse og rapportering av klimarisiko. 

Når bærekraftig utvikling nå blir en viktig forretningsdriver må dette også reflekteres i styremøtene. Vi anbefaler derfor at temaet bærekraft settes tydeligere på agendaen i styrerommene og at styret og ledelsen integrerer miljøansvar i selskapenes strategi, forretningsplan, finansielle planlegging og risikostyring. 

Er bærekraft lønnsomt?

Selv om bærekraft kan bidra til positive effekter, kan det også innebære en kostnadsøkning som kan føre til at bedriften totalt sett ikke tjener på investering. Utfordringen til næringslivet i årene fremover blir å redusere klimaavtrykk og samtidig opprettholde verdiskapningen og lønnsomheten. Investorer og långivere etterspør i stadig større grad informasjon om bærekraft og klimarisiko fra bedrifter. Klimaendringer, teknologiutvikling og strammere klimapolitikk har allerede økonomiske konsekvenser, og det forventes at disse vil øke i fremtiden.

Omstillingen til et bærekraftig Norge vil medføre store endringer, som for eksempel digitalisering, elektrifisering og sirkulær økonomi. Dette kan medføre nye risikoer for bedrifter som for eksempel overgangsrisikoer knyttet til teknologi, marked, regulering og omdømme. Bedriftene må håndtere disse risikoene og tilpasse sine forretningsmodeller til en bærekraftig økonomi. 

Eksisterer det en positiv sammenheng mellom bærekraft og lønnsomhet i norske selskaper, eller er det slik at bedrifter må gjøre en avveining mellom å enten være samfunnsansvarlige eller lønnsomme. Med flere krav til bærekraftsrapportering og større oppmerksomhet rundt temaet fra kunder og andre interessenter kan fokus på bærekraft faktisk bli en forutsetning for å lykkes i fremtiden, mer enn et konkurransefortrinn. Bedrifter som tidlig viser engasjement rundt bærekraft og integrerer dette i sin strategi, kjerneaktivitet og forretningsmodell vil dermed kunne bedre sin markedsposisjon og oppnå økt lønnsomhet.

Endringer i regnskapsloven

Det har siden 1998 vært stilt krav i regnskapsloven til opplysninger om forhold som påvirker det ytre miljø. Regnskapspliktige som utarbeider årsberetning, skal opplyse om forhold ved virksomheten som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning av det ytre miljø. Det viktigste ved dette kravet er at bedriftens ledelse må ha et bevisst forhold til miljøvirkningene. Selve rapporteringen for å oppfylle lovkravet i regnskapsloven § 3-3a er svært standardisert og ikke spesielt informativt. Det finnes med andre ord kanskje ingen regnskapsstandard eller lover som forhindrer rovdrift på kloden. Endring av regnskapsloven kan være et steg mot dette.

Det er ventet at EU-kommisjonen vil legge frem forslag til revidert direktiv tidlig i 2021 og at det vil kunne oppstå et behov for å justere regnskapsloven i samsvar med dette.

Ny lov om opplysning om bærekraft

Finanstilsynet fremsatte den 27. oktober 2020 et høringsnotat med forslag om gjennomføring av to EU-forordninger i en ny lov om opplysninger om bærekraft. De to forordningene som vurderes av Finanstilsynet er 

  • offentliggjøringsforordningen, som handler om offentliggjøring av informasjon om bærekraft i finanssektoren og 
  • klassifiseringsforordningen, som gjelder en innføring av et klassifiseringssystem for ulike bærekraftige aktiviteter. Formålet med klassifiseringsforordningen er å etablere en felles forståelse for hvilke aktiviteter og investeringer som kan regnes som bærekraftige, og gjøre det enklere for investorene å sammenligne bærekraftige investeringer.

Finanstilsynet vurderer det som hensiktsmessig å gjennomføre EU-forordningene i en ny lov for å skape en bedre oversikt og harmonisering av reglene på området. Høringsfristen har utløpt og vi kan trolig forvente et lovforslag i nær fremtid.

Få aktuelle nyheter innen personal, regnskap, økonomi og personvern. Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg Sticos på Facebook og LinkedIn 

Print

Navn:
E-post:
Emne:
Din melding:
x

Sticos holder deg oppdatert: