Arbeidsgiverperioden - her kan det være penger å spare

Unngå å betale for mye sykepenger!

Arbeidsgiverperioden - her kan det være penger å spare

Mange arbeidsgivere betaler for mye sykepenger til ansatte uten å vite det. Beregn arbeidsgiverperioden riktig, og unngå å betale for mye!

Marianne Lund, rådgiver i Sticos

14. september 2017

Arbeidsgiverperioden er kort fortalt den perioden, eller de dagene, arbeidsgiver er forpliktet til å betale sykepenger til en arbeidstaker som er fraværende fra jobb, enten helt eller delvis, på grunn av sykdom eller skade. 

Når regnes arbeidsgiverperioden fra og hvor lang er den?

Arbeidsgiverperioden regnes fra første hele sykefraværsdag og er på til sammen 16 kalenderdager. Innenfor arbeidsgiverperioden kan fraværet dokumenteres både ved bruk av egenmelding og sykmelding. 

Arbeidsgiverperioden er i utgangspunktet sammenhengende, men det kan også oppstå tilfeller der man må legge sammen flere sykefravær for å beregne perioden korrekt. Det er som oftest da arbeidsgiverperioden blir beregnet feil.

Nyhet!
Prøv vår nye kalkulator i Sticos Oppslag som gir deg korrekt beregning av arbeidsgiverperiode.

 

Hvor kan det være penger å spare?

Flere sykefravær

Der vi ser at mange arbeidsgivere gjør feil, er i tilfeller der en ansatts sykefravær ikke er sammenhengende, det vil si at sykefravær avbrytes med jobb. I slike tilfeller må man legge sammen sykefraværene for å beregne arbeidsgiverperioden korrekt.

Det er nemlig slik at hvis sykefraværet avbrytes med jobb, det vil si at arbeidstakeren er 100 % arbeidsfør, avbrytes også arbeidsgiverperioden. Men blir arbeidstakeren igjen syk før det har gått 16 kalenderdager, kan man imidlertid legge fraværene sammen. Man trenger da ikke å beregne en ny arbeidsgiverperiode for det nye sykefraværet, men man fortsetter å telle dager fra det forrige fraværet. Dagene vedkommende var syk sist legges sammen med dagene i det nye sykefraværet. Dagene vedkommende har vært frisk og vært på jobb holdes utenfor.

Sammenlegging av perioder gjelder ikke ved delvis sykmelding når sykmeldingen er kontinuerlig. For selv om man for eksempel er 50 % sykmeldt og jobber annenhver dag, så regnes man som 50 % syk hver dag, og arbeidsgiverperioden løper sammenhengende i 16 kalenderdager. 

Egenmelding før helg/friperiode

Et annet eksempel på hvor det ofte blir feil beregning, er dersom en arbeidstaker leverer egenmelding rett før helg eller friperiode og så sykemelding fra den dagen vedkommende skulle vært tilbake på jobb etter helga/friperioden. I dette tilfellet skal arbeidsgiverperioden beregnes sammenhengende slik at også lørdag og søndag eller annen friperiode telles med ved beregningen. Når sykefraværet er dokumentert med egenmelding før helg/friperiode anses man nemlig som syk også i friperioden.

Helg eller friperioder skal bare telles med når arbeidstaker benytter egenmelding og gjelder ikke dersom man har sykmelding som kun strekker seg frem til helg/friperiode. Dette skyldes at sykmeldingen er utskrevet av lege, og man anses da som frisk/100 % arbeidsfør i helga/friperioden, selv om man skulle få ny sykmelding første arbeidsdag etter. 

Hva må arbeidsgiver faktisk betale?

Selv om arbeidsgiverperioden er på 16 kalenderdager, betyr ikke det at arbeidsgiveren nødvendigvis må betale sykepenger for alle de 16 dagene. Arbeidsgiver plikter bare å betale for de dagene det skulle vært utbetalt lønn eller det var avtalt at den ansatte skulle jobbet dersom han ikke var syk.

Visninger (2207)
Til toppen av artikkelen - Tilbake til nyhetsarkivet