Hold deg oppdatert med aktuelt fagstoff fra Sticos Meld deg på nyhetsbrev

La oss sammen løfte blikket i arbeidet mot hvitvasking!

La oss sammen løfte blikket i arbeidet mot hvitvasking!

Hans Olav Sekkeseter, rådgiver i Sticos

27.8 2021 oppfordrer Økokrim-sjef Pål Lønseth alle norske regnskapsførere til å løfte blikket opp fra reglene, og å tenke på årsaken til selve regelverket. Bakgrunnen for oppfordringen er at Økokrim ønsker flere hvitvaskingsmeldinger (MT-rapporter) med høyere kvalitet.1

I artikkelen viser Pål forståelse for at vi allerede er «dynget ned i formalkrav og dokumentasjonspålegg». Dette er et dilemma vi må diskutere, og Finanstilsynet må også involveres i den diskusjonen.

I løpet av det siste året har vi sett en tiltagende kontrollaktivitet fra Finanstilsynet på dette området. Også Regnskap Norge sine tilsyn er varslet skal ha fokus på hvitvaskingsregelverket. Konsekvensen av dette har vi allerede begynt å ane. Både BDO og PWC har fått milliongebyr for brudd på hvitvaskingsloven. Ser vi gjennom tilsynsrapportene som finanstilsynet legger ut på sine nettsider, ser vi at det ikke er bare de store som skal tas.

Nå har Finanstilsynet publisert rapport etter tematilsyn2 om etterlevelse av pliktene i hvitvaskingsloven i regnskaps- og revisjonsbransjen. Det er nedslående lesning, og resultatet er at 19 av 22 stedlige kontroller endte opp med gebyr på mellom Kr 100 000 og kr 400 000.

Varsko

Det er ingen gunstig situasjon for oss som skal etterleve regelverket. På den ene siden innfører myndighetene, ved Finanstilsynet, et regelverk som oppleves som rigid og komplisert. Og kontrollaktiviteten synes å ha et sterkt fokus på oppfyllelse av lovens bokstav.

På den andre siden har vi også myndighetene, ved Økokrim, som ber oss løfte blikket og appellerer til utstrakt bruk av skjønn og magefølelse. De ønsker at vi fokuserer på lovens intensjon.

Og i skvis mellom der havner vi som skal oppfylle kravene og samtidig levere MT-meldinger med god kvalitet.

Verktøy

Et av Finanstilsynets angrepspunkter er regnskapsførers (miss)bruk av maler:

Et annet inntrykk er at pliktene i hvitvaskingsloven etterleves som om det er tilstrekkelig å kunne fremlegge et dokument som er betegnet som "virksomhetsinnrettet risikovurdering" og "hvitvaskingsrutiner". Flere foretak har bare skrevet ut standardmaler utarbeidet av bransjeforeningene, uten å tilpasse disse til egen virksomhet og uten at de blir benyttet i den løpende virksomheten. Når dette er situasjonen, vil ikke risikovurderingen og rutinene i praksis bidra til etterlevelse av pliktene i hvitvaskingsloven. Finanstilsynet mener derfor at lovkravet om virksomhetsinnrettet risikovurdering og rutiner ikke kan oppfylles på denne måten. 

Det er ingen garanti for gode orienteringsevner om man har all verdens kartsamlinger tilgjengelig. Og utskrift av en mal er på samme måte verdiløs, om ikke malen er tilpasset og bearbeidet så kart og terreng stemmer. Men det er noe som skurrer, når tilsynet virker å være mer opptatt av at alle deler av «kartet» er tegnet opp, mens Økokrim ønsker at vi skal fokusere på interessepunktene, og de omkringliggende områdene.

Eksempler på dette kan man finne ved å lese tilsynsbrev som Finanstilsynet sender etter gjennomført tilsyn.

Følgende utklipp er hentet fra et tilsynsbrev sendt en regnskapsfører som driver som enkeltpersonforetak. Virksomheten har en omsetning på 1,3 mill. I tillegg til innehaver er det leid inn en medarbeider i foretaket. (Merk at vi ikke har kjennskap til dette konkrete foretaket, og at all informasjon er hentet ut fra tilsynsbrevet.)

Hele tilsynsbrevet3 er på 14 sider. Ut fra brevet kan det virke som foretaket i hvert fall prøver å innrette seg etter regelverket, med bruk av diverse skjema, egenerklæringer og vurderinger.

Når det kommer til reelle rettighetshavere kommer det fram at de identifiserer alle med mer enn 25 % eierandel, men manglet skriftlig rutine for å identifisere og bekrefte reelle rettighetshavere utover de som har eierandeler. 

Akkurat dette punktet bør alle de som tilbyr såkalte kundesjekk-produkter merke seg. Så vidt meg bekjent har ingen av disse innsikt i aksjonæravtaler, vedtekter eller slektstre – som er nødvendig for å identifisere reelle rettighetshavere utover de som har eierandeler. Bruk av slike systemer kan da bli å sammenligne med bruk av maler uten bearbeiding. 

Om politisk eksponerte personer (PEP) skulle kunden fylle ut skjema med avkryssing for om de har PEP knyttet til seg. Men regnskapsfører hadde dessverre ingen rutinebeskrivelse for kontroll av om kunden hadde krysset av rett eller ikke. 

Uten at jeg kjenner det omtalte enkeltpersonforetaket dette brevet er rettet til, har jeg likevel, etter hundrevis av samtaler med ulike regnskapsførere, en forestilling om hvordan hverdagen oppleves for et slikt foretak. Et ENK som fører regnskap for 40-45 kunder, noen av personene bak kundene går igjen i flere virksomheter. Mange enkeltpersonforetak, men også en del AS på kundelista. Kanskje overvekt av landbruk hvis det er «på bygda». Mange av kundene møter man på skole, i butikken eller i idrettslaget. Det er disse kundene som skal fylle ut PEP-skjema for å angi om de, eller nærstående, er medlem av regjeringen, nasjonalforsamlingen eller høyesterett. Eller kanskje de sitter i styret til et statseid selskap? Så når du spør dem om det, så svarer de «nei», og lurer kanskje på hva det var for et merkelig spørsmål å få. Men dette «nei»’et er altså ikke nok! Hver enkelt av disse menneskene må du i tillegg slå opp for å se om de sitter i regjeringen, eller på stortinget her i landet eller i utlandet. Og så må du gjøre et rollesøk for å se om de sitter i styret til Norsk Tipping, eller noen av de andre statseide selskapene. For i tilsynssammenheng kan det virke som at det ikke spiller noen rolle hva kunden svarer eller hvor godt du kjenner kunden din.

Som nevnt kjenner jeg ikke til dette enkeltpersonforetaket, og langt mindre kundemassen de har. Men kjære Pål Lønseth. Kan du vennligst forklare oss hvordan vi skal løfte blikket vårt i arbeidet mot hvitvasking? Hvordan skal dette ENK’et få forståelse for skjønnet som er utøvd? I min verden er det nettopp slike regnskapsførere som følger kjenn-din-kunde-prinsippet i praksis. Ikke nødvendigvis ved utfylling av det rette skjemaet, men ved den relasjonen de har, og den evnen de har til å tegne opp kart som er gode nok til å orientere etter. 

Ny lov til forvirring og besvær

Fra 1. november har vi i tillegg fått en ny lov – Lov om register over reelle rettighetshavere. Her har lovgiver klart å gjøre forvirringen komplett, ved å innføre enda en definisjon av hva en reell rettighetshaver er. Dette er tilsiktet av lovgiver, og fra høringsbrevet leser vi følgende:

I praksis vil det derfor kunne forekomme at de reelle rettighetshaverne registreringspliktige er forventet å ha registrert, avviker fra personene som en rapporteringspliktig skal identifisere som reell rettighetshaver.

Konsekvensen av dette blir at virksomhetenes eget register over reelle rettighetshavere ikke kan benyttes av rapporteringspliktige. Og fordi vi igjen blir kontrollert på oppfyllelse av lovens bokstav, og ikke fullt så mye på lovens intensjon, må vi som regnskapsførere og revisorer dykke ned i skjema og sjekklister for å få på plass de rette kryssene.

Advokatkontoret BAHR anbefaler sågar sine kunder å ikke legge til grunn definisjonen i den nye loven, men heller følge Hvitvaskingslovens definisjon når virksomhetene kartlegger sine reelle rettighetshavere4

Forhåpentligvis vil Finansdepartementet gjøre som Regnskap Norge oppfordrer til i høringsbrevet 5 til den nye loven. Her foreslår de at hvitvaskingsloven endres, så den harmonerer med denne nye loven. Men inntil dette skjer ber vi gjerne om en tilbakemelding fra Finanstilsynet på hvordan vi skal forholde oss til oppfordringen fra Økokrim.

Få aktuelle nyheter innen personal, regnskap, økonomi og personvern. Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg Sticos på Facebook og LinkedIn 

Kilder:

1) https://www.regnskapnorge.no/magasin/loft-blikket-i-arbeidet-mot-hvitvasking/?_t_id=_IIlUsDGa7R8qPRnnw7NBQ%3d%3d&_t_uuid=4bxS1%2bwWQyGNEH5IcCYecw&_t_q=l%c3%b8fte+blikket&_t_tags=language%3ano%2csiteid%3a5f2be262-75a9-4892-93e5-aa6f3c9a9cdc%2candquerymatch&_t_hit.id=NarfWeb_Presentation_Models_Pages_ArticlePage/_ecaed0f8-30b8-4ca0-98e2-410809278892_no&_t_hit.pos=1
2) https://www.finanstilsynet.no/contentassets/ee3e1da2d39c487d97d479ffa5df239b/etterlevelse-av-pliktene-i-hvitvaskingsloven.pdf
3) https://www.finanstilsynet.no/contentassets/e13807c9d97646e69c6656ed2c64349e/tilsynsrapport-regnskapsforer.pdf
4) https://bahr.no/newsletter/kapitalforvaltning-lov-om-register-over-reelle-rettighetshavere-praktiske-konsekvenser-for-kapitalforvaltere-2
5) https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing---forskrifter-til-lov-om-register-over-reelle-rettighetshavere/id2712254/?uid=fe748940-c7ac-4f56-939e-2e09f1e0155e 


Sticos holder deg oppdatert: