Beregning av maksimalt utbytte

Slik beregner du utbyttegrunnlaget.

Beregning av maksimalt utbytte

I de fleste tilfeller er det enkelt å beregne hvor mye et aksjeselskap kan dele ut som utbytte. Det er imidlertid en del hendelser som kan begrense utbyttegrunnlaget. Her får du en oversikt over hvordan du enkelt kan beregne utbyttegrunnlaget i de fleste tilfeller, og hvilke hendelser du må være spesielt oppmerksom på. Flere av disse hendelsene vil ikke fremgå av balansen pr. 31.12.

Audun Stenberg, rådgiver i Sticos

5. desember 2016

Utbyttegrunnlag

For å avgjøre hva som maksimalt kan utdeles som utbytte i et aksjeselskap, må det gjøres en teknisk beregning av utbyttegrunnlaget på grunnlag av selskapets bokførte verdier. I tillegg er det et krav om at selskapet etter utdelingen skal ha forsvarlig egenkapital og likviditet. Denne artikkelen omhandler kun den tekniske beregningen. Krav til forsvarlig egenkapital og likviditet kan du lese mer om her.

Fri egenkapital

Aksjeloven tar utgangspunkt i begrepet «netto eiendeler» ved beregning av hvor mye som kan utdeles som utbytte. Dette er etter vår vurdering et noe merkelig ordvalg, all den tid egenkapital er et innarbeidet regnskapsmessig begrep. Artikkelen tar utgangspunkt i bokført egenkapital pr. 31.12 for å beregne hvor mye som kan utdeles som utbytte.

Figuren over viser alle egenkapitalpostene som et aksjeselskap kan ha, hvor den grønne haken er egenkapitalposter som kan deles ut som utbytte. I utgangspunktet er det dermed enkelt å beregne hvor stort utbytte som kan deles ut ved å legge sammen bokførte verdi av disse tre egenkapitalpostene i balansen. Som sagt er det imidlertid en del hendelser en må være klar over, som kan medføre at utbyttegrunnlaget reduseres.

Kapitalendringer etter balansedagen

Når maksimalt utbyttegrunnlag skal beregnes, er det bokførte verdier av egenkapitalpostene på balansedagen (for eksempel 31.12) som legges til grunn. Det er imidlertid ett unntak. For aksjekapitalen (benevnt «selskapskapitalen» i regnskapsloven), skal registrert aksjekapital på beslutningstidspunktet legges til grunn. Dette vil si at kapitalendringer som gjennomføres i tidspunktet mellom balansedagen og beslutningstidspunktet vil endre utbyttegrunnlaget. Beslutningstidspunktet tilsvarer dato for fastsettelse av årsregnskapet.

Type kapitalendring Innvirkning på maksimalt utbytte
Kapitalforhøyelse Reduserer utbyttegrunnlaget
Kapitalnedsettelse med utdeling til aksjonær Ingen effekt
Kapitalnedsettelse til sletting av egne aksjer  Ingen effekt 
Kapitalnedsettelse til dekning av tap Øker utbyttegrunnlaget 
Kapitalnedsettelse til avsetning til fond   Øker utbyttegrunnlaget 

En skulle kanskje tro at en kapitalforhøyelse vil øke utbyttegrunnlaget, men det er altså ikke tilfellet. Slik lovteksten i aksjeloven § 8-1 er utformet, vil en kapitalforhøyelse i tidspunktet mellom balansedagen og beslutningstidspunktet redusere utbyttegrunnlaget. Det er vanskelig å se noen begrunnelse for hvorfor en kapitalforhøyelse får et slikt utslag, men det er utvilsomt slik loven skal tolkes.

Lån til aksjonær

Kreditt og sikkerhetsstillelse til aksjonær etter reglene i aksjeloven § 8-7 til 8-10, reduserer utbyttegrunnlaget. Det er imidlertid to tilfeller hvor kreditt og sikkerhetsstillelse til aksjonær pr. 31.12 likevel ikke reduserer utbyttegrunnlaget:

  • Hvis lånet er tilbakebetalt eller avviklet før beslutningstidspunktet.
  • Hvis lånet avvikles ved en avregning i utbyttet. Her er det viktig at det fremgår av beslutningen at utbyttet skal gå til avregning mot lånet.

Egne aksjer

Når et selskap har egne aksjer, presenteres det under aksjekapitalen i balansen For eksempel slik:

Aksjekapital 100 000

Egne aksjer -20 000

Hvis en følger modellen som denne artikkelen legger opp til, og tar utgangspunkt i «fri egenkapital» ved beregning av maksimalt utbytte (annen egenkapital + overkurs + annen innskutt egenkapital), må pålydende av egne aksjer komme til fradrag ved beregningen. Dette gjelder også hvis selskapet har ervervet avtalepant i egne aksjer før balansedagen. I så fall skal det fradras et beløp som tilsvarer den fordringen som pantet skal sikre.

Oppsummering

Den tekniske beregningen av maksimalt utbytte kan dermed oppsummeres slik:

Ulike former for utbytte

Utbytte kan utdeles som ordinært utbytte, tilleggsutbytte eller ekstraordinært utbytte. Artikkelen er skrevet med utgangspunkt i ordinært utbytte og tilleggsutbytte, men det er den samme beregningen som legges til grunn ved ekstraordinært utbytte. De ulike formene for utbytte kan du lese mer om i Sticos Oppslag.

Visninger (4312)
Til toppen av artikkelen - Tilbake til nyhetsarkivet