Kostra-veilederen inneholder det meste av informasjon om hvilke transaksjoner som skal elimineres for å komme frem til riktig konsolidert regnskap. Enkelte transaksjoner kan imidlertid være en utfordring, noe vi skal se på nedenfor.
Konsolidering av årsregnskapet for fylkes-/kommuner (heretter benevnt kommuner) innebærer å kombinere økonomisk informasjon fra forskjellige enheter i en kommune for å gi et helhetlig bilde av kommunens økonomiske tilstand.
Regnskapene som inngikk i konsolidert årsregnskap for 2023 var:
For å eliminere konserninterne transaksjoner skal det brukes elimineringarter.
De konserninterne artene for lån, avdrag og renter er:
Når det er konserninterne transaksjoner, som angitt i veilederens kap. 6.3.3.1, skal altså disse artene benyttes av begge parter. Eksempelvis bruker kjøper art 380 og selger art 780, osv.
Når eksempelvis en enhet i kommunen, som faller inn under kommunekassen, selger noe til eksempelvis et foretak så skal de altså bruke utligningsarter. Hvordan vet de at begge parter bruker samme funksjon? I utgangspunktet er dette ukjent og partene må altså ha kontakt med hverandre for å samkjøre konteringene for at disse skal bli riktige. Dette er tungvint og krever derfor mere ressurser. I tillegg er det åpenbart en kilde til feil.
Kommunen kan ta opp lån til videre utlån til et KF/FKF. Lånet inntektsføres i investeringsregnskapet og videreutlånet utgiftsføres samme sted (på art 521). Foretaket inntektsfører dette lånet i investeringsregnskapet på art 911. Så langt er alt greit. Så skal det betales renter. For kommunen sin del vil slike renter vanligvis være en driftsinntekt og for foretaket sin del er det litt vanskelig å vite. Det kan jo være at dette anses for å være et byggelån, og dermed en investeringsutgift.
I sum er det altså ikke så enkelt å bruke utligningsarter på en riktig måte.