Hold deg oppdatert med aktuelt fagstoff fra Sticos Meld deg på nyhetsbrev

«Alle skal få» – delingsøkonomien baner seg vei

«Alle skal få» – delingsøkonomien baner seg vei

Delingsøkonomien kommer i ustoppelig fart og utfordringene står i kø. Fremst i køen er den teknologiske utviklingen, som ligger en billengde foran ordlyden i Norges lover. Mens vi venter på samkjøring her, har politiet valgt å avskilte biler for det de mener er piratkjøring.

Randi Østerås Marken, rådgiver i Sticos

Hva er problemet?

Ved hjelp av delingsøkonomien kan ubrukte ressurser leies på egne markedsplasser som et alternativ til tradisjonelle butikker og tjenestetilbydere. Digitale markedsplasser kobler kontakten mellom tilbyder og kunde, mens betalingstransaksjonen skjer automatisk som en del av tjenesten. Det kan være arbeidskraft, egen bolig, hytte, bil eller båt. Inntekter tilfaller både delingsselskaper og private aktører, og byr dermed på utfordringer knyttet til både selskaps- og personbeskatning.

Delingsøkonomiens forretningsmodeller utfordrer tradisjonelle bransjer. Det genereres i liten grad skatter og avgifter fra disse næringene per i dag. Aktører som Uber og Airbnb, kjent for sin formidling av henholdsvis bil- og overnattingstjenester, truer markedet til de skattebetalende aktørene. Finansdepartementet jobber med utredning og regulering av delingsøkonomien, og et utvalg skal se på mulighetene for beskatning av denne typen næringsvirksomhet. I mellomtiden ønsker politiet, med Samferdselsdepartementet, Oslo kommune og Norges Taxiforbund i ryggen, å slå ned på sjåfører som kjører for Uber. De anser dette som en ulovlig tjeneste. Tingretten har konkludert med noe annet.

Vennetjenester vs «transport til allmennheten på offentlig sted»

Politiet anser Uber for å drive ulovlig pirattaxivirksomhet i Norge. Argumentet er at krav om løyve og kjøreseddel skal gjelde for alle som tilbyr persontransport mot vederlag. Gjeldende ordlyd i loven er at krav til løyve også skal gjelde «den som utfører persontransport mot vederlag på liknende måte som drosje når tilbud om transport vert retta til allmennheten og på offentlig plass». Det må ifølge sanksjonsmyndigetene forstås å inkludere Ubersjåfører. Tingretten har imidlertid fastslått at kjøreoppdrag via Uber-appen ikke regnes som «offentlig sted». De formidler kun kontakt mellom passasjerer og ledige sjåfører. I dommen heter det at «påloggede Ubersjåfører gjør seg tilgjengelig for kunder som ønsker transport. Tilbudet om persontransport mot vederlag er dermed ikke rettet mot publikum på offentlig sted». Dommen skaper noe forvirring og utfordringene står således i kø før det foreligger en rettskraftig dom.

Les også artikkelen: Utleie av bolig og dellingsøkonomi

De eksisterende reglene gjelder

Det er ingen egne skatteregler for tjenester hvor kontakt mellom kjøper og selger formidles via et nettsted, en app eller en programvare. Det er de vanlige skatte- og avgiftsreglene som gjelder. Selvangivelse skal leveres av den som har hatt skattepliktig inntekt. Dette følger av ligningsloven og betyr at den enkelte privatperson som leverer delingstjenester, plikter å opplyse sin inntekt uavhengig av formidlingsselskapets manglende rapporterings- og skatteplikt til Norge.

…bortsett fra skattemyndighetene

Mens vi venter på et tilpasset regelverk og harmonisering av sanksjoner og rettspraksis, er det nok skattemyndighetene som sitter igjen med «svarteper». Så inntil videre må min innledning modereres: Alle skal få – bortsett fra skattemyndighetene.

 


Sticos holder deg oppdatert: