Delingsøkonomi - hva er status?

Hva er status på regelverket og hvordan overholdes det i forhold til deling av biltjenester, bil og bolig?

Delingsøkonomi - hva er status?

Tradisjonelt skal det på denne tiden av året oppsummeres hvordan året 2016 ble. Hva er vel da mer tidsaktuelt enn å se på hva delingsøkonomien ga av utfordringer og muligheter? Hva er status på regelverket og hvordan overholdes det i forhold til deling av biltjenester, bil og bolig?

Randi Østerås Marken, rådgiver i Sticos

18. desember 2016

Ønskelisten vs det vi fikk

Noen hadde nok ønsket seg oppklarende retningslinjer og en entydig praksis knyttet til delingsøkonomi, og de som har spent forventningsbuen for stram, må nok bite i seg skuffelsen. Det vi likevel har hørt, er at statsministeren tror at tjenester som Uber og Airbnb er kommet for å bli, noe som kanskje er det som er mest klart rundt temaet delingsøkonomi. Det mangler imidlertid et samarbeidssystem som sikrer gode grunnlagsdata og tydelig informasjon om hvordan skattemessig informasjon kan overleveres.

Plikten til innrapportering og beskatning 

Reglene knyttet til innrapportering og beskatning av delingstjenester er klare, i forståelsen av at det er de generelle reglene som skal følges. Regelverket er belyst i våre tidligere artikler om temaet, les «Alle skal få» – delingsøkonomien baner seg vei og Utleie av bolig og delingsøkonomi.

Innovasjon Norge anslår at Airbnb sto for én million gjestedøgn i Norge i fjor. Det utgjør likevel kun en andel på 3,2 prosent av totalt registrerte gjestedøgn i Norge.

Når det gjelder tjenester knyttet til bil og transport, er bildelingstjenesten Nabobil et av de fremstenorske eksemplene på delingsøkonomiens inntog i Norge. Nabobil er en nettbasert delingstjeneste for utleie av privatbil for både forbruker- og næringsmarkedet. På ett år har de 50 000 registrerte brukere og 13 000 registrerte leietilfeller.

I tillegg er vi etter hvert godt kjent med Uber, en mobilapp som formidler kjøreoppdrag mellom passasjerer og Uber-tilknyttede sjåfører som benytter sine egne biler i transporten. Verdens mest populære taxi-tjenester er i stadig vekst og har i løpet av året vært et hett tema i mediene.

Utfordringene ligger ikke i regelverket som sådan. Det er likevel utfordringer knyttet til manglende innrapporteringer og unndragelse av skattepenger. Deling av tjenester er ikke ulovlige i seg selv, men det jobbes med en god og effektiv løsning for å sikre at skattemidlene blir innbetalt. Når det gjelder transporttjenester har det dog vært noe uklart hvor grensen til lovlydighet går. Nylig anmeldte Norges Taxiforbund over 100 Uber-sjåfører for brudd på Yrkestransportlovens krav om løyve. I tillegg er Uber som selskap anmeldt for medvirkning og tilrettelegging for kriminell virksomhet. 

Omtrent samtidig, i starten av desember, offentliggjorde Samferdselsdepartementet et høringsnotat med forslag til endring av Yrkestransportlova. Det kan i høringsbrevet leses at «Framlegget til endringar er i hovudsak knytt til regelverk som gjeld drosjetransport. Endringane er ein del av eit større arbeid med å revidere drosjeregelverket. Føremålet med endringane er mellom anna å styrke forbrukerane sine interesser, i tillegg til å leggje til rette for ei effektivisering av drosjenæringa ved å lempe på nokre av dagens krav.»

Videre står det at «Framlegget frå departementet omfattar for det første ei endring av yrkestransportlova § 20. Framlegget inneber at det ikkje trengs løyve når den som rår over ein personbil tek med seg folk som har eit samanfallande transportbehov som han sjølv, og vederlaget for transporten ikkje overstig kostnadene ved transporten fordelt mellom talet på personar i bilen. Departementet sitt framlegg vil erstatte gjeldande § 20 første ledd i yrkestransportlova som slår fast at transport av grannar og arbeidskollegaer med personbil på nærare vilkår er friteken frå krav om løyve.» 

Ved første øyekast ser det ut som at utførelse av transporttjenester kun er lovlig dersom fører og passasjer har «sammenfallende transportbehov» og en prising av tjenesten som tilsvarer faktisk kostnad knyttet til turen. Det skal bli spennende å se hvordan dette skal håndheves i praksis, hvor oppklarende og tilrettelagt loven til slutt blir etter at høringsfristen utløper den 1. mars 2017.

Teknologiske endringer

Delingsøkonomi og dens utfordringer er fokus både i skattedirektoratet og blant politikerne. Det vurderes blant annet å utvikle en app hvor brukerne av tjenester kan sende skatteinformasjon til myndighetene direkte. Dette er en løsning som Uber har i Estland.

Her til lands har Byggenæringens landsforening foreslått konkrete tiltak i bekjempelsen av svart arbeid. De ønsker at alle tjenesteytere skal ha et sanntids identitetskort og at en app, ved skanning av dette kortet, skal angi om vedkommende har de nødvendige kvalifikasjoner, samt om skatter og avgifter er betalt. 

Kjøp og bruk av delingstjenester som næringsdrivende

Dagens reiseregninger kan inneholde utlegg knyttet til kjøp av tjenester via Uber eller Airbnb. Forutsatt at kostnaden er relatert til næring, er det en skattemessig fradragsberettiget kostnad på linje med andre tilsvarende tjenester. Tilsvarende gjelder eventuell fradragsrett for merverdiavgift. En av utfordringene knyttet til merverdiavgift, er de tilfellene der tjenesteleverandøren holder sin næringsvirksomhet utenfor merverdiavgiftsregisteret. Den som kjøper tjenesten får naturlig nok ikke noe fradrag selv om tjenesten burde vært belastet med merverdiavgift.

Både skattemessig fradrag og fradrag for merverdiavgift fordrer at den utførte tjenesten er dokumentert i tråd med dokumentasjonskravene i bokføringsregelverket. Du kan lese mer om kravene til dokumentasjon av utlegg fra ansatte, dokumentasjon av kjøp og krav til salgsdokument i våre emner i Sticos Oppslag. 

Godt nytt år og takk for det «gamle» regelverket

Oppsummert ga ikke dette året de helt store endringene hva gjelder tilrettelegging og utvikling av en enkel og brukervennlig metode for rapportering av delingstjenester og tilhørende innberetning av inntekter til beskatning. Det er imidlertid viktig å huske på at ansvaret for innrapportering ligger hos den som faktisk leverer delingstjenesten. Tjenestene er ikke nødvendigvis ulovlige i seg selv, og bøter og sanksjoner knytter seg i stor grad til manglende rapportering og beskatning. Sticos anbefaler alle tjenestetilbydere et nyttårsforsett som innebærer at spillereglene følges hva gjelder innberetning og beskatning.   

Visninger (721)
Til toppen av artikkelen - Tilbake til nyhetsarkivet