Mange tror feriepenger er ekstra penger. Det er de ikke og hvert år gjør arbeidsgivere de samme feilene. Det koster tid, ekstra dokumentasjonsarbeid – og noen ganger penger.
Hver vår får de fleste norske arbeidstakere en større utbetaling på kontoen. Beløpet ser stort og fint ut. Men reglene er kompliserte, og de samme feilene går igjen år etter år. Det rammer både ansatte og bedrifter.
For deg som kjører lønn, er dette årets mest krevende periode.
– Spørsmålene går igjen hvert år, og utfordringen er at informasjonen kommer for sent, forteller Monica Bankhaug, rådgiver i Sticos.
Feriepenger er ikke ekstra penger. Det erstatter lønna du ikke får når du har ferie.
– Vi opptjener dem i løpet av ett år, og de skal dekke lønna du ikke får året etter, når du tar ferien. Mange glemmer at ferie ikke er lønnet, forklarer Bankhaug.
Med 600.000 i årslønn og 12 prosent sats får du rundt 72.000 kroner før sommeren.
De skal også dekke faste kostnader mens du er på ferie – ikke finansiere terrassen.
I Sticos Oppslag finner regnskapsførere, lønnsmedarbeidere og HR flere eksempler på utregning av feriepenger, kalkulatorer og ferdige maler, både for fastlønte, timelønte, permitterte og ansatte over 60 år.
Sticos har en veiviser som regner ut antall pliktige feriedager basert på opptjente feriepenger og månedslønn. Skriv ut, legg det ved lønnskjøringen, og ha dokumentasjonen i orden.
Byrå som bruker Sticos Oppslag har 24 prosent høyere omsetning per ansatt, viser en uavhengig analyse fra Oslo Economics.
Mange utbetaler feriepenger til alle i juni – enten den ansatte er timelønt, sykmeldt eller permittert.
– Mange utbetaler feriepenger på forskudd. Arbeidsgiver gjør det jo for å være grei. Men det er ikke lov, sier Thronæs.
Grunnen er enkel: Ferieloven sier at feriepenger skal utbetales til timelønnet rett i forkant av at den ansatte faktisk tar ferie. Ikke samlet til alle i juni.
Feriepengene skal dekke lønna du ikke får når du har fri. Utbetaler du alt for tidlig, står den ansatte uten dekning senere.
Det betyr at arbeidsgiver må knytte utbetalingen til hver enkelt ansattes faktiske ferieuttak. Spesielt for timelønte, sykmeldte og permitterte er dette avgjørende.
En timelønnet ansatt som får alle feriepenger i juni, i tillegg til timelønn for en måned, får lønn for åtte–ni uker på én gang – og ingenting når ferien tas ut.
Blir arbeidstaker syk etter ferie og lite lønn, kan sykepengegrunnlaget fra systemet bli feil og må korrigeres manuelt.
Feilen følger også med inn i a-meldingen, som arbeidsgiver sender til myndighetene hver måned og som NAV kontrollerer.
– NAV, Skatteetaten og SSB henter alle opplysninger fra a-meldingen. Ligger det feil der, blir grunnlaget for ytelser og statistikk også feil, sier Bankhaug.
Trenger du svar midt i en lønnskjøring, kan AI-assistenten Zipp svare på sekunder – utelukkende basert på Sticos sitt kvalitetssikrede fagstoff, med lenker tilbake til kilden.
For nesten riktig er fortsatt helt feil. Og juni kommer fortere enn du tror.