Etterutdanning er en viktig del av det faglige ansvaret som følger med autorisasjonen som regnskapsfører. For å opprettholde høy kvalitet i regnskapsføringen og sikre etterlevelse av regelverket, stiller Finanstilsynet tydelige krav til både omfang, innhold og dokumentasjon av etterutdanningen.
Finanstilsynet har publisert en oppdatert Veiledning om etterutdanningskravet etter regnskapsførerloven. Veiledningen gjelder kravet i regnskapsførerloven § 3-4 og erstatter rundskriv 11/2012.
Hovedformålet med etterutdanningskravet er å sikre at statsautoriserte regnskapsførere har nødvendig faglig kompetanse til å være ansvarlige for regnskapsoppdrag og kvalitetsstyring i regnskapsforetak. Kravet skal også sikre et dokumenterbart minimumsnivå av faglig oppdatering. Etterutdanningen skal bidra til kompetanseheving eller oppdatering av eksisterende kunnskap. Regnskapsførere har et selvstendig ansvar for å opprettholde tilstrekkelig kompetanse tilpasset sitt ansvarsområde og oppdragsportefølje.
Alle statsautoriserte regnskapsførere må oppfylle lovpålagte etterutdanningskrav for å beholde sin autorisasjon – også de som ikke er i aktiv praksis.
Opplæring i bærekraft kan oppfylle kravene innen finansregnskap og foretaksrett når innholdet er rettet mot henholdsvis regnskapsrapportering og aktuell bærekraftslovgivning.
Opplæring i hvitvaskingsreglene kan dekke de lovbestemte fagområdene regnskapsføring og foretaksrett når opplæringen er rettet mot hhv. regnskapsoppdrag og hvitvaskingslovgivningen.
Etterutdanningen skal dokumenteres. Strukturert opplæring dokumenteres med deltakerbevis fra kursarrangøren. Kursbeviset må inneholde:
Dokumentasjon på ikke-strukturert opplæring må også underbygges med ekstern dokumentasjon bekreftet av noen andre. Den må inneholde regnskapsførers navn, periode for gjennomføring og beskrivelse av aktivitetens innhold. Timeantallet settes av regnskapsføreren selv. Den ikke-strukturerte opplæringen må være vurdert å inngå i fagkretsen for utdanningskravet for regnskapsførere. Vurderingen kan bli utfordret ved tilsyn.
Regnskapsføreren skal kunne fremvise en samlet oversikt over etterutdanning som er gjennomført i hver treårsperiode. Oversikten skal være kronologisk, og vise opplysninger om type opplæring, antall timer og fordeling på fagemner. Det skal fremgå hva som er strukturert opplæring og ikke. Oversikten skal oppdateres årlig.
Finanstilsynet følger opp kravene til etterutdanning gjennom regnskapsførers egenrapportering i dokumentbasert tilsyn og i forbindelse med stedlig tilsyn og kvalitetskontroll. Manglende dokumentasjon kan føre til at godkjenningen trekkes tilbake.
En viktig del av kvalitetsstyringen i et regnskapsforetak er å sikre at foretakets statsautoriserte regnskapsførere oppfyller kravene til etterutdanning. Selv om det er den enkelte regnskapsførers ansvar å vedlikeholde og utvikle sin kompetanse, har kvalitetsansvarlig et overordnet ansvar for å kontrollere at kravene faktisk etterleves.
Etterutdanningsperioden kan automatisk utvides med ett år ved foreldrepermisjon på minst seks måneder med 100 % permisjon i løpet av de siste 12 månedene. Dette innebærer at kravet til 80 timer gjelder over fire år i stedet for tre.
Det er mulig å søke dispensasjon ved uforutsette hendelser, som alvorlig sykdom. Slike dispensasjoner praktiseres strengt og er primært ment for regnskapsførere i sentrale roller. Midlertidig fravær fra yrket uten sykdom gir ikke grunnlag for dispensasjon.