Hold deg oppdatert med aktuelt fagstoff fra Sticos Meld deg på nyhetsbrev

Endringer i regnskapsloven

Endringer i regnskapsloven

Stortinget har vedtatt endringer i regnskapsloven. Her får du oversikt over de viktigste endringene. Endringene trer i kraft 1. juli 2021.

Audun Stenberg, rådgiver i Sticos

Endringene er vedtatt for for å gjennomføre EU-direktiv, og bærer som følge av dette preg av justeringer på flere områder uten et gjennomgående felles tema. Det nærmeste vi kommer er noteopplysninger for små foretak, hvor det gjennomføres flere forenklinger.

Lovfesting av vesentlighet

Vesentlighetsprinsippet kan karakteriseres som toleransegrensen for mangelfull rapportering. Prinsippet har tidligere ikke vært en del av regnskapsloven, men har allment vært forstått som en del av god regnskapsskikk også før lovfestingen.

Definisjon av prinsippet i loven blir som følger: «En opplysning er vesentlig dersom utelatelsen eller feil i slike opplysninger med rimelighet kan forventes å påvirke beslutninger som brukere tar på grunnlag av foretakets årsregnskap. Enkeltposters vesentlighet skal vurderes i sammenheng med andre tilsvarende poster.»

Forenklede notekrav for små foretak

For små foretak gjennomføres det forenklede notekrav på flere områder. Dette gjelder blant annet omtale av
regnskapsprinsipper

  • konsern, tilknyttet selskap mv.
  • virkelig verdi av finansielle instrumenter
  • anleggsmidler, hvor det ikke lenger blir krav om å opplyse om endringer i avskrivningsplan og utgifter til forskning og utvikling 
  • aksjekapital og aksjonærer, hvor det blant annet ikke lenger er krav om å opplyse om hvem som er selskapets største aksjonærer
  • obligatorisk tjenestepensjon, hvor det ikke lenger blir nødvendig å opplyse at foretaket er pliktig til å ha otp, og har dette i orden
  • ytelser til ledende personer, hvor hele bestemmelsen faller bort og det ikke lenger vil være nødvendig å opplyses om lønn og pensjonsforpliktelser mv. til daglig leder og medlemmer av styret
  • lån og sikkerhetsstillelse til ledende personer

I forbindelse med lovendringens ikrafttredelse, må omtale av notepplysninger NRS 8 God regnskapsskikk for små foretak omarbeides.

I Sticos Oppslag finner du en oversikt over endringer i noteopplysninger, som sammenligner krav før og etter endringen trer i kraft.
Har du ikke tilgang til Sticos Oppslag, kan du prøve gratis i 7 dager ved å registrere deg her!

Lovfesting av rekkefølgen på noteopplysninger

Noteopplysninger for poster i balanse og resultatregnskap skal etter lovendringen ha samme rekkefølge som postene i oppstillingen for balanse og resultatregnskap. Rekkefølgen på noteopplysninger har ikke tidligere vært lovfestet. Kravet gjelder også for små foretak.

Goodwill, forskning og utvikling

Det fastslås at dersom den økonomiske levetiden for goodwill ikke kan anslås pålitelig, skal goodwill avskrives over maksimalt ti år. Det fremgår videre at nedskrivning av goodwill ikke skal reverseres.

Balanseførte utviklingsutgifter skal også avskrives over maksimalt ti år dersom den økonomiske levetiden ikke kan anslås pålitelig. Når det gjelder forskning og utvikling, gjennomføres det imidlertid flere endringer.

Regnskapsloven har tidligere behandlet «forskning og utvikling» som et begrep, mens det nå innføres et skille mellom begrepene «forskning» og «utvikling». Dette skillet har imidlertid i lengre tid allerede vært av betydning for praktisering av regnskapsreglene, og NRS 19 Immaterielle eiendeler omtaler blant annet dette skillet.

Endringen innebærer at utgifter til egen forskning skal kostnadsføres, mens utgifter til egen utvikling kan kostnadsføres. Det er derfor fortsatt mulig å velge kostnadsføring selv om kriteriene for balanseføring er tilstede for utgifter til utvikling.

Når det gjelder bestemmelsen om at utgifter til egen forskning skal kostnadsføres, må nok dette i stor grad ses på som en presisering, da veiledning i NRS 19 Immaterielle eiendeler også før lovendringen trer i kraft slår fast at utgifter til forskning som hovedregel ikke tilfredsstiller kravene til balanseføring. Dette fordi forskningsaktiviteter normalt skjer på et tidlig stadium, hvor det er høy grad av usikkerhet knyttet til sannsynliggjøring av økonomiske fordeler.

Balanseposten «Forskning og utvikling» i oppstillingsplanen endrer navn til «Utvikling» slik at det også her presiseres at utgifter til forskning ikke kan balanseføres.

Få oversikt over forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige vurderingsregler i nettkurset Regnskaps- og skattemessige forskjeller.

Distribusjonsutgifter skal ikke inngå i anskaffelseskost

Det fastslås at distribusjonsutgifter ikke skal inngå i anskaffelseskost ved tilvirkning. Innholdet i begrepet «distribusjonsutgifter» er ikke definert nærmere, men det antas å skulle forstås på samme måte som «distributionsomkostninger» i dansk regnskapslov:

«Distributionsomkostninger omfatter bl.a. omkostninger afholdt med henblikk på salget, herunder salgsfremmende aktiviteter og ordreoptagelse samt omkostninger ved forsendelse af varer til kunder».

Ekstraordinære poster forsvinner fra oppstillingsplanen

Postene «Ekstraordinære poster», «Skattekostnader på ekstraordinære poster» og «Ordinært resultat» forsvinner fra oppstillingsplanen.

Også før denne endringen er det presisert i god regnskapsskikk (NRS 5 Særlige poster mv. og NRS 8 God regnskapsskikk for små foretak) at ekstraordinære poster kun kan benyttes av små foretak, og da kun i tilfeller med prinsippendringer og korrigering av vesentlige feil i tidligere årsregnskap. Lovendringen medfører dermed ikke vesentlig endring fra dagens praksis for de fleste foretak. 

Diverse andre endringer

  • Bestemmelsen om opplysninger om samfunnsansvar for store foretak er endret slik at den er bygget opp mer i overensstemmelse med direktivets oppbygging.
  • Et datterselskap kan utelates fra konsolidering hvis det er særlig vanskelig og uforholdsmessig kostbart å hente inn informasjon om datterselskapet innen en rimelig frist. Det er antatt at den nye bestemmelsen kun vil gjelde i ytterst sjeldne tilfeller.
  • Det skal opplyses om bruttobeløp for eiendeler og forpliktelser, samt inntekter og kostnader som presenteres netto i resultat- eller balanseoppstilling. Dette nye kravet gjelder også for små foretak.
  • Det lovfestes at det skal opplyses om arten og den økonomiske virkningen av vesentlige hendelser som har inntruffet etter balansedagen, og som ikke er regnskapsført i resultatregnskap eller balanse.

    Dette må langt på vei sies å være en lovfesting av god regnskapsskikk slik denne fremgår av NRS 3 Hendelser etter balansedagen. Omtalen av temaet er mer detaljert i NRS 3, og standarden må sannsynligvis endres for å reflektere omtale av forholdet når lovendringen trer i kraft. 

Status på ny regnskapslov

Endringene bygger blant annet på Regnskapslovutvalgets utredning 2015: 10 Lov om regnskapsplikt. Det som var kjernen i denne utredningen, altså en ny regnskapslov strukturert etter IFRS for SMEs, er imidlertid ikke noe det jobbes aktivt med å implementere så vidt vi er kjent med.

Få aktuelle nyheter innen personal, regnskap, økonomi og personvern. Følg Sticos på FacebookLinkedIn og meld deg på vårt nyhetsbrev

Print

Navn:
E-post:
Emne:
Din melding:
x

Sticos holder deg oppdatert: