Disse regnskapene skal konsolideres
Konsolidering av årsregnskapet for fylkes-/kommuner (heretter benevnt kommuner) innebærer å kombinere økonomisk informasjon fra forskjellige enheter i en kommune for å gi et helhetlig bilde av kommunens økonomiske tilstand.
Regnskapene som inngikk i konsolidert årsregnskap for 2023 var:
- (fylkes)kommunekasse
- (fylkes)kommunale foretak
- lånefond
- inter(fylkes)kommunale politiske råd (IPR) som utarbeider eget regnskap, men som ikke er eget rettssubjekt
- (fylkes)kommunale oppgavefellesskap (KO) som utarbeider eget regnskap, men som ikke er eget rettssubjekt
- § 27-samarbeid som utarbeider eget regnskap, men som ennå ikke er omdannet til eget rettssubjekt
Eliminering
For å eliminere konserninterne transaksjoner skal det brukes elimineringarter.
- Art 380 Kjøp fra andre regnskapsenheter som inngår i KOSTRA konsern
- Art 780 Salg til andre regnskapsenheter som inngår i KOSTRA konsern
- Art 480 Overføring til andre regnskapsenheter som inngår i KOSTRA konsern
- Art 880 Overføringer fra andre regnskapsenheter som inngår i KOSTRA konsern
De konserninterne artene for lån, avdrag og renter er:
- Art 501 Konserninterne renteutgifter
- Art 901 Konserninterne renteinntekter
- Art 511 Konserninterne avdrag
- Art 921 Mottatte avdrag på konserninterne utlån
- Art 521 Konserninterne utlån
- Art 911 Bruk av konserninterne lån
Når det er konserninterne transaksjoner, som angitt i veilederens kap. 6.3.3.1, skal altså disse artene benyttes av begge parter. Eksempelvis bruker kjøper art 380 og selger art 780, osv.
Problematiske unntak
- Interne transaksjoner, eksempelvis mellom teknisk sektor og helse- og sosial, skal ikke elimineres.
- Når partene bruker ulike funksjoner.
- Når partene fører transaksjonene i ulike regnskap. Henholdsvis driftsregnskapet og investeringsregnskapet.
Når eksempelvis en enhet i kommunen, som faller inn under kommunekassen, selger noe til eksempelvis et foretak så skal de altså bruke utligningsarter. Hvordan vet de at begge parter bruker samme funksjon? I utgangspunktet er dette ukjent og partene må altså ha kontakt med hverandre for å samkjøre konteringene for at disse skal bli riktige. Dette er tungvint og krever derfor mere ressurser. I tillegg er det åpenbart en kilde til feil.
Kommunen kan ta opp lån til videre utlån til et KF/FKF. Lånet inntektsføres i investeringsregnskapet og videreutlånet utgiftsføres samme sted (på art 521). Foretaket inntektsfører dette lånet i investeringsregnskapet på art 911. Så langt er alt greit. Så skal det betales renter. For kommunen sin del vil slike renter vanligvis være en driftsinntekt og for foretaket sin del er det litt vanskelig å vite. Det kan jo være at dette anses for å være et byggelån, og dermed en investeringsutgift.
I sum er det altså ikke så enkelt å bruke utligningsarter på en riktig måte.
