Husk skatten på sponsorturer

Husk skatten på sponsorturer

Fra 2019 er det lovfestet at det er arbeidsgiveren som skal innrapportere eventuelle skattepliktige ytelser arbeidstakere mottar fra arbeidsgivers forretningsforbindelse eller andre tredjeparter.

Terje Brovold, rådgiver i Sticos

I februar og mars ble det arrangert henholdsvis alpint-VM i Åre og ski-VM i Seefeld. Bedrifter som har sponset ansatte og forretningsforbindelser, gjør lurt i å sette seg inn i de skattemessige konsekvensene dette vil ha for partene.

Hovedregel: skatteplikt

Ifølge hovedregelen om inntekt i skatteloven regnes enhver fordel vunnet ved arbeid, kapital og virksomhet som skattepliktig inntekt. Når en virksomhet tar med kunder, leverandører eller andre forretningsforbindelser på større sports- eller kulturarrangement, vil skattemyndighetene i mange tilfeller klassifisere dette som en skattepliktig fordel for den enkelte deltaker. 

Selv om kostnadene blir bokført som ikke fradragsberettiget representasjon, vil det likevel kunne medføre skatteplikt både for ansatte og forretningsforbindelser som deltar. Siden kostnadene i forbindelse med slike arrangement ofte kan være store, vil dette kunne medføre en betydelig skattebelastning for de som er med på turen. 

Se våre aktuelle og oppdaterte nettkurs innen regnskap, personal, økonomi og personvern

Ikke fradrag for representasjon

Hovedregelen er at det ikke gis skattemessig fradrag for kostnader til representasjon, dvs. tiltak som henvender seg utad til personer, bedrifter mv. som ikke er tilknyttet bedriften. Når virksomheten tar med forretningsforbindelser på større sports- eller kulturarrangement uten noe vesentlig faglig program i tillegg, vil det derfor ikke foreligge fradrag for noen del av kostnadene. Dette vil for eks. gjelde reise- og oppholdskostnader, inngangsbilletter og servering mv. i forbindelse med arrangementet.

Hovedformålet med turen er avgjørende

Dersom hovedformålet med reisen har et forretningsmessig preg og kostnadene derfor i utgangspunktet er fradragsberettigede, vil kostnader som utelukkende gjelder ikke fradragsberettigede formål likevel aldri være fradragsberettiget. Selv om reisen som sådan og merkostnader til kost og losji i slike tilfeller er fradragsberettiget, vil f.eks. kostnader til nattklubbesøk eller barregning ikke være fradragsberettiget. Det er heller ikke fradragsrett for kostnader til inngangsbilletter, sightseeingturer o.l. når dette ikke er en del av det fradragsberettigede formål.

Reisens samlede innhold kan likevel etter omstendighetene tale for at reisen hovedsakelig har feriemessig preg. Skattemyndighetene kan ved sin vurdering legge vekt på om den informasjon som søkes oppnådd kunne vært ervervet på annen og rimeligere måte, og om kostnadene står i rimelig forhold til utbyttet av reisen. Når for eksempel seminarer legges i tilknytning til større sports- eller kulturarrangement i utlandet, taler dette for at hovedformålet med reisen er å overvære arrangementene, selv om det legges opp til et omfattende faglig program i tillegg.

Skatteplikt for egne ansatte og ansatte hos forretningsforbindelser

Selv om kostnadene føres som ikke fradragsberettiget representasjon, må det vurderes om ytelsene innebærer fordeler som skal skattlegges hos mottakeren.

Det vil være grunnlag for fordelsbeskatning hvis tiltaket hovedsakelig har karakter av ferie/rekreasjon/fornøyelse, og hvor det faglige innslag er mindre vesentlig. Dette gjelder selv om mottakeren deltar i sin arbeidsgivers interesse, og selv om vedkommende i utgangspunktet ikke ønsker å delta.

Hvis reisen hovedsakelig har feriemessig preg, skal det foretas beskatning for verdien av reisen som faller på den enkelte mottaker, ev. redusert med kostnader som gjelder rene forretningsformål.

Hva med reiseledere?

Dersom de ansatte opptrer som reiseledere og deltakelsen er preget av arbeid i tradisjonell forstand, dvs. ikke utelukkende oppgaver av representativ art, kan det legges til grunn at disse ikke mottar en skattepliktig fordel. Forutsetningen er at arbeidsinnsatsen står i rimelig og saklig sammenheng med bedriftens virksomhet og inntjening.

I slike tilfeller er det i rettspraksis ikke lagt avgjørende vekt på at turen som sådan også hadde ferieinnslag. Kostnaden er likevel å anse som en del av representasjonstiltaket og er ikke fradragsberettiget for arbeidsgiveren.

Rimelig velferdstiltak

Dersom alle eller en betydelig gruppe ansatte tar del i arrangementet, kan turen bli skattefri etter reglene for rimelig velferdstiltak. Dette gjelder opphold med inntil to overnattinger. Det er uten betydning om oppholdet er lagt til virkedager eller en helg. Skattefritaket omfatter også den ansattes families deltakelse, innenfor rammen av hva som er rimelig. I så fall vil virksomheten også ha fradragsrett for den delen av kostnadene som kan knyttes til velferdstiltaket.

Består en reise av både velferdstiltak og tjenestereise (fagseminar e.l.), må hver del vurderes isolert. Dersom kravene til skattefritak for henholdsvis velferdstiltaket og tjenestereisen er oppfylt, må utgangspunktet være at hele turen er skattefri.

Innrapportering

Regelverket vedrørende innrapportering av skattepliktige ytelser fra forretningsforbindelser har tidligere vært noe usikkert, noe som har medført at fordelene ikke er blitt innrapportert av noen av partene. I mange tilfeller er det grunn til å anta at fordelen da heller ikke er kommet til beskatning, selv om arbeidstakeren uansett har en selvstendig plikt til å føre opp fordelen.

Med virkning fra inntektsåret 2019 er det lovfestet at det er arbeidsgiver som skal innrapportere eventuelle skattepliktige ytelser arbeidstakere mottar fra arbeidsgivers forretningsforbindelse eller andre tredjeparter. Arbeidsgiver skal også foreta forskuddstrekk og beregne arbeidsgiveravgift.

For ytelser fra tredjeparter er rapporteringsplikten forlenget med 2 måneder Det vil for eksempel si at en ytelse mottatt i februar har rapporteringsfrist 5. mai. Tidfestingen av inntekten forskyves også tilsvarende, slik at arbeidsgiver slipper å åpne tidligere a-meldinger for å korrigere.

Lurt med interne rutiner

Det er som sagt arbeidsgiver som har ansvar for innrapportering av skattepliktige ytelser fra tredjeparter. Det anbefales derfor at arbeidsgivere har rutiner som sikrer at arbeidsgiver får de opplysningene som trengs for å vurdere eventuell skattepliktig fordel for arbeidstaker. Arbeidsgiver kan regulere arbeidstakernes mulighet til å motta ytelser fra tredjeparter i f.eks. arbeidsavtale eller personalhåndbok.

Ved brudd på opplysningsplikten kan arbeidsgiver bli ilagt tilleggsavgift og forsinkelsesrenter.

Dersom arbeidsgiver har gjort det man med rimelighet kan forvente for å sørge for å få opplysningene av arbeidstaker eller tredjepart, kan likevel ikke arbeidsgiver pålegges reaksjoner eller sanksjoner (f.eks. tilleggsavgift) for brudd på pliktene. Den grunnleggende plikten til å innrapportere og betale arbeidsgiveravgift bortfaller imidlertid ikke.

Få aktuelle nyheter innen personal, regnskap, økonomi og personvern. Følg Sticos på FacebookLinkedIn og meld deg på vårt nyhetsbrev


 

Print

Navn:
E-post:
Emne:
Din melding:
x