Hopp til innhold
Sticos logo
Logg inn

Høyesterett: Aksjetegner må betale aksjeinnskuddet

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er mer enn ett år gammel og innholdet kan være utdatert.

Høyesterett har i en fersk dom slått fast at en som tegner aksjer i et AS ikke kan fri seg fra betalingsforpliktelsen ved selv å misligholde sine plikter.

En vedtatt kapitalforhøyelse bortfaller hvis kapitalforhøyelsen ikke blir meldt til Foretaksregisteret innen 3 måneder etter tegningsfristens utløp, jf. aksjeloven § 10-9. Siden meldingen ikke kan sendes før alle aksjeinnskuddene er betalt, og selskapets inndrivelsesmuligheter er snevre, så vil kapitalforhøyelsen vanligvis bortfalle hvis en aksjetegner ikke oppfyller sin betalingsforpliktelse. Dommen slå fast at aksjetegneren har en kontraktsrettslig forpliktelse til å yte aksjeinnskuddet. Selskapet kan derfor kreve at innskuddet blir betalt selv om kapitalforhøyelsen har bortfalt.

Les hele dommen fra Høyesterett her.

Gjelder kun ved egne feil

Det er viktig å bemerke seg at i dommen blir det spesifisert at aksjetegneren bare må betale aksjeinnskuddet hvis det er hans egne feil som fører til at kapitalforhøyelsen bortfaller. I andre tilfeller vil også betalingsforpliktelsen bortfalle. For eksempel bortfaller betalingsforpliktelsen hvis kapitalforhøyelsen ikke gjennomføres som følge av feil fra selskapets side. Det samme gjelder hvis bortfallet skyldes at en annen aksjetegner ikke har oppfylt sin betalingsforpliktelse

Selskapet må gjennomføre ny kapitalforhøyelse

Selskapet må gjennomføre en ny kapitalforhøyelse hvor aksjetegneren blir tildelt de tegnede aksjene. Denne nye kapitalforhøyelsen må gjennomføres innen rimelig tid. Det er altså ikke slik at aksjetegneren må betale for aksjene uten faktisk å få aksjer. Hvis det er stor konflikt mellom selskapets ledelse og denne aksjetegneren, så bør selskapet vurdere om det er verdt å gjennomføre kapitalforhøyelsen med vedkommende som aksjonær.

Bortfall av selskapsstiftelse

Dommen drøfter bare bortfall av kapitalforhøyelse. Reglene for kapitalforhøyelse og reglene for stiftelse har mange likhetstrekk og det kan derfor stilles spørsmål ved om reglen som ble slått fast i dommen også gjelder ved stiftelse av et selskap? Altså hvis en stiftelse bortfaller som følger av en stifters betalingsmislighold, kan da de andre stifterne kreve aksjeinnskuddet innbetalt mot at det blir foretatt en ny stiftelse? Siden dommen er begrunnet i alminnelige kontraktsrettslige prinsipper, så er det etter undetrtegnedes vurdering nærliggende å legge til grunn at det gjelder en tilsvarende regel ved stiftelse. Siden selskapet aldri har blitt stiftet, så er det de andre stifterne som i så fall må kreve at innskuddet blir betalt mot at det gjennomføres en ny stiftelse.

Hold deg oppdatert på relevant fagstoff

Våre nyhetsbrev inneholder aktueltsaker, produktinformasjon, invitasjoner til relevante kurs, seminarer og frokostmøter, samt gode råd og tips.