Kommuner har rett til merverdiavgiftskompensasjon ved anskaffelser til boliger som er særskilt tilrettelagt for helseformål eller sosiale formål. Det gjelder et strengt krav om at boligen må være særskilt tilrettelagt, og at den i praksis tildeles beboere med et dokumentert individuelt behov for slik bolig framfor en ordinær bolig.
Reglene for rett til kompensasjon for merverdiavgift er forankret i kompensasjonsloven og tilhørende forskrift:
Kompensasjonsloven § 4 tredje ledd: Slår fast at det ytes kompensasjon for anskaffelser til boliger med helseformål eller sosiale formål, samt for fellesanlegg knyttet til disse boligene.
Kompensasjonsforskriften § 7: Presiserer at boligene må være særskilt tilrettelagt for formålet, herunder boliger utformet etter Husbankens tilskuddsordning for omsorgsboliger. Kompensasjon forutsetter at boligene faktisk benyttes til helseformål eller sosiale formål.
Meld deg på vårt livekurs: MVA-kompensasjon for kommunale helse- og sosialboliger.
Det avgjørende er om det er særskilte forhold ved boligen som gjør den særlig egnet som en helse- eller sosialbolig.
Særskilt tilrettelegging for slike formål kan være:
Fysisk tilrettelegging av boligen:
For eksempel livsløpsstandard, rullestoltilpasning som brede dører, ingen terskler, spesialinnredet bad/toalett, innebygget løfteanordninger, fastmonterte gelendre og rekkverk, ramper og ikke trapper ved nivåforskjeller, heiser mv. og alarminnretning.
Annen tilrettelegging:
For eksempel tilknyttet vakttjeneste ved at det i boligkomplekset er personalbase for omsorgspersonell, eller særlig avstandsmessig nærhet til et lovpålagt pleie- eller servicetilbud.
Boliger utformet etter Husbankens tilskuddsordning for omsorgsboliger.
Eksempel fra Finansdepartementets tolkningsuttalelse av 2. mars 2004 pkt. 3.4:
“En kommunal boligblokk for vanlig utleie som inneholder små leiligheter som i størrelse kan være egnet for eldre omsorgstrengende, faller utenfor kompensasjonsordningen. Leiligheter i en slik blokk er, bortsett fra størrelsen, ikke særskilt tilrettelagt i forhold til helse- og sosialformål.På den annen side kan man tenke seg et kommunalt bygg som er delt opp i mindre leiligheter som beboes av psykisk utviklingshemmede. Dersom den ene leiligheten er bebodd av pleiepersonale for de øvrige beboerne, antas boligene å være tilrettelagt på en slik måte at kompensasjonsordningen kommer til anvendelse.”
Det er et absolutt krav at boligen faktisk benyttes som helse- eller sosialbolig. Tildelingen må være behovsprøvd, slik at den særskilte tilretteleggingen er årsaken til at beboeren er innvilget boligen framfor en ordinær bolig.
Kompensasjon kan kun kreves dersom alder eller funksjonsnedsettelser (fysiske, psykiske eller kognitive) gjør det nødvendig for beboeren å ha en tilrettelagt bolig for å kunne bo i eget hjem.
Eksempler hentet fra Skattedirektoratets brev av 23.05.2017:
Alder og boforhold: Eksempelvis en enslig beboer på 88 år som bor alene avsides til, med trapper opp til boligetasjen og vaskerom i kjelleren.
Kommunen må dokumentere at alle lovpålagte vilkår er oppfylt for hver enkelt bolig det kreves kompensasjon for.
Det må fremgå av tildelingsvedtaket, eller et vedlegg til tildelingsvedtaket, at beboer er tildelt boligen på grunn av alder eller funksjonsnedsettelse. Et vedtak som kun viser til at beboer har et pleie- og omsorgsbehov uten nærmere konkretisering er ikke tilstrekkelig.
Retten til kompensasjon beror på en konkret helhetsvurdering. Det må vurderes både om boligen er særskilt tilrettelagt, om beboeren har et dokumentert behov for denne tilretteleggingen, om behovet var utslagsgivende for tildelingen, og om boligen faktisk brukes som helse- eller sosialbolig.
For nærmere informasjon, se emnet Definisjon av helse- og sosialbolig.
Har du ikke tilgang til Sticos Oppslag Kommune kan du registrere deg for prøvetilgang