Hold deg oppdatert med aktuelt fagstoff fra Sticos Meld deg på nyhetsbrev

Ny regnskapslov - delutredning II

Ny regnskapslov - delutredning II

Her er de viktigste forslagene i delutredning II. Denne kom i juni i år og tar for seg årsberetningen, avvikende regnskapsår, innsendingsfrister, språk og valuta, mulighet for gjennomgående utbytte og konsernbidrag, samt krav til utarbeidelse av åpningsbalanser og mellombalanser.

Randi Østerås Marken, rådgiver i Sticos

Det er tegn på vår at det kommer en delutredning tilknyttet forslaget til ny regnskapslov. Fjorårets delutredning I presenterte en ny rammelov som harmonerer med EUs direktivbestemmelser. Delutredning II som kom i juni i år, tar for seg årsberetningen, avvikende regnskapsår, innsendingsfrister, språk og valuta, mulighet for gjennomgående utbytte og konsernbidrag, samt krav til utarbeidelse av åpningsbalanser og mellombalanser. Vi oppsummerer de viktigste forslagene.

Årsberetning og annen forklarende og beskrivende informasjon

Utvalget foreslår at små foretak og ikke-næringsdrivende regnskapspliktige skal være unntatt fra krav til å utarbeide årsberetning. Det åpnes imidlertid for at det i regnskapsstandard kan kreves årsberetning fra ikke-næringsdrivende regnskapspliktige.

Årsberetning omfatter det vi i gjeldende lov omtaler som årsberetning, men også det som i dag heter redegjørelse om foretaksstyring og redegjørelse om samfunnsansvar.

I forslaget består bestemmelsene om årsberetning av fem deler som differensierer de plikter som pålegges ulike klasser og kategorier av regnskapspliktige. Hovedtyngden av regelverket retter seg mot børsnoterte foretak.

Opplysninger som skal gis av alle regnskapspliktige som ikke er små foretak

1. Generell redegjørelse for virksomheten:

  • Opplysninger om arten av virksomhet og hvor den drives, inkludert opplysning om filialer
  • En rettvisende oversikt over utviklingen og resultatet av den regnskapspliktiges virksomhet

2. Særskilte foretaksspesifikke opplysninger hvor konkrete opplysningskrav gjelder (lovutkastet § 9-3). Det omfatter foretakets framtidsutsikter, forsknings- og utviklingsaktiviteter, egne aksjer, finansiell risiko og bruk av sikringsvurdering. Opplysningskrav om arbeidsmiljø, likestilling diskriminering og forurensning av det ytre miljø videreføres.

Opplysninger som skal gis av alle børsnoterte foretak:

3. Redegjørelse om foretaksstyring, dvs. opplysninger om prinsipper og praksis vedrørende foretaksstyring, samt retningslinjer for likestilling og mangfold i foretakets organer. Det gis anledning til å publisere redegjørelse om foretaksstyring i annen forklarende og beskrivende informasjon som separate dokumenter som det vises til i årsberetningen.

4. Opplysninger om aksjeeierforhold. Bestemmelsene i verdipapirhandelloven § 5-8 videreføres, så forslaget går ut på å flytte den til regnskapsloven.

Opplysninger som skal gis av foretak som både er store og av allmenn interesse og som har gjennomsnittlig antall ansatte over 500:

5. Annen forklarende og beskrivende informasjon som er nødvendig for forståelsen av foretakets utvikling, stilling, prestasjon og konsekvenser av dets virksomhet, herunder opplysninger i spørsmål om miljø, sosiale forhold, arbeidsmiljø, overholdelse av menneskerettigheter og bekjempelse av korrupsjon.

I delutredning I ble det foreslått at forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn så lenge foretaket ikke er besluttet oppløst. Selv om kravet til positiv bekreftelse om fortsatt drift ikke er videreført, er alle regnskapspliktige som ikke er små foretak, pliktig til å opplyse om eventuell usikkerhet knyttet til fortsatt drift og videre planlagte eller gjennomførte tiltak for å sikre fortsatt drift.

Kapittel 9 i lovutredningen som omhandler årsberetningen, gjelder utelukkende regnskapspliktige som ikke omfattes av definisjonen av små foretak. Små foretak som ikke utarbeider årsberetning må gi noteinformasjon om eventuell usikkerhet ved fortsatt drift. Små foretak må også informere i note dersom regnskapet ikke er utarbeidet under forutsetning om fortsatt drift.

Regnskapsåret 

Regnskapsåret følger i utgangspunktet kalenderåret, men utvalget har foreslått at de regnskapspliktige selv skal ha mulighet til å vedta det regnskapsåret som passer dem best. Valgfriheten er begrenset i at balansedagen må være den siste dagen i en måned og at regnskapsåret ikke kan endres hyppigere enn hvert tredje år. Endring av regnskapsår må meldes til Regnskapsregisteret. Dersom endring skal ha virkning for påbegynt regnskapsår, må søknad innvilges av Regnskapsregisteret innen utgangen av regnskapsåret.

Delårsrapportering

Plikt til å utarbeide delårsregnskap utvides ikke ut over den gruppen børsnoterte foretak som i dag har krav om delårsrapportering. Det presiseres likevel at lovgivningen ikke skal hindre at det utarbeides en standard for frivillig delårsrapportering.

Valuta og språk

Utvalget foreslår å videreføre bestemmelsen om at regnskapsvalutaen i årsregnskapet skal være norske kroner eller den valuta virksomheten i hovedsak er knyttet til (funksjonell valuta). Av informasjonshensyn er det videre foreslått at presentasjonsvalutaen i årsregnskapet skal være regnskapsvalutaen. Årsregnskapet kan eventuelt presenteres i en eller flere andre valutaer i tillegg til regnskapsvalutaen.

Konsernregnskapet skal utarbeides i norske kroner eller den valuta som er knyttet til morforetakets virksomhet. Konsernregnskapet skal i likhet med årsregnskapet presenteres i den valutaen det er utarbeidet i, men kan presenteres i en eller flere valutaer i tillegg om ønskelig. 

Lovregulering av språk i årsregnskap og årsberetning videreføres og betyr i praksis at regnskapet, årsberetningen og konsernberetningen skal være på norsk, svensk, dansk eller engelsk. Departementet kan ved forskrift eller enkeltvedtak bestemme presentasjon på et annet språk.

Offentlighet, innsending og signering

I utredningen introduseres begrepet «regnskapsdokumenter», som omfatter årsregnskapet, årsberetningen, konsernregnskapet, årsberetningen, konsernberetningen og revisjonsberetningen. Regnskapsdokumenter skal som hovedregel være offentlige dokumenter, og enhver skal kunne få innsyn i dem hos den regnskapspliktige eller i Regnskapsregisteret. Definerte fritak fra offentliggjøring videreføres.

Innsendingsfristen av regnskapsdokumenter foreslås endret til seks måneder etter balansedagen. Det betyr at innsendingsfristen følger balansedag fremfor tidspunkt for når regskapsdokumentene er fastsatt. Etter gjeldende lov er innsendingsfristen senest en måned etter fastsetting av årsregnskap, i praksis senest 31. juli for regnskapspliktige med regnskapsår som følger kalenderåret. Gebyrfristen ved for sen eller mangelfull betaling skal også følge innsendingsfristen, slik at fristen i praksis reduseres med en måned, til 30. juni for regnskapspliktige som følger kalenderåret.

Bruk av internasjonale regnskapsstandarder

Lovgivningen må inneholde bestemmelser som pålegger utarbeidelse av konsernregnskap for børsnoterte foretak etter EU-godkjent IFRS. Det følger av Norges EØS-forpliktelser. Det er i all vesentlighet foreslått videreføring av gjeldende regelverk på dette området.

Regnskapspliktige som ikke er omfattet av regnskapsdirektivet

Små, regnskapspliktige foretak, nærmere bestemt næringsdrivende som ikke er omfattet av direktivet, kan utarbeide sitt årsregnskap etter regler om begrenset regnskapsplikt dersom dette følger av regnskapsstandard. Regnskapsstandarden som utvalget forutsetter skal utarbeides, skal åpne for at årsregnskapet kan bestå av et sammendrag av skattemessige resultatregnskap og balanse kombinert med tilleggsopplysninger etter enklere regler enn de som ellers gjelder for små foretak. Det forventes også en forenkling som tillater at resultat- og balanseoppstillingen i næringsoppgave 1 eller tilsvarende kan benyttes som årsregnskap i stedet for et sammendrag av disse opplysningene. 

I praksis kan regnskapspliktige selskap som omfattes av forenklingsreglene ha vesentlig verdier i sitt regnskap. Det er derfor åpnet for at én eier, ett medlem eller et styremedlem kan kreve at årsregnskapet skal utarbeides etter reglene om full regnskapsplikt for å oppnå bedre informasjon om foretakets resultat og stilling.

Regnskapsplikt for filialer

Utvalget foreslår videreføring av regnskapsplikten for filialer av utenlandske foretak. Det begrunnes med de behov som skattemyndigheter, andre kontrollmyndigheter og statistikkmyndigheter har for informasjon om filialer av utenlandske foretak. 

Utbyttenøytralitet

Utbyttenøytralitet betyr at utbyttegrunnlaget skal være tilnærmet likt uansett om regnskapet avlegges etter IFRS og forenklet IFRS eller om det avlegges etter norsk lov og norsk regnskapsstandard for foretak med alminnelig regnskapsplikt. Gjeldende system for utbyttenøytralitet innebærer kun at urealisert verdistigning etter IFRS og forenklet IFRS ikke kan deles ut i aksje- og allmennaksjeselskap, og tar ikke hensyn til andre forskjeller mellom språkene.

Utvalget mener at det ikke lenger er behov for et system som skal sikre utbyttenøytralitet hvis det åpnes for måling av eiendeler og forpliktelser til virkelig verdi i regnskapsloven og i norsk regnskapsstandard. Forslaget innebærer at urealisert verdistigning som ikke er bundet etter direktivet, kan deles ut. 

Gjennomgående utbytte og konsernbidrag

Gjennomgående utbytte brukes om situasjoner der et utbytte kanaliseres gjennom flere ledd i et konsern innenfor samme regnskapsår. Utvalget foreslår videreføring av muligheten for gjennomgående utbytte ved aksjeinvestering i datterforetak, både når aksjene behandles etter kostmetoden og når de behandles etter egenkapitalmetoden. Det foreslås imidlertid ikke videreføring av regulering som legger til rette for gjennomgående utbytte ved aksjeinvestering i tilknyttet foretak eller foretak der det eies en mindre eierandel.  

Egenkapitalmetoden

Dagens regler muliggjør gjennomgående utbytte ved at balanseført verdi reduseres med foreslått eller estimert utbytte. Når utbytte fra et datterforetak innregnes etter egenkapitalmetoden, reduserer det balanseført verdi på konto for «investering i datterselskap» med fordring som motpost. Etter IFRS kan balanseføringen skje først når utbyttet er vedtatt. For å legge til rette for gjennomgående utbytte ved aksjeinvestering i datter, foreslås at «fond for vurderingsforskjeller» skal reduseres med utbytte fra datterselskap vedtatt etter balansedagen, men før morselskapet vedtar sitt årsregnskap. Kontoen «fond for vurderingsforskjeller» skal da skifte navn til «fond for måling etter egenkapitalmetoden» og skal kun gjelde aksjeinvesteringer.

Kostmetoden

Kostmetoden tillater etter gjeldende standard at utbytte fra datterselskap regnskapsføres i avsetningsåret. For kostmetoden foreslår utvalget at regnskapsstandard skal åpne for at utbytte fra datterforetak fremdeles skal kunne inntektsføres i avsetningsåret. Det vil i tilfellet bli en særnorsk tilpasning for å sikre lik behandling for aksje- og allmennaksjeselskap.

Utarbeidelse av åpningsbalanser og mellombalanser

Krav til åpningsbalanser ved stiftelser, fusjon, fisjon eller omdanning av aksjeselskap til allmennaksjeselskap, videreføres ikke. På grunn av direktivforpliktelser er det ikke rom for å gjøre tilsvarende endringer i krav om mellombalanse ved fusjon. Utvalget foreslår imidlertid at kravet ikke må oppfylles dersom samtlige aksjeeiere i foretak som deltar i fusjonen, samtykker til dette.

En ny vår – når da?

Tidspunktet for ikrafttredelse av ny regnskapslov er uavklart og kan tidligst forventes i 2018. Høringsutkastet er ikke sendt på høring, og det betyr at vi kan gå en ny vår i møte med gjeldende regelverk. Vi venter også på ny norsk regnskapsstandard som bygger på IFRS for SMEs.


Sticos holder deg oppdatert: