Hold deg oppdatert med aktuelt fagstoff fra Sticos Meld deg på nyhetsbrev

6 praktiske tips ved omdanning til aksjeselskap

6 praktiske tips ved omdanning til aksjeselskap

Skattefri omdanning av enkeltpersonforetak kan være en krevende prosess som byr på en del faglige problemstillinger, ikke minst på grunn av dårlig koordinering mellom regler for skatt, selskapsrett, bokføring og merverdiavgift. Her er noen praktiske tips. 

Brynhild Bakken Kvernmo, rådgiver i Sticos

1. Start planleggingen på høsten

En skattefri omdanning har alltid skattemessig virkning fra 1. januar et år. Selskapet må være stiftet før 1. juli for at det skal få virkning 1. januar i omdanningsåret.

Dette virkningstidspunktet gjelder imidlertid kun skattemessig. Regnskapsdokumentasjon som er stilet fra/til enkeltpersonforetaket i perioden mellom 1. januar og tidspunktet for overføring av driften til aksjeselskapet, må registreres i regnskapet til enkeltpersonforetaket, selv om de skal komme til inntekt/fradrag i skattemeldingen til aksjeselskapet. Jo tidligere etter et årsskifte du greier å gjennomføre selve omdanningen, desto mer oversiktlig og lettere blir det derfor å gjennomføre i praksis. Og ved å planlegge omdanningen på høsten, er du klar til å overføre virksomheten til aksjeselskapet snarest mulig etter 1. januar.

LÆR MER OM TEMAET MED VÅRT NETTKURS: Skattefri omdanning til aksjeselskap

2. Stift et aksjeselskap med 30 000 i kontantinnskudd

Det er flere måter å foreta omdanningen på, men om du har 30 000 kroner tilgjengelig for å stifte aksjeselskapet med kontantinnskudd, vil dette være den mest praktiske måten å gjennomføre omdanningen på. Dette kan gjøres allerede før årsskiftet, og på denne måten vil du ha et organisasjonsnummer som du kan planlegge omdanningen ut fra. Forutsetningen er at selskapet ikke driver noen form for aktivitet før 1. januar. Omdanningen kan deretter skje så snart som mulig etter årsskiftet, enten ved en kapitalforhøyelse, eller ved at eier får en fordring på selskapet tilsvarende skattemessig verdi.

Alternativet til kontantstiftelse er å stifte aksjeselskapet med enkeltpersonforetaket som tingsinnskudd. Det bør imidlertid skje etter årsskiftet (og før 1. juli), ellers vil ikke omdanningen få skattemessig virkning før neste årsskifte, noe som er relativt upraktisk. Stiftelse med tingsinnskudd vil normalt ta lenger tid enn en kontantstiftelse, blant annet fordi verdsettelsen er mer krevende, og du mister muligheten til å informere kunder og leverandører om det nye organisasjonsnummeret før omdanningen gjennomføres. Vi anbefaler derfor kontantinnskudd.

LES OGSÅ: Spørsmål og svar om avvikling av AS

3. Ta kontakt med en revisor tidlig

En skattefri omdanning krever fortsatt at en revisor er involvert i prosessen, selv om aksjekapital i kontanter kan bekreftes av en autorisert regnskapsfører. Dette fordi skattereglene krever at det legges ved en erklæring fra en revisor til skattemeldingen for omdanningsåret. En revisor må bekrefte at de overtatte eiendelene ikke er ført opp i balansen med høyere beløp enn de virkelige verdiene. Dette gjelder også når overføring av virksomheten skjer til selskap stiftet ved kontantinnskudd og hvor overføringen ikke medfører kapitalutvidelse i selskapet. Ved stiftelse eller kapitalforhøyelse med tingsinnskudd, kreves det dessuten selskapsrettslige uttalelser og bekreftelser fra revisor både når det gjelder redegjørelsen og selve innskuddet. Er det tvil om virkelig verdi på eiendelene, kan det være behov for taksering.

Jo tidligere revisor er involvert, desto lettere er det å sikre en effektiv gjennomføring med tilfredsstillende dokumentasjon.

4. Kartlegg virksomheten og få oversikt over alle avtaler

Bruk tiden fram til omdanningstidspunktet med å kartlegge hvilke avtaler, eiendeler, rettigheter og forpliktelser virksomheten har, og hvilke konsekvenser det kan ha at aksjeselskapet skal overta dette. Virksomheten får nytt organisasjonsnummer, og det må da inngås nye avtaler hvor aksjeselskapet trer inn som avtalepart i stedet for enkeltpersonforetaket. Motparten i avtalene er ikke uten videre forpliktet til å godta at avtalen overføres. Denne gjennomgangen må derfor foretas i forkant av omdanningen. Eksempler på avtaler som må kartlegges:

  • leiekontrakter
  • leverandøravtaler
  • lånekontrakter, herunder pantsettelser
  • justeringsrett-/forpliktelse
  • offentlige tillatelser (konsesjoner, løyver, bevillinger (f.eks skjenkerett), lisenser)
  • arbeidsavtaler
  • eiendeler registrert i ulike registre (eiendomsregister, bilregister, verdipapirregister)

I Sticos Oppslag finner du mer informasjon og praktiske maler for prosessen, se emnet Skattefri omdanning av EPF til AS. Har du ikke tilgang til Sticos Oppslag kan du prøve gratis i 7 dager! Registrer deg her!

5. Orienter alle forretningskontakter om tidspunkt for omdanning

For å sikre for eksempel at fakturaer stiles til riktig selskap, er det viktig at alle interessenter orienteres om det nye navnet og organisasjonsnummeret til virksomheten, og fra hvilket tidspunkt omdanningen skal gjelde. På denne måten slipper du mye ekstraarbeid for å sikre at dokumentasjonen tilfredsstiller bokføringsreglenes krav.

6. Vær tidlig á jour med enkeltpersonforetakets regnskap per 31.12

Uansett hvilken fremgangsmåte som velges, må det dokumenteres at eiendeler mv. ikke føres opp i balansen til høyere verdi enn virkelig verdi, og dette skal bekreftes av en revisor. Det mest praktiske er å foreta omdanningen så nært opp til 1. januar som mulig, og det er også lettere å ha kontroll på at det ikke har skjedd vesentlige endringer i verdiene etter rapporteringen. Et ajourført regnskap er et nødvendig underlag for å gjennomføre omdanningen.

Få aktuelle nyheter innen personal, regnskap, økonomi og personvern. Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg Sticos på Facebook og LinkedIn 


Sticos holder deg oppdatert: