Hopp til innhold

Åpner for utvidet kompensasjon for kommunale svømmeanlegg med publikumsbetaling

- Bernt er advokat og rådgiver i Sticos

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er mer enn ett år gammel og innholdet kan være utdatert.

Skatteetaten har gjennomgående ikke akseptert kompensasjon for merverdiavgift knyttet til bruk av kommunale svømmeanlegg mot publikumsbetaling. Det er ikke opplagt at denne strenge praksisen kan videreføres.

Kort om bakgrunnen

En kommune vil som hovedregel ha rett til kompensasjon for merverdiavgift ved bygging av kommunale svømmeanlegg. Utfordringen har vært knyttet til de tilfellene hvor kommunen åpner for bruk av anlegget mot publikumsbetaling. For denne bruken har skatteetaten konsekvent lagt til grunn at retten til kompensasjon er avskåret ved å vise til konkurransebestemmelsen i merverdiavgiftskompensasjonsloven § 4 annet ledd nr. 4.

For alle kommunale svømmeanlegg som ikke har blitt ansett som badeanlegg eller opplevelsessenter, har ovennevnte praksis medført at kommunene kun har fått refundert en forholdsmessig andel av merverdiavgiften ved oppføring og drift av anlegget.

For de anleggene som er blitt ansett som badeanlegg, har kommunen oppnådd fradragsrett etter merverdiavgiftsloven og beregnet merverdiavgift på publikumsbetalingen.

Finansdepartementets uttalelse av 18. desember 2020

En gjennomgang av omhandlede uttalelse trekker klart i retning av at dagens praksis er for streng.

Den trekker i retning av at det ikke er noen automatikk i at publikums bruk mot betaling vil avskjære retten til kompensasjon. Dette må bero på en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle hvor følgende momenter vil være sentrale:

  • Formålet med bygging av anlegget (folkehelseperspektivet)
  • Finansering av anlegget (kommunal finansiering, spillemidler, publikumsbetaling mv)
  • Hvor omfattende publikumsbetalende bruk utgjør i forhold til øvrig bruk

Er anlegget spillemiddelfinansiert, betalende publikums bruk er begrenset i forhold til den totale bruken og vederlaget er begrenset, så mener departementet som utgangspunkt at aktiviteten ikke rammes av konkurransebestemmelsen.

Det angis ikke noe konkret om hva som skal forstås med begrenset bruk utover å vise til EU-kommisjonens utkast til retningslinjer om bruk som gjelder brukerbetaling. Det er i utkastet angitt en grense på 20 % av anleggets totale kapasitet.

Departementet sier heller ikke noe konkret om nivået på vederlaget.

Hvordan skal kommunene forholde seg til denne uttalelsen?

Mange kommuner har i forbindelse med bygging av svømmeanlegg hatt dialog med skatteetaten enten i forkant av bygging eller i etterkant gjennom en etterfølgende kontroll. Vår erfaring er at skatteetaten uten unntak har lagt til grunn at man ikke kan kreve kompensasjon for bruk som gjelder betalende publikum.

Vår anbefaling er at kommuner som har fått avskåret retten til kompensasjon i disse tilfellene bør ta kontakt med skatteetaten for en nærmere vurdering av om det kan være grunnlag for endring. Eventuell endring må å så fall skje ved at skatteetaten endrer en tidligere skattefastsettelse etter bestemmelsene i skatteforvaltningsloven.  Merverdiavgiftskompensasjonsloven åpner ikke for egenretting til gunst med tilbakevirkende kraft.

Få aktuelle nyheter innen personal, regnskap, økonomi og personvern. Følg Sticos på FacebookLinkedIn og meld deg på vårt nyhetsbrev

 

Hold deg oppdatert på relevant fagstoff

Våre nyhetsbrev inneholder aktueltsaker, produktinformasjon, invitasjoner til relevante kurs, seminarer og frokostmøter, samt gode råd og tips.