Statsautoriserte regnskapsførere skal dokumentere minst 80 timer etterutdanning hvert tredje år, jf. regnskapsførerloven § 3-4 - også de som ikke er i aktiv praksis. Kravet gjelder omfang, faglig innhold og dokumentasjon, og manglende oppfyllelse kan føre til at godkjenningen trekkes tilbake.
Finanstilsynet publiserte i 2025 en oppdatert Veiledning om etterutdanningskravet etter regnskapsførerloven. Veiledningen gjelder kravet i regnskapsførerloven § 3-4 og erstatter rundskriv 11/2012.
Hovedformålet med etterutdanningskravet er å sikre at statsautoriserte regnskapsførere har nødvendig faglig kompetanse til å være ansvarlige for regnskapsoppdrag og kvalitetsstyring i regnskapsforetak. Etterutdanningen skal bidra til kompetanseheving eller oppdatering av eksisterende kunnskap. Regnskapsførere har et selvstendig ansvar for å opprettholde tilstrekkelig kompetanse tilpasset sitt ansvarsområde og oppdragsportefølje.
Alle statsautoriserte regnskapsførere må oppfylle lovpålagte etterutdanningskrav for å beholde sin autorisasjon – også de som ikke er i aktiv praksis.
En etterutdanningstime må utgjøre minst 45 minutters sammenhengende aktivitet. (en halvtime minst 30 minutter), for nettkurs legges arrangørens beregnede gjennomføringstid til grunn.
Samme kurs med samme innhold kan ikke telles flere ganger. Etterutdanning skal utgjøre en reell kompetanseheving og gjentagelse av samme opplæringsaktivitet, eller noe som er tilnærmet identisk kan ikke regnes som etterutdanning.
Behov for kompetanseheving? Sjekk ut våre nettkurs
Etterutdanningen skal dokumenteres. Strukturert opplæring dokumenteres med deltakerbevis fra kursarrangøren. Kursbeviset må inneholde:
Dokumentasjon på ikke-strukturert opplæring må også underbygges med ekstern dokumentasjon bekreftet av noen andre. Den må inneholde regnskapsførers navn, periode for gjennomføring og beskrivelse av aktivitetens innhold. Timeantallet settes av regnskapsføreren selv. Den ikke-strukturerte opplæringen må være vurdert å inngå i fagkretsen for utdanningskravet for regnskapsførere. Vurderingen kan bli utfordret ved tilsyn.
Regnskapsføreren skal kunne fremvise en samlet oversikt over etterutdanning som er gjennomført i hver treårsperiode. Oversikten skal være kronologisk, og vise opplysninger om type opplæring, antall timer og fordeling på fagemner. Det skal fremgå hva som er strukturert opplæring og ikke. Oversikten skal oppdateres årlig.
Finanstilsynet følger opp kravene til etterutdanning gjennom regnskapsførers egenrapportering i dokumentbasert tilsyn og i forbindelse med stedlig tilsyn og kvalitetskontroll. Manglende dokumentasjon kan føre til at godkjenningen trekkes tilbake.
En viktig del av kvalitetsstyringen i et regnskapsforetak er å sikre at foretakets statsautoriserte regnskapsførere oppfyller kravene til etterutdanning. Selv om det er den enkelte regnskapsførers ansvar å vedlikeholde og utvikle sin kompetanse, har kvalitetsansvarlig et overordnet ansvar for å kontrollere at kravene faktisk etterleves.
Etterutdanningsperioden kan automatisk utvides med ett år ved foreldrepermisjon på minst seks måneder med 100 % permisjon i løpet av de siste 12 månedene. Dette innebærer at kravet til 80 timer gjelder over fire år i stedet for tre. Hvis det avvikles ytterligere en foreldrepermisjon i den aktuelle etterutdanningsperioden, gir dette et ekstra års utvidelse.
Det er mulig å søke dispensasjon ved uforutsette hendelser, som alvorlig sykdom. Slike dispensasjoner praktiseres strengt og er primært ment for regnskapsførere i sentrale roller. Midlertidig fravær fra yrket uten sykdom gir ikke grunnlag for dispensasjon.