Onsdag 15. oktober la regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett for neste år. Her er de viktigste forslagene innen skatt, merverdiavgift, arbeidsrett og trygderett.
Regjeringen vil holde de samlede skattene og avgiftene på norske privatpersoner og bedrifter uendret. I forslaget til 2026-budsjett holdes skatter og avgifter på norske privatpersoner og bedrifter på samme nivå som i dag.
Det foreslås å ta i bruk en revidert og mer treffsikker modell for verdsetting av bolig for formuesskatteformål fra 2026.
Regjeringen foreslår en ny og varig ordning for utsettelse av betaling av formuesskatt på virksomhetsformue.
Regjeringen foreslår at satsene i trinnskatten holdes uendret i 2026. Innslagspunktene i trinnskatten foreslås justert med anslått lønnsvekst på 4,0 prosent.
| Trinn 1 | 226 100 - 318 300 | 1,7 % |
| Trinn 2 | 318 300 - 725 050 | 4,0 % |
| Trinn 3 | 725 050 - 980 100 | 13,7 % |
| Trinn 4 | 980 100 - 1 467 200 | 16,7 % |
| Trinn 5 | 1 467 200 -> | 17,7 % |
Departementet foreslår en ordning der skattyter kan kreve utsettelse av betaling av formuesskatt i inntil tre år dersom formuesskatten overstiger 30 000 kroner. Forslaget retter seg mot eiere av virksomhetsformue. Dette omfatter formue i børsnoterte og ikke-børsnoterte aksjer, andeler i selskaper med deltakerfastsetting, aksjesparekonto og driftsmidler og næringseiendom i enkeltpersonforetak. For at ordningen skal treffe skattytere med reelle likviditetsproblemer, foreslår departementet at utsatt formuesskatt ilegges en rente på markedsvilkår.
Det foreslås endringer i skattereglene for verdipapirfond og fondskonto for å unngå dobbeltbeskatning og gi norske fond bedre vilkår. Dette skal gjøre det unødvendig å flytte fond til utlandet for å spare skatt. Forslagene innebærer blant annet at fond fritas for ordinær beskatning av aksje- og renteinntekter, men får en sjablongbeskatning på 1 % av mottatt utbytte. Øvrig beskatning skal skje hos andelseierne, uten endringer i hvordan de skattlegges. Reglene skal gjelde for UCITS-fond, nasjonale fond og tilsvarende EØS-fond. Endringene skal tre i kraft fra inntektsåret 2026.
Regjeringen foreslår å tette flere skattehull. Blant tiltakene er å stoppe den såkalte «flertrinnsmodellen», som har gjort det mulig å unngå gevinstbeskatning ved salg av boliger og tomter. Modellen brukes både for å unngå gevinstbeskatning ved salg av eldre og etablert boligmasse og ved boligutvikling. Sentrale steg i flertrinnsmodellen er stiftelse av borettslag, skattefritt aksjesalg etter fritaksmetoden og skattefri fusjon mellom aksjeselskap og borettslag. Noe av grunnlaget for modellen er at Skatteetaten har avgitt bindende forhåndsuttalelser hvor den konkluderer med at modellen ikke rammes av den skatterettslige omgåelsesregelen. Regjeringen ønsker som følge av dette å avskjære muligheten for skattefri fusjon mellom aksjeselskap og borettslag.
Regjeringen foreslår dessuten å endre en regel som gjør at finansforetak med virksomhet i utlandet kan få doble rentefradrag.
Reglene om tilbakebetaling av skattemessig innbetalt kapital er kompliserte og vanskelige å praktisere. Regjeringen sender 15. oktober 2025 to likestilte høringsforslag. Det ene forslaget innebærer skattefrihet for tidligere innbetalt kapital på aksjen (som etter dagens regler), men at skattefriheten begrenses oppad til aksjonærens egen inngangsverdi. Det andre innebærer å gi skattefrihet inntil aksjonærens egen inngangsverdi, uavhengig av hva som tidligere er innbetalt på aksjen. Enkelte andre mulige regelverkstiltak omtales også i høringsnotatet.
Det norske arbeidslivet blir utfordret av useriøse aktører, sosial dumping og lav organisasjonsgrad i utsatte bransjer. Derfor styrker regjeringen innsatsen til Arbeidstilsynet og Fair Play Bygg med 10 og 2 millioner kroner i statsbudsjettet for neste år. Mer informasjon finnes her.
Regjeringen foreslår å redusere engangsstønaden fra 92 648 kr til 60 000 kr.
Engangsstønaden gir familien en engangsutbetaling som kan dekke utgifter i sammenheng med å få barn, men er i dag betydelig høyere enn det som er estimert å være kostnaden ved å ha barn det første året.
Regjeringen foreslår å redusere trygdeavgiftssatsene på lønn/trygd og næringsinntekt med 0,1 prosentenhet i 2026, til henholdsvis 7,6 og 10,8 prosent. Satsen for pensjon videreføres på 5,1 prosent. Nedre grense for å betale trygdeavgift foreslås videreført uendret på 99 650 kroner.
Regjeringen foreslår to endringer som gjør det mer lønnsomt å jobbe ved siden av uføretrygd. Noen uføre får i dag en forholdsvis stor reduksjon i uføretrygden hvis de arbeider. Regjeringen foreslår å sette et tak på hvor høy reduksjonen kan være, slik at de får lavere reduksjon enn i dag. Regjeringen foreslår også en endring som gjør at særlig gifte og samboende med minsteytelse får mer igjen for å arbeide.
Beløpsgrensen i fritaket for omsetning og leasing av elektriske kjøretøy foreslås redusert fra 500 000 kroner til 300 000 kroner fra 1. januar 2026. Videre varsler regjeringen at fritaket vil bli foreslått avviklet fra 1. januar 2027.
Regjeringen foreslår at retten til å tapsføre merverdiavgift på kundefordringer skal falle bort etter 24 måneder, dersom merverdiavgiften knytter seg til en fordring på et nærstående selskap. Etter forslaget starter tidsperioden å løpe fra når den aktuelle merverdiavgiften ble beregnet, og ikke når fordringen ble etablert. Endringene foreslås å tre i kraft med virkning fra 1. januar 2026.
Avgiftsplikten for fjernleverbare tjenester som er til bruk i merverdiavgiftsområdet (Norge) foreslås utvidet:.
Endringene foreslås å tre i kraft fra 1. juli 2026.