Hopp til innhold
Sticos logo
Logg inn

Kommunenes økonomiske krise til tross for milliardbevilgning

- Rådgiver i Sticos

Kommunesektoren gikk med nær 4 milliarder kroner i minus i 2024, til tross for en ekstrabevilgning på 5 milliarder kroner fra regjeringen høsten samme år. Det viser KS’ ferske regnskapsundersøkelse, som ble presentert av områdedirektør Helge Eide onsdag.

Tjenestepress og skattesvikt bak dramatisk resultat

Ifølge Helge Eide, områdedirektør for samfunn, velferd og demokrati i Kommunesektorens Organisasjon (KS), er det et kraftig press på tjenestene i kommunene som har ført til det dramatiske underskuddet.

«Kraftig press på tjenestene i kommunene kombinert med skattesvikten, førte til at underskuddene ble veldig mye høyere enn tilleggsbevilgningen som kom mot slutten av året, selv om den var veldig positiv.»

Han understreker at dette ikke nødvendigvis betyr at kommunene har underbudsjettert, men at behovene har vokst kraftig – spesielt innen helse og omsorg.

«Det betyr at presset på tjenestene, og kanskje spesielt innenfor helse og omsorg, er veldig mye sterkere enn det som kan forklares av befolkningsutviklingen alene. Det er en langsiktig utfordring for kommunene.»

Staten kom på banen – men ikke nok?

Kjersti Stenseng (Ap) erkjenner den krevende situasjonen og viser til regjeringens tiltak:
«Kommunene har stått i en krevende situasjon. Regjeringen fikk på plass en ytterligere økning på 5 milliarder kroner for 2024 og en varig økning på 5 milliarder kroner fra 2025»

Behovet for mer enn penger

Til tross for milliardene som er på vei, er ikke ministeren overbevist om at mer penger alene vil løse problemene.

«Det er stort behov for arbeidskraft i landets kommuner. Det pågår også mye positiv omstilling, og regjeringen vil støtte dette arbeidet»

Regjeringen legger frem kommuneproposisjonen for 2026 i mai, og det ventes at kommunesektorens økonomiske utfordringer vil få stor plass i diskusjonen.

Langsiktige løsninger må på plass

Med et økende gap mellom behov og økonomiske rammer, peker både KS og regjeringen på behovet for strukturelle grep. En aldrende befolkning, høyere krav til velferdstjenester og et presset arbeidsmarked setter kommunene i en knipe som ikke kan løses med enkel bevilgning alene.

Det trengs ikke bare midler – det trengs arbeidskraft, digitalisering og smartere drift. Dette blir trolig sentrale tema i kommende kommuneproposisjon og i samarbeidet mellom staten og kommunesektoren fremover.

Hold deg oppdatert på relevant fagstoff

Våre nyhetsbrev inneholder aktueltsaker, produktinformasjon, invitasjoner til relevante kurs, seminarer og frokostmøter, samt gode råd og tips.