Kommuner kan som hovedregel få tilbake merverdiavgift når de bygger og driver svømmehaller, men ikke all bruk gir rett til kompensasjon for merverdiavgift. Utleie mot betaling faller utenfor, og også betalt publikumsadgang kan i noen tilfeller regnes som økonomisk aktivitet som ikke gir rett til kompensasjon. Her får du en oversikt over hva som gir rett til kompensasjon, og hvor grensene går.
En kommune har som hovedregel rett til kompensasjon for merverdiavgift ved oppføring og drift av kommunale svømmeanlegg. Aktiviteter som kvalifiserer for kompensasjon inkluderer undervisning i regi av skolen samt gratis tilgang for lokalbefolkningen, frivillige foreninger og ideelle organisasjoner. Dersom anlegget i hovedsak ivaretar folkehelseformål og oppfyller vilkårene for spillemidler, vil begrenset bruk med publikumsbading mot betaling ikke automatisk avskjære kompensasjonsretten. Retten til kompensasjon avhenger av en konkret helhetsvurdering av anleggets formål, finansieringsstruktur, vederlagets størrelse og omfanget av betalende bruk i forhold til anleggets totale kapasitet.
Lær mer om merverdiavgift gjennom våre nettkurs på sticos.no/kurs.
Kommunen kan miste retten til kompensasjon dersom den driver økonomisk aktivitet som konkurrerer med virksomhet som ikke har rett til kompensasjon. Dette følger av kompensasjonsloven § 4 annet ledd nr. 4.
Dette kan skje hvis kommunen tar betaling fra publikum for å bruke svømmehallen. Om retten til kompensasjon faller bort i slike tilfeller må vurderes konkret. Det er ikke slik at brukerbetaling automatisk fører til at kompensasjonen bortfaller.
I vurderingen legges det særlig vekt på:
Dette fremgår av Finansdepartementets uttalelse av 18. desember 2020.
Er anlegget spillemiddelfinansiert, betalende publikums bruk er begrenset i forhold til den totale bruken og vederlaget er begrenset, så mener departementet som utgangspunkt at aktiviteten ikke rammes av konkurransebestemmelsen.
I Skattedirektoratets prinsipputtalelse av 5. juli 2022 uttales det følgende:
«I de tilfellene hvor inntektene fra publikumsbading verken dekker byggekostnader eller drift, har det formodningen mot seg at det er tale om økonomisk aktivitet. Det er også relevant å se hen til hvor mye tid og ressurser som brukes til henholdsvis publikumsbading og definerte offentlige oppgaver, slik som svømmeopplæring i skolen og lignende (restkapasistetsvurdering)».
I BFU 5/2023 (av 26. april 2023) ble kommunens aktivitet med å tilby publikum adgang til svømmehall mot betaling, ikke ansett som økonomisk aktivitet. Særlig sett hen til at kommunens finansiering utgjorde over 60 prosent av de totale kostnadene.
Kompensasjonsloven § 4 annet ledd nr. 3 fastslår at utleie av fast eiendom faller utenfor ordningen. Dersom et idrettslag betaler vederlag for å benytte hallen, anses dette som bruk som ikke gir rett til mva-kompensasjon. Det er imidlertid et viktig skille ved vederlagsfri bruk, ofte omtalt som utlån. Slik bruk til frivillige lag eller foreninger vil normalt ikke avskjære retten til kompensasjon, forutsatt at det ikke er tale om kommersiell utnyttelse av anlegget.
Dersom det kommunale svømmeanlegget anses som et opplevelsessenter (badeland), vil omsetning av billetter til anlegget være avgiftspliktig omsetning.
Kommunen kan også leie ut et kommunalt svømmeanlegg til en kommune eller fylkeskommune, og dersom utleien omfattes av en frivillig registrering vil utleien være avgiftspliktig omsetning.
For slik bruk vil kommunen ha rett til fradrag for inngående merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven.
Les mer om dette i emnet: Merverdiavgiftsbehandlingen ved oppføring, påkostning og drift av svømmeanlegg
Har du ikke tilgang til Sticos Oppslag Kommune kan du registrere deg for å prøve gratis.