Arbeidstakers rett til synsundersøkelse og databrille

Arbeidstakere, som jevnlig, og under en betydelig del av sitt arbeid, utfører arbeid ved dataskjerm, har rett til å få synsundersøkelse og databriller dekket av arbeidsgiver. Bestemmelsene om databriller og synsundersøkelse reguleres i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning.

Arbeidstaker må utføre arbeid ved skjerm

Både arbeidstaker som er heltids og deltidsansatt kan ha rett til synsundersøkelse og databriller. Dette gjelder uavhengig av om arbeidstakeren er fast eller midlertidig ansatt. Men det er en forutsetning at arbeidstakeren, jevnlig og som en betydelig del av sitt arbeid, arbeider ved dataskjerm,

Retten til databriller og synsundersøkelse gjelder ikke bare for kontoransatte som jobber foran stasjonære og bærbare PCer, men gjelder også for ansatte som jobber foran skjermer på moderne kasseapparat og andre dataskjermer, slik som butikkansatte, transportarbeidere, helsepersonell osv. Det kan også dreie seg om dataskjermer som er koblet til industrimaskiner som 3D-printere, fresemaskiner og vannskjærere. Mobiltelefon derimot blir ikke regnet som dataskjerm.

Det er ikke noe krav om at den ansatte jobber daglig foran skjerm, det er nok at slikt arbeid skjer jevnlig.

Arbeidstakers rett til øyeundersøkelse og synsprøve 

Arbeidstakere, som har rett til øyeundersøkelse og synsprøve, skal få tilbud om øyeundersøkelse og synsprøve foretatt av en øyelege eller optiker:

• før de begynner arbeid ved dataskjerm,
• om nødvendig med jevne mellomrom i tiden deretter og
• dersom de får synsproblemer som kan skyldes arbeidet ved dataskjermen.

Det foreligger ingen konkret øvre beløpsgrense for hva arbeidsgiver må dekke av utgifter til øyeundersøkelse og synsprøve. Arbeidsgiver må dekke nødvendige utgifter. Hva som er nødvendige utgifter må vurderes i hvert enkelt tilfelle.

Dersom øyeundersøkelse og synsprøve viser at det er nødvendig, har arbeidstaker rett til undersøkelse hos øyespesialist.

Arbeidsgivers plikt til å dekke nødvendige utgifter til øyeundersøkelse og synsprøve gjelder uavhengig av om det konkluderes med at arbeidstaker har behov for databriller eller ikke.

Dekning av nødvendige utgifter til databrille

Ifølge Arbeidstilsynet er databrille som oftest en enstyrke-brille som er tilpasset avstanden til dataskjermen. Dersom arbeidsoppgavene krever skarpt syn både på nært hold og på avstand, kan progressive eller flerstyrke-briller fungere godt. Et slikt behov må dokumenteres særskilt. Standard progressive briller som egner seg til daglig bruk, regnes ikke som databriller. Arbeidsgiver har ikke plikt til å dekke utgifter til briller eller kontaktlinser som arbeidstakeren trenger i dagliglivet/utenom jobben. Arbeidstaker har rett å få dekket briller eller synskorrigerende hjelpemidler, dersom det skriftlig kan dokumenteres:

• at synshjelpemidlet (brillen) som skal brukes ved skjermarbeid, er forskjellig fra arbeidstakerens egen brille, dvs. at egen brille ikke kan benyttes. Dette vil som regel gjelde personer over 40-45 år; eller
• at det er aktuelt med korreksjon av relativt svak langsynthet (hypermetropi) og/eller skjeve hornhinner (astigmatisme) eller lignende hos yngre mennesker som har spesielle problemer ved dataskjermarbeid, og som ikke bruker briller til daglig. Det vil da kreves særskilt og skriftlig begrunnelse fra øyelege/optiker i hvert enkelt tilfelle.

Viser undersøkelsen av arbeidstakeren at vanlig brille ikke kan benyttes, skal arbeidstakeren få databrille som egner seg for vedkommende arbeid.  Utgiftene til databrille skal dekkes av arbeidsgiver. Arbeidsgiver må dekke det beløpet som er nødvendig for at arbeidstaker skal få kjøpt seg databrille. Ønsker arbeidstaker en dyrere brille enn det som er nødvendig, er ikke arbeidsgiver forpliktet til å dekke mellomlegget.

Sticos digitale HMS-system gjør det enkelt å etterleve kravene til systematisk HMS-arbeid. 

Har du behov for mer kunnskap om HMS? I Sticos tilbyr vi både HMS-kurs for ledere og for verneombud.