Hold deg oppdatert med aktuelt fagstoff fra Sticos Meld deg på nyhetsbrev

Forslag til ny regnskapslov

Forslag til ny regnskapslov

Regnskapslovutvalget har lagt frem sin første utredning om ny norsk regnskapslovgivning, «Lov om regnskapsplikt». Del 2 skal være ferdig 24. juni 2016. Nedenfor følger en oversikt over noen av de viktigste endringene lovforslaget medfører. 

Utvalget legger i forslaget opp til en forskyvning av tyngdepunktet i regnskapsreguleringen fra loven og over til regnskapsstandarder. Loven beskrives derfor som en «mager» lov, mens utfyllende bestemmelser kan gis til regnskapsstandard. De mest spennende avklaringene lar derfor vente på seg.

Vurdering av balanseposter til virkelig verdi

Et eksempel på at loven er mager, er § 4-7. Her fremgår det at anleggsmidler «måles til verdiregulert beløp dersom dette følger av regnskapsstandard». Hvorvidt, og ev. i hvor stor grad, anleggsmidler kan verdsettes til virkelig verdi overlates dermed til regulering i regnskapsstandard, og fremgår ikke av direkte av loven.

Det er imidlertid klart at det åpnes for større adgang til bruk av virkelig verdi, selv om lovforslaget innebærer en videreføring av innregning og måling etter den historiske kostmodellen som nåværende regnskapslov er bygget på. Detaljer rundt dette fremgår imidlertid ikke av loven, men vil reguleres i fremtidige regnskapsstandarder.

Årsregnskap og årsberetning

Begrepet «årsregnskap» erstatter begrepet «selskapsregnskap» som benyttes i dagens lov. Dette er en tilpasning til EU-direktivet. Begrepet «årsregnskap» vil dermed ikke omfatte konsernregnskap, som har fått et eget kapittel i lovforslaget.

Etter forslaget vil små foretak ikke lenger ha plikt til å utarbeide årsberetning. Til gjengjeld får de et nytt notekrav om opplysning om usikkerhet ved fortsatt drift i de tilfeller hvor det foreligger slik usikkerhet.

Nytt begrep – «Foretak med alminnelig regnskapsplikt»

 

Definisjon Lovforslag
 Små foretak  Terskelverdier videreføres:
Salgsinntekt 70 mill, balansesum 35 mill, 50 årsverk.
Foretak med alminnelig
regnskapsplikt
Foretak som verken er små, store eller foretak av allmenn interesse. 
Store foretak  Det etableres terskelverdier som ikke fins i dagens lov:
Salgsinntekt 300 mill, balansesum 150 mill, 250 årsverk. 
Foretak av allmenn interesse   Stort sett definisjon av store foretak fra dagens lov, men allmennaksjeselskaper inngår ikke lenger i definisjonen.

Terskelverdiene for små foretak er foreslått videreført fra dagens lov. Videre innføres det terskelverdier for store foretak, samt definisjon av foretak av allmenn interesse. Foretak som verken er små, store eller foretak av allmenn interesse, betegnes «foretak med alminnelig regnskapsplikt». Dette er hovedsakelig de foretakene som i dagens lovgivning betegnes som «øvrige» eller «mellomstore» foretak.

Regnskapsoppstillinger og noter

Det gjøres noen endringer i regnskapsoppstillinger for å være lojal mot EUs nye regnskapsdirektiv. Blant annet vil det ikke lenger være krav om at egenkapitalen skal vises fordelt på innskutt og opptjent egenkapital.

Kapittel 6 Noteopplysninger differensierer notekrav for de ulike gruppene nevnt ovenfor, og har følgende inndeling:

1. Notekrav for alle regnskapspliktige
2. Notekrav for små foretak
3. Notekrav for regnskapspliktige med alminnelig regnskapsplikt, store foretak og foretak av allmenn interesse
4. Notekrav for store foretak og foretak av allmenn interesse

Grunnleggende regnskapsprinsipper forsvinner

Grunnleggende regnskapsprinsipper foreslås erstattet av alminnelige regnskapsprinsipper. Transaksjonsprinsippet, opptjeningsprinsippet, sammenstillingsprinsippet, sikringsprinsippet og prinsippet om beste estimat foreslås derfor ikke videreført. Årsaken til dette er ønske om at norsk regnskapspraksis skal konvergere mot internasjonal praksis. De grunnleggende regnskapsprinsippene har på enkelte områder stått i veien for en slik utvikling.  Norsk god regnskapsskikk har hatt en resultatorientering i motsetning til internasjonal praksis som har et balansefokus.  Eksempel på endringer som vi vil se vil være økt måling til virkelig verdi, ingen periodisering av estimatavvik for pensjonsforpliktelser (korridormetoden), enkelte anleggskontrakter vil ikke kunne føres til løpende avregningsmetode.

Forsiktighetsprinsippet, kongruensprinsippet, sikringsprinsippet og prinsippet om ensartet og konsistent prinsippanvendelse samt forutsetning om fortsatt drift foreslås videreført, men enkelte av dem med visse endringer.

I motsetning til de grunnleggende regnskapsprinsippene, er de alminnelige regnskapsprinsippene ikke ment å skulle gi føringer for løsning av spørsmål som ikke er uttrykkelig regulert i loven. En må derfor anta at de alminnelige regnskapsprinsippene ikke vil være like viktige i en regnskapsprodusents hverdag som de grunnleggende prinsippene var.

Når vil loven tre i kraft? 

Det er ikke kommet noen signaler om når ny lov vil tre i kraft. Etter at del 2 er ferdig i juni 2016 skal den sendes til høring og deretter behandles av Finansdepartementet. Ikrafttredelsen avhenger av hvor fort denne prosessen går. 


Sticos holder deg oppdatert: