Regjeringen har lagt frem forslag til flere skatte- og avgiftsendringer i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2026. Endringene berører blant annet formuesskatt på bolig, skattefradrag for pensjonister og merverdiavgift ved internasjonal handel med tjenester.
Regjeringen foreslår å justere reglene for verdsettelse av primærbolig i formuesskatten fra og med inntektsåret 2026.
Etter gjeldende regler verdsettes primærboliger til 25 prosent av beregnet markedsverdi for boliger med verdi under 10 millioner kroner. For den delen av boligverdien som overstiger 10 millioner kroner, benyttes en verdsettelse på 70 prosent.
I revidert nasjonalbudsjett foreslås det å øke grensen for den laveste verdsettelsen fra 10 til 14 millioner kroner. Forslaget innebærer at flere boligeiere vil få en lavere formuesverdi på boligen sin enn etter dagens regler.
For å hindre at minstepensjonister må betale skatt, foreslår regjeringen å øke pensjonsskattefradraget i 2026.
Fradraget foreslås økt fra 37 100 kroner til 37 600 kroner.
Regjeringen varsler samtidig at det ikke vil bli foreslått å redusere den nedre grensen i grunnrenteskatten eller naturressursskatten for vannkraft.
Dette innebærer at dagens terskelverdier videreføres uten endringer.
I statsbudsjettet for 2026 ble det vedtatt nye regler for merverdiavgift ved internasjonal handel med tjenester. Reglene trer i kraft 1. juli 2026.
Endringene innebærer i hovedsak en utvidelse av avgiftsplikten for fjernleverbare tjenester som internasjonale virksomheter kjøper utenfor merverdiavgiftsområdet, men som brukes innenfor merverdiavgiftsområdet.
Samtidig er det gjort unntak for tilfeller hvor virksomheten allerede blir endelig belastet med merverdiavgift i utlandet. Det ble derfor innført et vilkår i merverdiavgiftsloven § 3-30 tredje ledd andre punktum om at virksomheten må kunne sannsynliggjøre at merverdiavgiften ikke kan fradragsføres i utlandet.
Regjeringen foreslår nå å presisere bestemmelsen ytterligere. Bakgrunnen er at enkelte virksomheter kan ha rett til refusjon av merverdiavgift betalt i utlandet. På samme måte som fradragsrett kan refusjonsrett føre til at virksomheten unngår en endelig avgiftsbelastning utenfor Norge.
Forslaget innebærer derfor at virksomheten må kunne sannsynliggjøre at den verken har rett til fradrag eller refusjon for merverdiavgiften som er beregnet utenfor Norge.