Hold deg oppdatert med aktuelt fagstoff fra Sticos Meld deg på nyhetsbrev

Disse forenklingene vurderer Skatteetaten i ny skattemelding

Disse forenklingene vurderer Skatteetaten i ny skattemelding

Så langt har forenklingene for Skatteetaten framstått som den største gevinsten ved prosjektet ny digital skattemelding. Nå vurderer Skatteetaten mulige endringer som kan komme næringslivet til gode, men også mulige innskjerpinger.

Brynhild Bakken Kvernmo, rådgiver i Sticos

Ny skattemelding pliktig for alle fra inntektsåret 2023

Skattemeldingen med næringsoppgave og en rekke underskjema vil fra inntektsåret 2023 være erstattet av en skattemelding og en næringsspesifikasjon. For enkeltpersonforetak blir den nye skattemeldingen pliktig allerede fra inntektsåret 2022. Fra og med inntektsåret 2021 kan enkelte skattepliktige starte innsending i den nye løsningen.

Her kan du lese mer om status og fremdrift på prosjektet: Leverer du næringsrapport skatt? Neste år må du finne en annen løsning

Mulige forenklinger

Sticos deltar sammen med representanter fra systemleverandører, Revisorforeningen og Regnskap Norge i Skatteetatens eksterne arbeidsgruppe for utvikling av ny skattemelding. Skatteetaten har helt fra begynnelsen hevdet at prosjektet er et forenklingsprosjekt for næringslivet. Hittil har, etter vår mening, forenklingene for Skatteetaten framstått som den største gevinsten. I møte 1. mars presenterte imidlertid Skatteetaten noen tanker de har om mulige forenklinger i ny skattemelding for upersonlige.

Les også: Ubevisste feil i skattemeldingen kan gi tilleggsskatt

Dette er noe av de tankene Skatteetaten luftet, men som ikke er avgjort ennå om blir noe av:

Preutfylte opplysninger for upersonlige?

Skatteetaten ser nå på muligheten for å tilby uthenting av opplysninger for upersonlige skatteytere, på samme måte som preutfylt skattemelding for personlige. Dette gjelder f.eks.

  • Aksjeopplysninger
  • Eiendomsopplysninger
  • Bankopplysninger

Dette er data som Skatteetaten har tilgjengelig, og som de vurderer kan benyttes til f.eks. avstemming og/eller input til skattemeldingen/næringsspesifikasjonen.

På den annen side vurderer Skatteetaten en mer detaljert rapportering av finansprodukter for upersonlige skatteytere. I dag rapporterer selskapene bare det som er skattepliktig/fradragsberettiget (altså utenfor fritaksmetoden), men vurderer at selskapene må rapportere mer fullstendig, slik at også finansprodukter innenfor fritaksmetoden må rapporteres. Dette kan for mange innebære en stor rapporteringsbyrde, med mindre disse opplysningene tilbys preutfylt.

Mer om skatteberegning for AS  kan du lese her: Årsoppgjør for et AS - Har du kontroll på skatteberegningen?

Innhenting av opplysninger fra andre registre

Skatteetaten vurderer også å fjerne enkelte av de spørsmålene som vi i dag har på skattemeldingen side 1, om fusjon, fisjon osv. Dette er opplysninger som Skatteetaten kan hente fra andre steder, som f.eks. Brønnøysundregistrene og aksjonærregisteroppgaven.

Forenklinger som krever lovendringer

Det er ikke avgjort ennå om de mulige forenklingene som ble nevnt i møtet kommer. Det er vel heller ikke her hovedutfordringene i skattemeldingen er. Hans Robert Schwencke utarbeidet i 2018 en juridisk forstudie for Finansdepartementet om forskjeller mellom finans- og skatteregnskapet. Formålet var å avdekke områder der det var muligheter for forenkling ved å redusere forskjellene mellom skatteregnskapet og finansregnskapet, altså skatteregler og regnskapsregler. Det er uvisst om denne forstudien og forslagene til forenkling har havnet i en skuff, eller om Finansdepartementet jobber med dette. Men prosjektgruppen i Skatteetaten er positive til forslagene. Du kan lese om disse forslagene i denne artikkelen: Slik kan års- og skatteregnskapet bli enklere for små aksjeselskap

Få aktuelle nyheter innen personal, regnskap, økonomi og personvern. Følg Sticos på FacebookLinkedIn og meld deg på vårt nyhetsbrev


Sticos holder deg oppdatert: