Når har du krav på arv og når tar staten alt?

Her får du en oversikt over reglene.

Når har du krav på arv og når tar staten alt?

Hvem har rett på arv, og hvor langt ut i slektsleddet stopper arven og staten blir tilgodesett med arvelaterens verdier?

Ranveig Fjellheim Tunaal, rådgiver i Sticos

28. desember 2016

Her finner du en oversikt over arveretten, og når man må skrive testamente for at bestemte personer skal arve eller ikke arve, eller og for å unngå at verdiene går til staten.

I norsk rett blir arvingene utpekt enten direkte av loven, såkalte legalarvinger eller gjennom et testamente. Tanken bak reglene i arveloven er at arven bør tilfalle de som sto arvelateren nærmest. Det er lagt vekt på at man har tilknytning til arvelateren gjennom slektskap, ekteskap, samboerforhold eller adopsjon.

Hvem har rett på arv etter loven?

Når arv skal fordeles vil det bli vurdert hvilken tilknytning arvingene har til arvelateren. Selv om man har slektskap til arvelateren så vil en gruppe gå foran resten av arvingene, nemlig livsarvingene. Hvis det ikke er livsarvinger så vil arven bli fordelt etter en viss rekkefølge.

Livsarvinger

Dersom man har livsarving så har disse best rett. Med livsarvinger menes barn, barnebarn og oldebarn. Adopterte barn regnes på lik linje som biologiske barn.

Såfremt det er livsarvinger så har disse i utgangspunktet arve alt som arvelater etterlater seg. Disse har førsteprioritet. Arvelaters barn arver likt. Hvert barn skal ha like mye. Er et av barna døde går arven videre til denne personens livsarvinger. 

Livsarvingene har rett til 2/3 av arvelaters formue. Pliktdelsarven er aldri større enn 1. million kroner til hvert av barna, slik at overskytende kan testamenteres bort. For livsarvinger som er barnebarn eller oldebarn er grensen på minst kr 200.00.

Det finnes enkelte begrensninger i livsarvingenes arverett dersom arvelater var gift eller samboer.

Ektefelle og samboer

Dersom arvelater er gift skal ektefellen arve ¼ av formuen, minimum 4 ganger folketrygdens grunnbeløp (kr 370 304 pr desember 2016). Dersom arvelater har samboer med felles barn, eller har vært samboer over 5 år de siste årene før dødsfallet, har samboer samme rett til 4 G. Denne arveretten går foran livsarvingenes rett til arv.

Har ikke arvelateren barn, foreldre, søsken eller avkom etter søsken, arver ektefellen alt.

Ektefelle og samboere har rett til å sitte i uskiftet bo. 

Ingen livsarvinger

Dersom arvelater ikke har livsarvinger går arven til foreldrene til vedkommende. Foreldrene arver likt. Dersom mor eller far er død, går arven til dennes livsarvinger, med lik part til hver gren.
Dersom arvelateren var gift skal ektefellen arve halvparten av formuen, minst 6 G (555 456 kr per desember 2016). Dersom arvelateren hadde samboer med felles barn, eller vært samboer i minst 5 år har samboer rett til 4 G.

Dersom arvelater ikke hadde livsarvinger eller var gift kan arvelater fritt disponere over sin formue ved testamente. Ved testamente har altså ikke foreldre rett til arv.

Dersom arvelateren ikke har livsarvinger, ektefelle, samboer, foreldre som lever eller livsarvinger etter foreldrene, vil arven gå til arvelaters besteforeldre eller livsarvinger etter disse. 

Kort oppsummert betyr dette at fjernere slektninger enn barnebarn av besteforeldre (nieser og nevøer av avdøde) har ikke arverett etter loven. Da vil arven gå til staten, dersom det ikke foreligger testamente. Arvelater kan testamentere bort, selv om det er livsarvinger og ektefelle, når barn har fått 2/3 av formuen, inntil 1 million hver og ektefelle eller samboer har fått kroner 370 304. I de tilfellene at det ikke finnes andre arvinger som til sammen arver hele boet, så vil staten komme inn som arving. Dette gjelder for personer som ikke har noen legalarvinger og som ikke har skrevet testament.  

 

Visninger (555)
Til toppen av artikkelen - Tilbake til nyhetsarkivet