Hold deg oppdatert med aktuelt fagstoff fra Sticos Meld deg på nyhetsbrev

Vesentlighet i regnskapsloven

Vesentlighet i regnskapsloven

Vesentlighetsprinsippet er endelig definert i regnskapsloven, men hva betyr dette for regnskapsfører, daglig leder, styret og revisor?

Henrik Bjørge Karlsvik, rådgiver i Sticos

Vesentlighet har vært et kjent begrep i god norsk regnskapsskikk gjennom flere år. Ordet vesentlig er nevnt 14 ganger i regnskapsloven og begrepet går ofte igjen i de norske regnskapsstandardene. Vesentlighet har tidligere ikke vært definert i hverken norsk lov eller standard, men i den siste endringene til regnskapsloven som trer i kraft for regnskapsår påbegynt 1. juli eller senere, har begrepet vesentlighet endelig fått sin plass. Hva betyr så denne endringen? Begrepet har gjennom flere år vært innarbeidet i god norsk regnskapsskikk og betydningen av begrepet er ikke endret sammenlignet med det vi har vært kjent med tidligere. Det at vesentlighet har fått sin egen paragraf i regnskapsloven vil derfor ikke medføre store endringer i praksis. 

Vi skal se nærmere på situasjoner hvor det for regnskapsfører, daglig leder og styret vil være relevant å tenke vesentlighet. 

Sticos Oppslag er et uunnværlig verktøy for deg som jobber med regnskap, lønn, merverdiavgift, skatt eller personal. Du finner svar på dine problemstillinger, og har i tillegg gratis tilgang til vår fagsupport. Prøv gratis! 

Regnskaplovens definisjon av vesentlighet

Ny paragraf §1-10 er nå tatt inn i regnskapsloven og sier følgende om vesentlighet: 

§ 1-10.Vesentlig opplysning

En opplysning er vesentlig dersom utelatelsen eller feil i slike opplysninger med rimelighet kan forventes å påvirke beslutninger som brukere tar på grunnlag av foretakets årsregnskap. Enkeltposters vesentlighet skal vurderes i sammenheng med andre tilsvarende poster.

Skatt og avgift

Selv om vesentlighet har fått sin egen paragraf i regnskapsloven er det viktig å ha et bevisst forhold til både skatt og avgift. Her vil det være en mye lavere grense. Du må alltid vurdere feil i regnskapet opp mot konsekvens for skatt og avgift. Ofte vil en feil ikke være vesentlig for regnskapet, men feilen må korrigeres på riktig år eller termin når det gjelder skatt og avgift. Vesentlighet i regnskapet må derfor ikke blandes med vesentlighet i forbindelse med skatter og avgifter. 

Se også vår artikkel: Feil i tidligere årsregnskap - hva nå? 

Korrigering av feil i tidligere årsregnskap

Feil i tidligere årsregnskap skal ifølge regnskapsloven føres direkte mot egenkapitalen. Små foretak kan velge å resultatføre virkningen. I tillegg spesifiserer regnskapsstandarden NRS 5 at det bare er vesentlige feil som skal føres direkte mot egenkapitalen. I vurderingen av hva som er å anse som vesentlig, er det  naturlig å vurdere opp mot den nye bestemmelsen i regnskapsloven. En føring mot egenkapitalen vil derfor forekomme i svært få tilfeller. 

Feil i tidligere avlagte årsregnskap 

Det er viktig å ha et forhold til effekten av akkumulerte feil i regnskapet. Det er ikke nødvendigvis slik at når regnskapsåret er omme, så starter vi med blanke ark. Balansen kan inneholde feil som tidligere er vurdert å være uvesentlig for brukerne av regnskapet, og derfor ikke korrigert. Det kan oppstå tilfeller hvor effekten av akkumulerte ikke-korrigerte feil blir så stor at dette vil kunne bli vesentlig for brukerne av regnskapet. Et eksempel på dette kan være feil benyttet avskrivningstid for et driftsmiddel. Den isolerte effekten av å benytte 5 års avskrivningstid kontra 8 år kan være svært liten, men inneholder driftsmidlene flere feil kan dette i sum bli ansett som vesentlig. 

Et bevisst forhold til summen av ikke-korrigerte feil og mangler er derfor viktig. 

Vesentlighet i regnskapet vs vesentlighet ved revisjon

Revisorer er i henhold til internasjonale revisjonsstandarder pliktig til å tallfeste vesentlighetsgrenser som benyttes i revisjonen. I likhet med vesentlighet i regnskapsloven er dette en skjønnsmessig vurdering, men hvor regnskapsloven ikke legger noe krav på å tallfeste denne tolleransegrensen for feil eller utelatelse av opplysninger i regnskapet. Fra et regnskapsmessig ståsted må det vurderes om feilen eller eventuelle utelatelser av opplysninger er egnet til å påvirke beslutningene som tas med bakgrunn i regnskapet.

Det kan derfor i enkelte tilfeller oppstå uenigheter mellom selskapet og revisor om hva som er å anse som vesentlig for brukerne av regnskapet. I de mange tilfeller vil det kunne være meget innlysende om en feil eller mangel vil kunne anses som vesentlig. Eksempelvis dersom en inngående faktura med fakturabeløp på 200 kr er bokført i feil år eller om det er benyttet feil avskrivningstid på et driftsmiddel med svært lav anskaffelseskost. I tilfeller hvor grensen er mer uklar anbefaler vi å tidlig ta kontakt med revisor for å diskutere forholdet. Da slipper man å måtte rette dette i forbindelse med årsoppgjøret for å unngå en eventuelt modifisert konklusjon i revisjonsberetningen. 

Vesentlighet i perioderegnskap og delårsrapportering

Selv om regnskapslovens regler i hovedsak gjelder for årsregnskaper, vil det også være naturlig å tenke vesentlighet i forbindelse med utarbeidelsen av perioderegnskap eller delårsrapportering. Det er viktig å ha et bevisst forhold til hvem som er brukeren av regnskapet. Eksempelvis kan banken kreve at låntaker sender inn kvartalsvise perioderegnskaper. Ofte vil et slik perioderegnskap ikke distribueres til andre enn banken. Det er derfor viktig å ha i bakhodet at det er banken som er brukeren av et slikt regnskapet og at vesentligheten tilpasses deretter. 

En av pliktene til en daglig leder er å gi styret underretning om selskapets virksomhet, stilling og resultatutvikling. Det vil derfor svært ofte være behov for at det utarbeides perioderegnskap i forbindelse med denne rapporteringen. Regnskapsloven gjelder for utarbeidelse av årsregnskap og vil derfor ikke være styrende for rapporteringen til styret. Det vil likevel være relevant å tenkte vesentlighet. Det må gis tilstrekkelig informasjon om selskapets virksomhet, stilling og resultatutvikling, slik at styret får godt nok grunnlag til å kunne oppfylle sine oppgaver. Man kan derfor komme i situasjoner hvor det vil være nødvendig å gi mer informasjon i rapporteringen til styret enn det som fremgår av et ordinært årsregnskap. Det vil også være av stor betydning for styret å kjenne til vesentlige feil i tidligere perioderapportering.

Ettersom periode- og delårsregnskap har en kortere periode enn et årsregnskap er det naturlig at toleransegrensen for hva som anses som vesentlig settes lavere enn for årsregnskapet. Dette gjelder spesielt for resultatposter da nøkkeltall som beregnes ut fra et slikt regnskap vil kunne bli vesentlig mer påvirket som følge av kortere periode.

Oppsummering

Det at vesentlighet nå har fått sin egen paragraf i regnskapsloven vil nok ikke medføre store endringer i praksis, men tydeliggjør et prinsipp som har vært innarbeidet i god norsk regnskapsskikk i lang tid. Målet til en regnskapsfører bør alltid være å utarbeide et regnskap uten feil og mangler, men i en travel hverdag kan det være greit å vite at det finnes noe som heter vesentlighet og at dette ikke kun er begrenset til revisorer. 

Få aktuelle nyheter innen personal, regnskap, økonomi og personvern. Følg Sticos på FacebookLinkedIn og meld deg på vårt nyhetsbrev

Print

Sticos holder deg oppdatert: