Skatt:
Regjeringen vil holde de samlede skattene og avgiftene på norske privatpersoner og bedrifter uendret. I forslaget til 2026-budsjett holdes skatter og avgifter på norske privatpersoner og bedrifter på samme nivå som i dag.
Formueskatt
- Formuesskatt til kommuner justeres fra 0,525 prosent til 0,35 prosent.
- Satsen for formuesskatt til staten for formuer over bunnfradraget og inntil 21,5 millioner kroner justeres fra 0,475 prosent til 0,65 prosent.
- Satsen på formuesskatt til staten for formuer over 21,5 millioner kroner justeres fra 0,575 prosent til 0,75 prosent.
- Innslagspunktet for trinn 2 i formuesskatten opprettholdes reelt, noe som innebærer en økning fra 20,7 millioner kroner til 21,5 millioner kroner.
- Bunnfradraget i formuesskatten økes fra 1,76 millioner kroner til 1,9 millioner kroner
Det foreslås å ta i bruk en revidert og mer treffsikker modell for verdsetting av bolig for formuesskatteformål fra 2026.
Regjeringen foreslår en ny og varig ordning for utsettelse av betaling av formuesskatt på virksomhetsformue.
Inntektskatt
Regjeringen foreslår at satsene i trinnskatten holdes uendret i 2026. Innslagspunktene i trinnskatten foreslås justert med anslått lønnsvekst på 4,0 prosent.
| Trinn 1 | 226 100 - 318 300 | 1,7 % |
| Trinn 2 | 318 300 - 725 050 | 4,0 % |
| Trinn 3 | 725 050 - 980 100 | 13,7 % |
| Trinn 4 | 980 100 - 1 467 200 | 16,7 % |
| Trinn 5 | 1 467 200 -> | 17,7 % |
- Personfradraget økes fra 108 550 kroner til 114 210 kroner.
- Finnmarksfradraget økes fra 30 000 kroner til 45 000 kroner
- Øvre grense i minstefradraget i lønns- og trygdeinntekt økes til 95 700 kroner og øvre grense i minstefradraget i pensjonsinntekt økes til 75 400 kroner.
- Fagforeningsfradraget økes til 8 700 kroner
- Det foreslås å prisjustere kilometersatsen og bunnbeløpet i reisefradraget. Kilometersatsen økes fra 1,83 til 1,87 kroner, og bunnbeløpet fra 15 250 til 15 600 kroner.
- Foreldrefradraget foreslås redusert til 15 000 kroner for ett barn og 10 000 kroner for hvert barn utover det første.
- Grensen for maksimalt fradrag for innbetaling til IPS foreslås økt fra 15 000 kroner til 25 000 kroner.
- Særskilt fradrag i barnepensjon fra folketrygden og andre ordninger prisjusteres og økes til 32 600 kroner i året.
- Skattebegrensning: Det foreslås å øke den skattefrie nettoinntekten med 10 000 kroner. Endringen skal gjelde fra 2025, for at flere skal få del i skattelettelsen. I 2026 prisjusteres grensene for skattefri nettoinntekt.
- Det foreslås å redusere grensen for inntektsføring av innestående på jordbrukskonto fra 85 til 80 prosent fra 1. januar 2026.
Utsettelsesordning for formuesskatt
Departementet foreslår en ordning der skattyter kan kreve utsettelse av betaling av formuesskatt i inntil tre år dersom formuesskatten overstiger 30 000 kroner. Forslaget retter seg mot eiere av virksomhetsformue. Dette omfatter formue i børsnoterte og ikke-børsnoterte aksjer, andeler i selskaper med deltakerfastsetting, aksjesparekonto og driftsmidler og næringseiendom i enkeltpersonforetak. For at ordningen skal treffe skattytere med reelle likviditetsproblemer, foreslår departementet at utsatt formuesskatt ilegges en rente på markedsvilkår.
Verdipapirfond og fondskonto
Det foreslås endringer i skattereglene for verdipapirfond og fondskonto for å unngå dobbeltbeskatning og gi norske fond bedre vilkår. Dette skal gjøre det unødvendig å flytte fond til utlandet for å spare skatt. Forslagene innebærer blant annet at fond fritas for ordinær beskatning av aksje- og renteinntekter, men får en sjablongbeskatning på 1 % av mottatt utbytte. Øvrig beskatning skal skje hos andelseierne, uten endringer i hvordan de skattlegges. Reglene skal gjelde for UCITS-fond, nasjonale fond og tilsvarende EØS-fond. Endringene skal tre i kraft fra inntektsåret 2026.
Tetting av skattehull
Regjeringen foreslår å tette flere skattehull. Blant tiltakene er å stoppe den såkalte «flertrinnsmodellen», som har gjort det mulig å unngå gevinstbeskatning ved salg av boliger og tomter. Modellen brukes både for å unngå gevinstbeskatning ved salg av eldre og etablert boligmasse og ved boligutvikling. Sentrale steg i flertrinnsmodellen er stiftelse av borettslag, skattefritt aksjesalg etter fritaksmetoden og skattefri fusjon mellom aksjeselskap og borettslag. Noe av grunnlaget for modellen er at Skatteetaten har avgitt bindende forhåndsuttalelser hvor den konkluderer med at modellen ikke rammes av den skatterettslige omgåelsesregelen. Regjeringen ønsker som følge av dette å avskjære muligheten for skattefri fusjon mellom aksjeselskap og borettslag.
Regjeringen foreslår dessuten å endre en regel som gjør at finansforetak med virksomhet i utlandet kan få doble rentefradrag.
Skattemessig innbetalt kapital
Reglene om tilbakebetaling av skattemessig innbetalt kapital er kompliserte og vanskelige å praktisere. Regjeringen sender 15. oktober 2025 to likestilte høringsforslag. Det ene forslaget innebærer skattefrihet for tidligere innbetalt kapital på aksjen (som etter dagens regler), men at skattefriheten begrenses oppad til aksjonærens egen inngangsverdi. Det andre innebærer å gi skattefrihet inntil aksjonærens egen inngangsverdi, uavhengig av hva som tidligere er innbetalt på aksjen. Enkelte andre mulige regelverkstiltak omtales også i høringsnotatet.
Arbeidsrett
Regjeringen styrker Arbeidstilsynet og Fair Play Bygg
Det norske arbeidslivet blir utfordret av useriøse aktører, sosial dumping og lav organisasjonsgrad i utsatte bransjer. Derfor styrker regjeringen innsatsen til Arbeidstilsynet og Fair Play Bygg med 10 og 2 millioner kroner i statsbudsjettet for neste år. Mer informasjon finnes her.
Trygderett:
Engangsstønad:
Regjeringen foreslår å redusere engangsstønaden fra 92 648 kr til 60 000 kr.
Engangsstønaden gir familien en engangsutbetaling som kan dekke utgifter i sammenheng med å få barn, men er i dag betydelig høyere enn det som er estimert å være kostnaden ved å ha barn det første året.
Trygdeavgift:
Regjeringen foreslår å redusere trygdeavgiftssatsene på lønn/trygd og næringsinntekt med 0,1 prosentenhet i 2026, til henholdsvis 7,6 og 10,8 prosent. Satsen for pensjon videreføres på 5,1 prosent. Nedre grense for å betale trygdeavgift foreslås videreført uendret på 99 650 kroner.
Uføretrygd:
Regjeringen foreslår to endringer som gjør det mer lønnsomt å jobbe ved siden av uføretrygd. Noen uføre får i dag en forholdsvis stor reduksjon i uføretrygden hvis de arbeider. Regjeringen foreslår å sette et tak på hvor høy reduksjonen kan være, slik at de får lavere reduksjon enn i dag. Regjeringen foreslår også en endring som gjør at særlig gifte og samboende med minsteytelse får mer igjen for å arbeide.
Merverdiavgift:
Endring i fritaket for elektriske kjøretøy
Beløpsgrensen i fritaket for omsetning og leasing av elektriske kjøretøy foreslås redusert fra 500 000 kroner til 300 000 kroner fra 1. januar 2026. Videre varsler regjeringen at fritaket vil bli foreslått avviklet fra 1. januar 2027.
Tapsføring av krav på nærstående
Regjeringen foreslår at retten til å tapsføre merverdiavgift på kundefordringer skal falle bort etter 24 måneder, dersom merverdiavgiften knytter seg til en fordring på et nærstående selskap. Etter forslaget starter tidsperioden å løpe fra når den aktuelle merverdiavgiften ble beregnet, og ikke når fordringen ble etablert. Endringene foreslås å tre i kraft med virkning fra 1. januar 2026.
Merverdiavgift ved internasjonal handel med tjenester
Avgiftsplikten for fjernleverbare tjenester som er til bruk i merverdiavgiftsområdet (Norge) foreslås utvidet:.
- Utvidet plikt til å beregne merverdiavgift på fjernleverbare tjenester til bruk i Norge for multinasjonale foretak som er hjemmehørende både i utlandet og i Norge
- Utvidet rett til fradrag og refusjon for multinasjonale foretak som er hjemmehørende både i utlandet og i Norge
Endringene foreslås å tre i kraft fra 1. juli 2026.
