Hopp til innhold

Skattemessig formuesverdi av eiendom - utvalgte spørsmål

- Rådgiver i Sticos

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er mer enn ett år gammel og innholdet kan være utdatert.

Eiendom utgjør en stor del av grunnlaget for beregning av formuesskatt både for personlig næringsdrivende og aksjonærer. Ved verdsettingen av eiendom, skal det som utgangspunkt benyttes ulike beregningsmodeller. Her er noen av de oftest stilte spørsmål om verdsetting av eiendom.

Beregnet verdi er høyere enn markedsverdien - hva kan vi gjøre?

Verdien av bolig- og næringseiendom skal som hovedregel fastsettes ved en sjablongmessig beregning. Nærmere bestemt skal verdien av boligeiendom fastsettes til beregnet omsetningsverdi, mens verdien av næringseiendom skal fastsettes til beregnet utleieverdi.

I noen tilfeller vil den beregnede verdien bli høyere enn markedsverdien. Skatteloven inneholder derfor bestemmelser om at formuesverdien kan nedsettes dersom skattyter kan dokumentere markedsverdien.

Les mer om verdsetting av eiendom og andre formuesobjekter i Sticos Oppslag. Har du ikke tilgang til Sticos Oppslag, kan du prøve gratis i 7 dager ved å registrere deg her

Dokumentert omsetningsverdi - hva kreves?

For at skattyter skal kunne benytte en lavere formuesverdi enn den beregnede verdien, kreves det at skattyter kan gi tilstrekkelig dokumentasjon av eiendommens omsetningsverdi/markedsverdi dersom skattemyndighetene ber om det.

Omsetningsverdien må som utgangspunkt kunne dokumenteres med takst eller verdivurdering fra takstmann/eiendomsmegler, men også observerbar markedsverdi kan være tilstrekkelig for å sannsynliggjøre verdien. Dette kan for eksempel være aktuelt hvis det er solgt tilsvarende eiendom i det samme området den siste tiden.

For boligeiendommer følger det av Skatte-ABC at dokumentasjonen må skrives seg fra tiden etter 1. juli i inntektsåret for å kunne ha virkning for formuesfastsettelsen ved årets utgang. Dette antas også å gjelde for næringseiendom.

Når skattyter først har dokumentert omsetningsverdien for bolig- eller næringseiendom, kan denne verdien danne grunnlag for et forholdsmessig fradrag i beregnet utleieverdi de fem påfølgende inntektsårene.

Reduksjon av formuesverdien de fem neste årene - hvordan beregnes dette?

Det forholdsmessige fradraget som kan redusere formuesverdien de fem påfølgende inntektsårene, skal settes til det prosentvise avviket mellom beregnet utleieverdi og den dokumenterte omsetningsverdien.

Dersom avviket utgjorde 20 prosent ved fastsettingen i 2021, kan den beregnede utleieverdien for de fem påfølgende inntektsårene (til og med 2026) reduseres med 20 prosent.

Næringseiendom under oppføring - hvordan komme frem til riktig verdi?

Selv om en næringseiendom ikke er ferdigstilt ved utgangen av inntektsåret, skal det fastsettes en formuesverdi. Formuesverdien skal fastsettes til en forholdsmessig andel av anslått formuesverdi for ferdigstilt eiendom. Beregningen skal gjøres etter reglene for ikke-utleid næringseiendom.

For å komme frem til den forholdsmessige andelen av anslått verdi ved ferdigstillelse, må det gjøres en konkret vurdering. Ved denne vurderingen skal det legges vekt på byggeprosjektets totalomfang og investeringsprofil, samt hvor mye som gjenstår av det totale arbeidet før bygget er ferdigstilt.

Trenger din virksomhet økt kompetanse innen skatt og avgift? Sticos har flere nettkurs innen skatte- og avgiftsområdet. Du finner våre kurs her.

Utleie av boliger i næringsvirksomhet - hvilket regelsett gjelder?

Selv om skattyter benytter boliger i sin virksomhet eller driver med utleie som i seg selv utgjør virksomhet, anses ikke boligene som næringseiendom. Dette gjelder både personlige skattytere og aksjeselskap som eier boliger. RF-1098 skal derfor ikke fylles ut. Boligene skal verdsettes som sekundærboliger.

Verdsettelsesrabatt - hvem gjelder dette for?

Det er bare formuesskattepliktige skattytere som gis verdsettelsesrabatt. Det betyr at personlige skattytere (herunder enkeltpersonforetak) gis rabatt, mens den skattemessige formuesverdien av et aksjeselskap skal fastsettes uten rabatt.

En personlig skattyter som eier eiendommer gjennom et aksjeselskap, skal dermed bruke eiendommenes fulle verdi når verdien bak aksjene skal fastsettes. Den personlige skattyteren vil imidlertid få verdsettelsesrabatt på aksjene.

Få aktuelle nyheter innen personal, regnskap, økonomi og personvern. Meld deg på vårt nyhetsbrev 

Hold deg oppdatert på relevant fagstoff

Våre nyhetsbrev inneholder aktueltsaker, produktinformasjon, invitasjoner til relevante kurs, seminarer og frokostmøter, samt gode råd og tips.