Hold deg oppdatert med aktuelt fagstoff fra Sticos Meld deg på nyhetsbrev

Etterlønn til daglig leder

Etterlønn til daglig leder

Ved utskifting av ledere i større virksomheter blir det ofte diskusjoner i media om etterlønn (gyllen fallskjerm) til daglig leder. Størrelsen på, og vilkårene for etterlønn er imidlertid informasjon som ofte er tilgjengelig gjennom noteopplysninger til årsregnskapet lenge før det blir aktuelt at daglig leder skal gå av. Avtaler om etterlønn bør derfor ikke komme som noen overraskelse på virksomhetens interessenter. I denne artikkelen ser vi nærmere på hvilke krav et selskap har til å opplyse om etterlønn til daglig leder i noter til årsregnskapet.

Audun Stenberg, rådgiver i Sticos

Et nylig eksempel på diskusjon om temaet er etterlønnsavtalen til Nasjonalmuseets avtroppende leder. Blant annet uttalte kulturminister Linda Hofstad Helleland at hun var kritisk til avtalen. Ifølge Dagbladet ble avtalen inngått for åtte år siden (http://www.dagbladet.no/kultur/far-3-mill-i-etterlonn-na-reagerer-kulturministeren/67336729). Nasjonalmuseet er regnskapspliktig etter regnskapsloven, slik at vi kan legge til grunn at det er opplyst om avtalen i alle årsregnskap siden den ble inngått. Årsregnskapene for større virksomheter og kulturinstitusjoner er tilgjengelig på nett, og en kjapp titt på Nasjonalmuseets årsregnskapet for 2015 viser en oversiktlig og ryddig omtale av etterlønnsavtalen. De som har interesse av å følge med på en virksomhet trenger derfor ikke å vente til en etterlønnsavtale eventuelt trer i kraft for finne ut av det.

Men hvorfor opplyser alle virksomheter om etterlønnsavtaler, som tross alt kan defineres som sensitiv informasjon? Det kan nok være ønske om åpenhet, men regnskapsloven stiller altså helt spesifikke krav til at det skal gis slike opplysninger (Regnskapsloven §§ 7-31, 7-31b og 7-44).

Krav til noteopplysning om etterlønn

I henhold til regnskapsloven skal det opplyses om arten og omfanget av forpliktelser til å gi daglig leder eller leder av styret særskilt vederlag ved opphør eller endring av ansettelsesforholdet eller vervet. Dette vil si at det skal opplyses om avtaler om etterlønn, pensjonsavtaler eller naturalytelser som daglig leder eller leder av styret har krav på ved opphør eller endring av ansettelsesforholdet eller vervet. Kravet er knyttet til «særskilt vederlag», slik at daglig leders medlemskap i en kollektiv pensjonsordning for eksempel ikke vil rammes av kravet.

I resultatregnskapet og balansen vil en først foreta avsetning for etterlønn på det tidspunktet det blir klart at etterlønn skal utbetales, dvs. når leder fratrer på en slik måte at vilkårene i avtalen om etterlønn oppfylles. Noteopplysningen går imidlertid lenger enn det, og krever at det opplyses om avtaler om etterlønn, uavhengig av om avtalen har trådt i kraft eller om det er sannsynlig at avtalen trer i kraft. En kan altså ikke unnlate å omtale avtaler selv om en ikke har noen forpliktelse i regnskapet.

Det skal opplyses om gjeldende avtaler, slik at hvis avtale inngås ved ansettelse, og endres underveis, er det siste avtale som skal omtales.

Det skal også opplyses om bonusavtaler, overskuddsdelinger, opsjoner og lignende til fordel for daglig leder eller leder av styret. Opsjoner vil ofte være opsjon på erverv av aksjer i selskapet, men kan også være knyttet til andre rettigheter.

Oversikt over krav til noteopplysninger finner du i Sticos Oppslag: https://oppslag.sticos.no/#/Emne/VisEmne/5856


Sticos holder deg oppdatert: